Siste dag i sjefsstolen: – Jeg har hatt kolossalt mange forbedere

15. mai i fjor kom nyheten om at Øyvind Åsland gikk av som generalsekretær på få dagers varsel i NLM.

Få dager senere var Birger Helland på plass som fungerende toppleder. Det skjedde etter lang tids uro i organisasjonen og varsler mot blant annet ledelsen.

– Når «misjonen» krever

– Når misjonen krever noe av meg, vil jeg stille opp, sa Helland til nlm.no i fjor.

Han visste at det kunne ta tid før en ny generalsekretær var på plass, men 72-åringen satte pensjonisttilværelsen på vent og innledet en pendlertilværelse mellom Oslo og Rogaland som har vart i drøyt ett år.

Siste formelle arbeidsdag er 31.mai. Fredag blir det velkomst for den nye generalsekretæren og avskjed med «den gamle» på Misjonssambandets hovedkontor i Oslo.

Like før generalforsamlingen

– Hvordan vil du oppsummere året som har gått?

– Jeg kom inn i organisasjonen like før generalforsamlingen, så fokuset de første månedene var stort sett på strategi, handlingsplaner og struktur. I ettertid har mye av min daglige virksomhet bestått i å implementere og gjennomføre tiltak som generalforsamlingen gjorde. Det har vært interessant, og det har vært gjort et veldig godt arbeid av alle medarbeidere.

Indre og ytre spenninger

Helland legger ikke skjul på at det har vært et krevende år.

– Varslingssakene bidro til spenninger utad i det offentlige rom, men det var også spenninger innad i hovedstyret. I tillegg var det spenninger mellom hovedstyret og administrasjonen i forbindelse med Øyvinds avgang, sier han.

Helland forteller at han visste om alt dette, men at han ikke kjente mange detaljer.

– Å komme inn i en organisasjon med så sterke spenninger, ville vært krevende for hvem som helst, tror han.

Han legger til at det tar tid å gjenvinne nødvendig tillit både innad og utad, men opplever at de har samarbeidet godt i administrasjonen og med hovedstyret.

– Krefter til hver enkelt dag

Han tror mange satt med en del spørsmål da han begynte. Det var mange år siden han hadde arbeidet ved hovedkontoret, og mye hadde forandret seg når det gjaldt administrative og interne rutiner. Og hvordan ville den fungerende generalsekretæren håndtere sakene som var oppe til debatt?

– Jeg har utvilsomt kjent på spenningene, men jeg opplever at jeg ble tatt godt imot. De har båret over med en gammel mann, sier han.

– Ble du sliten av det?

– Absolutt, men jeg har fått krefter til hver enkelt dag. Jeg har hatt kolossalt mange forbedere som har omsluttet meg med mye omtanke. Det har betydd veldig mye. I tillegg har jeg fått mange tilbakemeldinger fra misjonsvenner i ulike fløyer som har oppmuntret meg.

Gode dialogmøter

Noe av det Helland er mest fornøyd med, er gode dialogmøter med varslere. Det har vært gjort et stort oppfølgingsarbeid internt, og han har møtt mange av dem. Han setter pris på at de har fått jobbe i det stille – uten mye oppmerksomhet fra media.

– Jeg håper vi kan lære noe av det med tanke på fortsettelsen. Det er utvilsomt mye bedre å arbeide med disse vanskelige sakene i dialog med de det gjelder, sier han.

Da han tiltrådte som generalsekretær, uttalte han til Vårt Land at han ikke hadde mer kjennskap til varslingssakene enn det som var kommet fram i media.

– Krevende å håndtere

– Hvordan har det vært å få innsikt i varslernes historie?

– I en så stor organisasjonen som NLM vil det alltid være krevende personalsaker og andre saker som berører mange. Det særegne var at det var mange saker samtidig som først og fremst var rettet mot organisasjonens øverste ledelse. Det har vært krevende å håndtere, for vi snakker jo om medarbeidere på begge sider av konflikten. Men jeg synes at vi har greid å snakke tillitsfullt og troverdig sammen.

Helland forteller at han har lagt vekt på å møte parter som har vært berørt med et mål om at de skulle oppleve at de ble møtt.

– Det har vært et behov for å høre deres opplevelse og se på svaret fra blant annet varslingsutvalget.

Ifølge Helland har de ikke fått «landet» alle sakene ennå, men han har et godt håp om at mange skal være avsluttet før sommeren.

– En forkynnende misjonsbevegelse

– Du kom inn som leder i en organisasjon med stor uro. Opplever du at noe av den uroen har stilnet, eller er det bare medieoppslagene som har stilnet?

– Min opplevelse er at det har stilnet internt også. Jeg har ikke fått reist så mye som stillingen krever, men jeg opplever at det har vært relativt rolig rundt omkring i organisasjonen. Samtidig venter noen på avklaring av sine saker.

Holde fast på Guds Ord

– Hva tenker du er de største utfordringene som NLM står overfor i tiden som kommer?

– Vi har vært og må fortsatt være en forkynnende misjonsbevegelse som holder fast på Guds Ord. Vi vet at det å holde fast på Ordet er krevende i vår tid. Det møter vi også i NLM.

– I tillegg trenger vi å be Herren om å reise opp nye forkynnere og misjonærer i Norge og i andre land. I dette trenger vi å stå sammen og be fram nye vitner og nye nådegaver. Dette opptar meg, sier han.

Helland peker også på skolearbeidet som en viktig arena for NLM, både med tanke på evangelisering og rekruttering. Nå er rammebetingelsene i ferd med å endres, men den kommende pensjonisten mener organisasjonen fortsatt må ha fokus på å etablere og drive friskoler.

– Det vil bli en veldig viktig arbeidsarena for misjonen i tiden fremover, sier han.

Kjenner på takknemlighet

7. februar i år ble det kjent at et enstemmig hovedstyre hadde kalt Gunnar Bråthen, prost i Den norske kirke, til stillingen som generalsekretær i Misjonssambandet. Det tror Helland var et klokt valg.

– Jeg er glad for å gi videre ansvaret til Bråthen, sier han.

Selv om det har vært et slitsomt år, kjenner han først og fremst på takknemlighet. Men nå ser han fram til en tilværelse som pensjonist.

Før han fikk spørsmål om å gå inn som fungerende generalsekretær i fjor, hadde han ansvar for Misjonssambandets eiendomsselskap i Stavanger. I tillegg reiste han en del som forkynner.

– Jeg jobbet tilnærmet hundre prosent før jeg begynte i fjor, men nå skal jeg trappe ned, sier han.

Han ser fram til å lese mye og håper at han fortsatt kan forkynne i nærområdet. I tillegg har han kone og ti barnebarn som han ser fram til å tilbringe mer tid sammen med.

– Kona mi har vært tålmodig dette året, sier han.