Siv Jensen ber regjeringen avklare ytringsfrihetslinjen
I etterkant av halshuggingen av en historielærer i Paris, lurer Frp-leder Siv Jensen på hva regjeringen mener med å «stå sammen mot angrep på tankefrihet».
Fredag ble den franske historielæreren Samuel Paty halshugget på åpen gate av en tsjetsjensk 18-åring, som ropte «allahu akbar» (arabisk for Gud er stor) før drapet.
Paty hadde brukt Muhammed-karikaturer som en del av sin undervisning i ytringsfrihet, noe som hadde skapt misnøye.
– En av våre landsmenn ble drept i dag fordi han underviste om ytringsfrihet, friheten til å tro eller ikke tro, sa Frankrikes president Emanuel Macron, som var raskt ute med å omtale drapet som et islamistisk terrorangrep.
– Angrep på tankefrihet
I Norge reagerte både statsminister Erna Solberg (H) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide med denne Twitter-meldingen:
«Alvorlige og grusomme nyheter om terrorhandlingen i #Frankrike. Vi må stå sammen mot angrep på tankefrihet og opplysning. Mine tanker går til offerets nærmeste, kolleger og elever».
Dette reagerer Siv Jensen nå.
– Rett til å ytre seg kontroversielt
– Når mente regjeringen det var greit å erstatte den grunnlovsfestede ytringsfriheten med tankefrihet, og hva mener regjeringen med dette, spør partileder Siv Jensen (Frp) i et skriftlig spørsmål til regjeringen.
I sin begrunnelse for spørsmålet skriver hun:
– Så vidt jeg vet kan ingen ta fra oss muligheten til å tenke, men muligheten til å ytre seg står under sterkt press. Ytringsfrihet handler om å kunne ytre seg om kontroversielle temaer som noen misliker. En skal ikke måtte bøte med livet eller bli møtt med vold for å si det en mener.
Spørsmålet er stilt til utenriksminister Søreide, og hun har seks virkedager på å besvare spørsmålet.