Sinne og takknemlighet etter beklagelse

I slutten av april sendte Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn brev til de som var elever ved DELKs barne- og ungdomsskoler i tidsrommet fra 1955-1990.

Der beklager de at kristendomsfaget for noen ble forbundet med å mislykkes, gjensitting og straff. «Mobbing, både fra lærere og medelever, har skapt varige sår,» stod det i brevet.

I ettertid har nærmere 100 personer gitt tilbakemelding. De fleste via e-post, noen også per telefon.

Takker

Flertallet av de som skriver uttrykker at de er entydig glade for brevet. De takker kirkesamfunnet for at de nå tar et oppgjør med denne mørke siden av sin historie i skole og kirke.

– De fleste beretter om vanskelige og tunge, smertefulle opplevelser som gjør veldig sterkt inntrykk. De handler om følelsen av å tape på skolen og av å mislykkes fordi de ikke greide å lære så mye utenat. Fordi at det å ikke kunne kristendomsleksen ble forbundet med en eller annen form for straff. Andre forteller om frykt og angst for fortapelsen. Noen har levd med en helvetesangst som har preget dem hele livet. Det er bare veldig tragisk. Noen brev forteller om en opplevelse av utenforskap. Det var mye de ikke fikk lov til å være med på, som venner fikk lov til.

«Ingen er tjent med at disse mørke sidene ved DELKs nære historie tildekkes, omskrives eller forties», heter det i unnskyldningsbrevet som ble sendt ut til tidligere elever ved frikirkens skoler.Posted by Dagen on Wednesday, May 2, 2018

Rolf Ekenes, tilsynsmann i DELK, tror at kanskje flere enn halvparten av de som har svart deler en fortelling.

– Noen er ganske lange, mens andre er kortere og enklere, sier han.

Bitterhet og sinne

I brevene ser han mye bitterhet og sinne, men også takknemlighet. Flere roser skolen og lærerne og synes de hadde det fint.

– Men at så mange forteller rystende og sterke historier, gjør inntrykk. Det var kanskje flere enn vi trodde, sier han.

Mange av de som skriver er ikke kristne lenger. Det synes Ekenes gjør dette ekstra vondt.

– At de brøt med kirken og miljøet er forståelig. At Gudsrelasjonen også ble ødelagt, smerter dypt, sier han.

Sterke kritikere

Han tror fortsatt at flere vil svare. Det har vært mye oppmerksomhet rundt brevet fra DELK i flere store aviser. Tønsberg Blad, som dekker DELKs kjerneområde, har skrevet mye om saken og har sluppet til sterke kritikere i flere førstesideoppslag og reportasjer.

I tillegg har de invitert tidligere elever til å dele sine fortellinger fra Granly skole, som ligger i Tønsberg. Blant dem som har svart avisen, har de fleste gode erfaringer fra skoleårene på 60-, 70- og 80-tallet.

– Var det overraskende?

– Egentlig ikke, fordi avisen maler med bred pensel i flere oppslag hvor ille mange har hatt det, og som også var riktig. Men mange reagerer på at bare halve sannheten kommer fram og får lyst til å fortelle sin versjon.

Tilsynsmannen legger ikke skjul på at den negative oppmerksomheten rundt DELK har vært en belastning.

– Men det har vært sterk støtte fra alle kanter på at vi har sendt brevet, sier han.

Ripper opp

En av dem som har reagert negativt på brevet er Thomas Johannessen, tidligere elev. I et intervju med Tønsbergs blad sier han at å få brevet både er bra og dumt.

«Det ripper opp i masse drit. Samtidig har det gitt meg svar. Jeg skjønner hvorfor jeg følte meg på utsiden og at det jeg har slitt med kommer derfra. Men jeg vil ikke ha noe kontakt med dem, eventuelle møter og samtaler er jo innenfor deres regi selv om det holdes på for eksempel Modum Bad. Og så setter jeg litt spørsmålstegn med unnskyldningen i og med at menigheten holder fast ved mye av det de forfektet den gang. Som evig fortapelse, og en negativ holdning mot homofili og kvinner i ledelsen,» sier han.

Thorvald T. Abrahamsen, også han tidligere elev, skriver i et innlegg i Tønsbergs blad at han har tenkt på DELK hver dag etter at brevet kom. «Selv etter 30 år kan de altså trenge inn i mitt privatliv og mitt hode. Det handler dypest sett om utøvelse av makt og kontroll,» skriver han.

Samtaleteam

I svarene som DELK har fått går det fram at mange ønsker å bli fulgt opp med samtaler.

– De fleste ønsker bare å dele og å si hvordan det var. De takker for at vi sier at det som skjedde ikke var deres feil og at vi beklager det på det sterkeste, sier Ekenes.

Det er organisert samtaleteam i alle DELKs menigheter for å kunne ta imot de som ønsker samtale. Det består av tre personer, der den ene er prest.

– Det er viktig at minst en av de to andre er en kvinne. Vi ønsker at de berørte skal møte kloke og modne personer med evne til å lytte og kanskje gå et stykke av veien sammen med den det gjelder, sier Ekenes.

Gransket

9. mai skrev Vårt Land at Stiftelsen Rettferd for taperne krever at DELK-skoler blir uavhengig gransket. I avisen må Ekenes svare på hvorfor de ikke skrev noe om erstatning i brevet som ble sendt ut.

Avisen har regnet ut at dersom hundre av de 2.300 ber om å få det laveste beløpet som vanligvis gis til rettsvederlag - 70.000 kroner, må DELK ut med sju millioner kroner.

Til Dagen sier Ekenes at de ikke har fått noe krav om erstatning.

– Juridisk er disse sakene også foreldet. Men dersom et slikt spørsmål kommer, vil vi selvfølgelig ta det opp til drøfting.