Siste håp foran kirkens murer
På flukt fra opprørsgrupper finner flyktninger i Den sentralafrikanske republikk et trygt tilholdssted på gårdsplassen til den katolske kirken i hovedstaden Bangui. For mange er et kokekar og et bambusteppe alt de har igjen.
Den sentralafrikanske republikk trues med å rives i filler innenfra. Religiøse spenninger, hevnangrep, kristne selvforsvarsmilitser og rebellgrupper, de fleste av dem muslimer, er blant ingrediensene i en av Afrikas mest brutale konflikter i 2013.
Nå forsøker religiøse ledere i Den sentralafrikanske republikk å bidra med fredsmegling i en konflikt som har kostet mange tusen personer livet og tvunget flere hundre tusen mennesker til å forlate sine hjem.
Annonse
Kristne drapsmenn
I en sidegate i republikkens hovedstad, Bangui, løftes lik svøpt i hvit plast av en lastebil. Tause bærer mennene som har samlet seg i den trange gaten, kroppene inn i moskeen. På gulvet der inne ligger flere kropper på rad i påvente av å bli begravet.
- De er alle offer for anti-balaka, den kristne militsen, sier moskeens vaktmester, Mohamat Nourou.
De siste ukene har pårørende kommet med sine døde til moskeen nesten hver dag. Ofrene er ofte blitt utsatt for brutal vold.
- Noen har fått hodet hugd av. Andre har ingen ører, armer eller og føtter. På noen er magen sprettet opp når gjerningsmannen har kjørt macheten rett igjennom kroppen deres, sier Mohamat Nourou.
Han sukker.
- Séléka-opprørerne angriper kristne, og kristne selvforsvarsgrupper hevner seg og angriper opprørere og muslimer, forklarer vaktmesteren og har dermed oppsummert konflikten med en setning.
Séléka er navnet på de muslimske opprørsgruppene.
Annonse
Frykt for folkemord
Med et fast grep svinger den unge gutten slegga over hodet. Sementen flyr i det metallet treffer moské-veggen. Ved siden av ham løfter en annen av de unge mennene en koran over hodet. Små, gule papirlapper spres med vinden når han river ut sidene.
Voksende motsetninger mellom kristne og muslimer har de siste ukene ført til voldsomme sammenstøt i hovedstaden. Mange tusen har mistet livet og over 200.000 personer er blitt tvunget til å forlate hjemmene sine.
FN har uttrykt sterk bekymring over situasjonen i landet. Frankrike har sagt at de frykter et folkemord i landet om det ikke gjøres noe, og de har nå sendt soldater til landet for å roe situasjonen
Måtte se mann og barn bli drept
- I en halvferdig kirke på den katolske misjonens område sover 10.000 mennesker hver natt. Noen på flettede plastmatter. Se fleste rett på bakken, forteller Banguis erkebiskop Dieudonne Nzapalainga.
- Deres muslimske naboer har vendt seg imot dem. Nå tør de ikke å vende tilbake.
Da opprørerne angrep, tok Lucienne Horonfei sine fire barn og flyktet til karmelitterklosteret, det eneste stedet hun følte seg trygg.
Annonse
- Mennene som sparket inn døra og trengte seg inn i huset, anklaget meg før å ha skjult anti-balaka-medlemmer. Jeg forsikret dem om at jeg ikke skjulte noen, men de trodde meg ikke. Mennene snakket «muslimsk», sier hun.
- De var arabere, utlendinger.
De tvang henne til å se på mens de først drepte hennes mann, deretter de to eldste sønnene hennes som var 17 og 15 år gamle.
- De skar halsen over på min mann med en machete. Så tvang de barna til å legge seg ned på magen på bakken før de skar dem med machetene.
Slepte ut kvinner og barn
Ved siden av delvis ligger og delvis sitter Gabin Nambeba.
- Klokka fire om morgenen hørte vi de første skuddene. Først trodde vi det var anti-balaka som skjøt. Senere forsto vi at det var Seleka. Jeg så dem skyte i hjel tre menn som forsøkte å flykte. De fortsatte inn i husene og slepte ut kvinner og barn som gjemte seg der inne. De tvang dem til å legge seg ned på bakken, og så skjøt de også dem i hjel. Kroppene ble kastet ned i en latrine.
Gabin Nambeba og hans familie er bare noen av de flere hundre ofrene for de siste månedenes angrep i Bangui som har lykkes med å unnfly døden. På to dager ble over 1000 personer drept i hovedstaden, ifølge menneskerettighetsorganisasjoner.
Annonse
Skulle utrydde muslimer
I en seng på barnesykehuset ligger Nafissa Haira (11). Hode henne og armene er dekket med bandasjer. Hun kommer fra en by 100 kilometer øst for Bangui. De fleste innbyggerne der tilhører pheul-folket som er muslimske nomader.
- Mennene som angrep, sa at de skulle utrydde alle muslimer, sier Nafissa Haira.
I enkelte av boligområdene er muslimene i majoritet, men de utgjør bare 15 prosent av befolkningen i landet. Mange bor i den nordøstre delen av landet, en utilgjengelig og neglisjert region dit regjeringens lange arm sjelden rekker. Det var her Séléka, en løst sammensatt allianse av ulike opprørsgrupper - mange av dem muslimer - ble dannet for ganske nøyaktig ett år siden.
- Her finnes det nesten ingen veier, og få skoler og sykehus. Befolkningen er glemt av myndighetene i Bangui. Muslimene, som er i flertall i visse byer, undertrykkes, sier general Abdel Kader Khalil.
Da Séléka brente og plyndret seg sørover mot hovedstaden, ledet han troppene. Hele byer ble jevnet med jorden der opprørerne dro fram. I mars nådde de fram til Bangui. Noen dager senere ble opprørslederen Michel Djotodia landets første muslimske statssjef da han utropte seg selv som president. Han oppløste snart Séléka som i stedet for å legge ned våpnene, fortsatte å plyndre og voldta. Den kristne majoriteten ble hardt rammet av opprørernes herjinger. For å forsvare seg dannet de selvforsvarsmilitser, anti-balaka - eller «anti-machete», som det betyr på stammespråket sango.
Religionskonflikt
- Angrepene bygget opp under motsetningene mellom kristne og muslimer, sier imam Oumar Kobine Layama.
Annonse
Mange Séléka-medlemmer ses på som utlendinger av befolkningen i sør der de fleste er kristne. Noen opprørere kommer da også fra nabolandene Tchad og Sudan - og rykter sier at noen av dem tilhører den militante muslimske gruppen Janjaweed som har tatt livet av mange tusen mennesker i Darfur-provinsen i Sudan.
- De er ikke sentralafrikanere. Jeg vil at de skal la oss være i fred, sier korporal Douze «Tolv volt» Puissance, en av anti-balakaenes ledere.
I den ene hånden har han en machete, i den andre en håndgranat. Et slitt lærbelte med amuletter som skal beskytte mot fiendens kuler, går over brystkassa hans.
- Séléka vil forvandle landet til en sharia-stat, påstår han.
Hat og hevn
Når kristne og muslimer settes opp mot hverandre, handler det mer om hevn for noe den ene gruppen har gjort mot den andre og motsatt, mener imam Oumar Kobine Layama.
- Denne dype splittelsen mellom kristne og muslimer har vi aldri opplevd tidligere. Jeg vil stoppe denne krigen mellom mennesker som har levd sammen, har giftet seg med hverandre og fått barn sammen og som har gått både i moskeen og kirka før det er for sent, sier imamen.
DAGEN
