Sissel Gran mener eldre undervurderes: – Eldrebølgen er en bølge av frigjort energi

Sissel Gran er 68 år gammel, men har en vital 40-åring som romsterer på innsiden. Hun er terapeut og spesialist i klinisk psykologi og er mye brukt som foredragsholder og spaltist.

Gran har skrevet mange bøker, men har sjelden fått så mye respons som etter at hun ga ut boka «Inni er vi alltid unge». Der belyser hun ulike sider ved det å bli eldre.

Dette intervjuet danner opptakt til en ny serie i Dagen som handler om det å bli eldre.

– Tok meg på senga

– Jeg hadde ikke sett for meg at det var så stor interesse for dette temaet. Det tok meg på senga, rett og slett. Kanskje er det fordi vi snakker om en stor gruppe på over 60 år som er i ferd med å tenke over livet. Inni kjenner de seg litt uforanderlige. Kontrasten mellom det de ser i speilet og sitt indre selv, er stor.

Gran opplever for sin egen del at hun har kommet i «den tredje alder», en betegnelse for aldersgruppen 65 til 80.

De siste årene har psykologen lest aviser og sett på tv med et nytt blikk. Der etterlyser hun flere eldre.

– Man kan få inntrykk av at deres meninger og erfaringer ikke anses som relevante lenger. I stedet er det mye fokus på ungdommene. For ikke å snakke om 40-åringene. Hvis menn over 55 uttaler seg om kontroversielle ting, får de ofte beskjed om å holde kjeft.

Eldrebølgen

I dag er 45.000 mennesker over 90 år gamle, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå. Tallet kan bli fire ganger så høyt i 2060. Allerede om 15 år er det trolig flere som er over 65 år enn under 20 år i Norge, ifølge SSB.

«Eldrebølgen» har blitt et innarbeidet begrep og brukes ofte for å beskrive at det blir stadig flere alderspensjonister i Norge.

Selv leter Gran etter et mer passende ord for å beskrive de over 60.

– Kanskje burde vi heller tenke at bølgen av eldre mennesker er en bølge av frigjort energi. De behøver ikke å løpe i hamsterhjulet på jobben, men kan bruke sin kunnskap og sine interesser til beste for andre. Det undervurderes fullstendig, mener hun.

Gran etterlyser en eldregeneral som kan banke i bordet på de eldres vegne, og politikere som ser dem som betydningsfulle.

– Er vi heldige, blir vi eldre. Det kommer til å bli en felles erfaring for dem som er 40 og 50 år i dag. Personlig synes jeg det er ille at ikke eldre blir mer tilgodesett med psykisk helsevern. Mange har mistet nær familie og har opplevd tøffe ting. Hvorfor opprettes det ikke helsestasjoner for eldre, og hvorfor gir vi dem ikke dropin-timer?

– Ikke prioritert

Elisabeth Tufte Sand er psykologspesialist og har eldrepsykologi som spesialområdet. Ved årsskiftet avviklet hun en privatpraksis der hun tok imot mennesker som var 65 år og eldre. Hennes erfaring er at eldre ikke er en prioritert gruppe når fellesskapets goder skal fordeles.

Ifølge psykologen er eldre mer utsatt for psykiske lidelser enn yngre mennesker.

– Det er en del objektive fakta knyttet til det å bli eldre. Det er større risiko for å få en god del sykdommer som er knyttet til alder. Demens er en av dem, og der er alder risikofaktor nummer en. Vi vet også at smerter over tid øker sannsynligheten for depresjon, ­sier hun.

Som en følge av endret helsetilstand, tvinges en del eldre til å gjøre endringer som påvirker livskvaliteten og selvbildet. De må bytte bolig, akseptere å ta imot hjelp og kanskje til og med flytte på sykehjem. Eldre har også opplevd mange flere tap enn yngre mennesker.

– Mange av dem jeg har snakket med er enker og enkemenn. Denne sorgen kan være tung å bære. Også venner og bekjente faller fra. En jeg snakket med hadde vært i sju bisettelser i løpet av seks uker.

Eksistensielle spørsmål

Som psykolog erfarer hun at mange er opptatt av eksistensielle spørsmål i den siste fasen av livet.

– Noen av dem har tanker om ting de burde gjort annerledes og som de angrer på eller gruer seg til. Noen tenker en del på døden, utdyper hun.

Sand sier at man regner med at depresjon hos eldre er underdiagnostisert og at det er en utbredt holdning at «det er greit».

– De kan se triste ut, men så er de jo gamle da. Man har mer toleranse for at eldre fremstår som mer deprimerte. Dermed står de i fare for ikke å få den helsehjelpen som kunne hjulpet dem.

– Er psykisk lidelse mer tabu blant eldre mennesker enn blant yngre?

– Der tror jeg det har skjedd en markant endring de siste årene siden jeg begynte på midten av 90-tallet. Flere eldre søker hjelp, blant annet fordi de via mediene har oppfattet at det er mulig å få hjelp. Tidligere tenkte man at man ikke ville være til bry og ta plassen fra noen som trengte den bedre. I dag opplever jeg at eldre har blitt mer oppsøkende og har mer kompetanse. Nettopp derfor er det beklagelig at eldre ikke gis hjelp hvis de ønsker det, sier Sand.

Et satsingsområde

Ifølge statssekretær Inger Klippen i Helse- og omsorgsdepartementet er psykisk helse et satsingsområde for regjeringen.

– Og vi har ingen øvre aldersgrense for denne satsningen, legger hun til.

Ett av tiltakene fra regjeringen er at alle kommuner i Norge skal ha psykologkompetanse. Så langt har ni av ti fått dette på plass.

– Med psykologer i kommunene kan vi gi flere tilbud der de bor. Økt tilgjengelighet vil bety mye for eldre som trenger behandling og oppfølging. Vi jobber også for at flere kommuner skal etablerer lavterskel behandlingstilbud til innbygger som trenger rask psykisk helsehjelp, uansett alder, legger han til.

Møter opp i horder

Sissel Gran jobber fortsatt 100 prosent. Selv om hun har færre klienter, fylles tiden med blant annet skriving, foredrag og podkast. Det siste året har hun besøkt mange senioruniversitet for å snakke om boka som kom ut i fjor.

– Det som slår meg, er hvor interesserte de er. De møter opp i horder for å høre om alt mulig rart; om fisk og fugl og hekling og bøker. Det er en veldig bredde i tematikken, og de er interesserte i alt. Den svære gjengen jeg møter er fristilte og kan drive med lystopplevelser, lystlesing og lystforedrag. De trenger ikke å snevre inn interessefeltet fordi de jobber med IT og helse.

Etter å ha studert eldre mennesker det siste året, har Gran lagt merke til at eldre og gamle snakker med ukjente i køen inn til forelesningssalen, og de ler mye.

– De er ikke vokst opp med hodet sitt inn i en skjerm, men er lært opp til å forholde seg direkte til andre mennesker, konstaterer hun.

– Hva er grunnlaget for en god alderdom?

– Jeg tenker at god helse er vidunderlig, men at det ikke er en forutsetning for å ha det godt. En god alderdom handler om å være opptatt av noe annet enn deg selv; av andre mennesker, verdens tilstand og det som skjer rundt oss, sier hun.

Vi gjør oppmerksom på at intervjueter gjort før de inngripende tiltakene mot koronaviruset ble iverksatt.