Sist gang samlet de 1.800. Arthur Robertsen håper «den ene» kommer i helgen
Evangelisten har fått mange invitasjoner til å tale ulike steder, men har takket nei. – Det er Vigeland som ligger på mitt hjerte, sier han.
Storsamlingene på Vigeland har hatt en pause i sommer, men denne helgen blir det nye «vekkelsesmøter».
25. juni deltok rundt 1.800 i Lindesneshallen som rommer 1.400 mennesker. De resterende fikk komme inn, men måtte følge med på skjerm fra et tilstøtende lokale.
Dugnad
Dagen var til stede 23. og 24. juni og møtte også dugnadsgjengen som forvandlet idrettshallen til møtehall. De startet tidlig på ettermiddagen torsdag og var ikke ferdige før et godt stykke ut på kvelden.
To timer etter at de var ferdige søndag var alt rigget ned og hallen klargjort.
– Helt rått. Det viser at mange vil bidra, sier Robertsen.
Ett unntak
Jan Robertsen, bror til Arthur, er med i forsangerteamet. I sommer var han invitert til Oase. Der ble han spurt om hva som hadde gjort mest inntrykk på ham under møtene på Vigeland. Robertsen trakk da fram en kvinne han så som lå og vasket toalettene klokka 23.30 på kvelden. Synet av henne og alle som stiller opp, berørte ham sterkt, fortalte ham.
Selv gjorde Arthur Robertsen ett unntak da han takket ja til en invitasjon fra Evangeliesenterets stevne på Østerbo ved Halden i sommer.
– Evangeliesenteret og det arbeidet de gjør har ligget meg på hjertet siden jeg var guttunge. Det gjør sterkt inntrykk å høre hva Jesus har gjort i livet til gutter og jenter som har hatt utfordringer, og det er trosstyrkende å se at Jesus møter mennesker i dag.
Han berømmer dem for at de ser den ene og «bøyer seg ned».
Hver kveld denne helgen kan de fremmøtte høre vitnesbyrd fra noen av dem han møtte på Østerbo i sommer. De er spesielt invitert.
– Tar med seg «brannen»
– Hvordan har disse møtene satt sitt preg på Vigeland og folk som bor der?
– Folk snakker om dem på frisørsalongen, på legekontoret, hos fysioterapeuten og så videre. Vi ser at flere har blitt forandret og forvandlet, og hele familier har blitt berørt. Vi erfarer også at folk tar med seg «brannen» videre til sine menigheter.
Evangelisten sammenligner det med en lyngbrann, hvor det brenner i røttene.
– Det kan ta fyr der. Plutselig dukker brannen opp et annet sted, sier han.
Torsdagsmøter i hele sommer
Flere ting tyder på at nettopp det skjer på Høgtun bedehus på Vegårdshei i Agder fylke.
Ole Ingvald Smeland, som er med i styret, forteller til Dagen at de egentlig var ferdige med møtene før sommeren, men at en i styret ble minnet om at de skulle fortsette.
Fra å være rundt 20 fremmøtte, opplever de nå at det kan komme rundt 40. På et møte var det så mange som 80. Folk reiser fra nærliggende områder for å få med seg det som skjer.
– Det har vært veldig oppmuntrende, og alt har lagt seg til rette. Vi hadde en tanke om at vi ikke skulle lage så mye program, men å lage en åpning for at Gud kan virke der, sier han.
«Der er du»
På et møte for 14 dager siden var det en som besøkte forsamlingen som kjente sterkt på at han skulle oppsøke en hytte i nærheten. Han visste hvor den lå, men visste ikke hvem som eide den.
– Da han kom frem, ble han møtt av en i døren som sa: «Der er du».
Dagen har vært i kontakt med mannen som har bekreftet historien, men han ønsker ikke stå fram med navn.
– Han var tydeligvis ventet. Etter det jeg har hørt fikk han be til frelse med mannen. Et par i hans nærmeste familie skal også ha tatt imot Jesus, forteller Svein Teistedal som har forkynt på flere av møtene.
Han sier at det skjer sterke ting i møtene. Noen skal ha blitt kristne, og noen skal ha blitt helbredet. Og nå begynner også de unge å dukke opp.
–Selv snakket jeg med ei som var blitt helbredet fra en alvorlig sykdom. Hun fortalte at hun hadde vært hos legen og var blitt friskmeldt.
Bønn og lengsel
Teistedal og kona har også vært i Brønnøysund og i Mosjøen og vitnet om det som skjer på Vigeland.
– Ofte blir det et sterkt gudsnærvær, og folk gråter. Det kan virke som at Gud griper inn over alt hvor noen deler fra Vigeland, så lenge det er bønn og lengsel etter å leve mer i kontakt med Jesus, sier han.
Teistedal forteller at de på Høgtun har bedt om vekkelse over lang tid. Noen i styret har også vært flere ganger på Vigeland.
– De har tatt med seg flammen derfra, sier han.
Ikke så glad i oppmerksomhet
Robertsen er takknemlig for at mennesker både blir frelst, helbredet og får møte Jesus. Selv var han et ukjent navn for de aller fleste før møtene startet. Nå kan han oppleve at fremmede kontakter ham på gaten.
– Jeg er ikke så glad i den oppmerksomheten, men jeg bruker det som en anledning til å peke på Jesus. «Jeg er ingenting», sier jeg.
– Forrige gang dukket det opp rundt 1.800 mennesker på det siste møtet. Forventer dere like mange denne gangen?
– Det vet vi ikke. Personlig håper jeg bare at den ene kommer som trenger å høre evangeliet. Jeg er ikke så opptatt av hvor mange vi blir. De som kommer, de kommer. Så tar vi helg for helg.
– Blir det flere møtehelger?
– Det vet jeg ikke. Vi tar en evaluering etter hver helg der vi oppsummerer. Så tar vi en bestemmelse om hva vi gjør videre.
– Forventningene har ikke blitt mindre
Geir Norum, styremedlem i Vigeland bedehus, har forventning til helgen.
– Den har ikke blitt mindre enn tidligere, sier han.
Norum tror mange tar turen til møtene på Vigeland også denne helgen.
Møtene har også generert et stort økonomisk overskudd som gis videre til ulike prosjekter og organisasjoner - også lokalt.
800.000
Så langt har de gitt vekk 800.000 kroner.
– Hvilke tilbakemeldinger får dere fra de som får penger fra dere?
– De blir nokså overveldet over den støtten de får. Pengene gir dem mulighet til å realisere prosjekter og planer.
Norum synes det har vært fint å kunne gi til lokale aktører, som Frivillighetssentralen på Vigeland og Barnas stasjon i Mandal.
– Det er en velsignelse å kunne gi, så tusen takk til alle som har bidratt, sier han.