Situasjonen i Ukraina fører til større behov for bibler

– Antallet bibler vi deler ut bare øker og øker. Vi opplever at folk som ikke tidligere har tenkt på tro og de evige verdier nå plutselig har begynt å gjøre dette. Vi ser at flere og flere ønsker seg Bibelen, forteller Anatoliy Raychenets, assisterende generalsekretær i Det ukrainske bibelselskap.

Vi møter ham som gjest på et webinar i regi av Det Norske Bibelselskap i forbindelse med at Ukraina er temaland for arrangementet Bibeldagen 2022 som går av stabelen 12.-13. februar.

Ukraina, som er Europas nest største land, har vært rammet hardt av korona-pandemien. I november hadde landet rundt 1000 korona-dødsfall hvert døgn, og selv om fjerde bølge er med den mildere omikron-varianten, er det fortsatt rundt 200 som dør hver dag.

I tillegg står Ukraina, som også er et av Europas fattigste land, midt i en svært betent konflikt med Russland og frykten for krig er overhengende.

Ikke siden Russland annekterte Krim-halvøya i 2014, og russiskstøttede separatiststyrker samme år tok kontroll over regionene Donetsk og Luhansk, har konflikten mellom de to landene vært så betent som den er nå. Konflikten har også skapt storpolitiske spenninger mellom NATO, USA og Russland.

Misjonærer selger ved i Norge og hjelper fattige i Øst-Europa med samme trailer

– Flere kommer til tro

Usikre tider med frykt for både virus og krig ser ut til å ha vekket et åndelig behov hos mange ukrainere.

– Vi i bibelselskapet møter stadig ulike prester og pastorer, både fra de ortodokse, katolske og de evangeliske kirkene, som kommer innom for å hente bibler. De forteller at nå er det ikke bare på søndagene de opplever at flere og flere kommer til gudstjeneste, men også midt i uka på bibeltimer og bønnestunder, forteller Raychenets.

Han forteller at antallet bibler de hadde planlagt å dele ut i 2020 og 2021 kun rakk for 4-5 måneder.

– Vi ser mange opplever mye vondt i den situasjonen vi er i nå, men samtidig er det fint å se at nye mennesker kommer til tro og til kirkene.

Raychenets har flere ganger det siste året kontaktet bibelmisjonsleder Bernt G. Olsen i Det Norske Bibelselskap for å høre om det er mulig å få støtte til flere bibler.

Det Norske Bibelselskap var med å bygge opp bibelselskapet i Ukraina etter jernteppets fall og har samarbeidet tett med organisasjonen siden.

Kirkene har størst tillit

Ukraina har et rikt mangfold av kirkesamfunn med ulike ortodokse, katolske og evangelikale kirker. Bibelselskapets bibler blir med ulike tilpasninger brukt av de fleste.

Bibelselskapet i Ukraina har også for tiden det administrative ansvaret for samarbeidsorganet for kirker og religiøse organisasjoner i landet. I tillegg til de kristne er også muslimske og jødiske trossamfunn med her. Dette er landets største ikke-statlige forening.

– Den har spilt en viktig rolle også i disse dager. Vi fikk for eksempel en telefon fra forsvarsministeren om vi kunne skrive en henvendelse til alle ukrainere, fordi forskning han satt på viste at kirkene er de som har størst tillit i befolkningen, sier Raychenets.

Han forteller at alle medlemmene må være enige om formuleringene i det de sender ut.

– Det medfører en del arbeid. Nå har vi nettopp skrevet ferdig et skriv til hele det ukrainske folk om at de ikke må få panikk, sier han.

Halvard deler ut mat og klær i krigsherjede Øst-Ukraina

Populær barnebibel

Sovjettiden har satt sine spor i Ukraina og mange har vokst opp uten noen kjennskap til kristendommen, verken hjemme eller på skolen. Derfor er barnebibler, som gir en innførende kjennskap til bibelfortellingene et viktig redskap i Bibelselskapets arbeid, også for voksne som er nye bibel-lesere.

Raychenets forteller at «Den blå barnebibelen», som Det Norske Bibelselskap har vært med å støtte i flere tiår, er svært ettertraktet i Ukraina, også blant soldatene ved frontlinjen.

– Noen soldater vil ha den selv og noen ønsker å sende den hjem til barna sine. En soldat ønsket seg to barnebibler slik at han kunne sende en hjem og lese bibelen sammen med barna over telefonen. En annen soldat sa til meg at det var den aller beste gaven han kunne sende hjem fra fronten, sier Raychenets.