Sju av ti europeere regner seg som kristne
En ny rapport utfordrer det dystre bildet av kirkens posisjon i Vest-Europa.
Tomme benkerader på søndagsmøter, falleferdige kirker og vigslede bedehus lagt ut på Finn.no. Det kan virke som det er nok av grunner til å frykte for fremtiden til europeisk kristendom.
En ny rapport skaper nyanser i det ellers dystre bildet av kirkens posisjon i Vest-Europa.
Annonse
På tross av utbredt sekularisering identifiserer fremdeles 71 prosent av den vesteuropeiske befolkningen seg som kristne.
Dette selv om kun 22 prosent oppgir at de besøker kirken månedlig.
Det fremgår av Pew-rapporten «Being Christian in Western Europe», som har intervjuet 24.599 respondenter fra 15 europeiske land, deriblant Norge.
Langsiktig perspektiv
Paul Bickley, leder for den politiske avdelingen i tenketanken Theos, opplever at tallene i rapporten gjenspeiler funn og trender fra deres egne forskningsrapporter.
Han vektlegger likevel at man må se religiøse trender i et langtidsperspektiv.
– Da blir det klart at gruppen som praktiserer religion og som har har en tydelig religiøs identitet, blir stadig mindre.
Undersøkelser Theos har gjort viser at det i 2001 var 72 prosent av europeere som identifiserte seg selv som kristne. I 2011 hadde andelen falt til 59 prosent.
Annonse
Ikke-praktiserende størst
Pew-undersøkelsen viser at 46 prosent av europeere er ikke-praktiserende kristne.
Denne trosgruppen er rundt dobbelt så stor som nest største gruppen: europeere uten religiøs tilhørighet. Disse utgjør 24 prosent av respondentene.
Europeere uten religiøs tilhørighet er en samlebetegnelse for ateister, agnostikere og «nones». «Nones» identifiserer seg hverken som ateister eller agnostikere.
Ifølge undersøkelsen har denne gruppen et i hovedsak negativt syn på religion. 78 prosent av ikke-troende europeere er negative til religion, 21 prosent er nøytrale og to prosent er positive.
Innvandringskritiske kristne
De ikke-praktiserende kristne er en gruppering med unike, politiske og sosiale verdier. Tidvis lener de seg mot «aktive kristne» i verdispørsmål og andre ganger mot dem uten religiøs tilhørighet.
De er ofte innvandringskritiske, men har liberale, sosiale verdier i spørsmål som abort og homofilt ekteskap.
Annonse
– En kristen identitet forblir en viktig, sosial markør i Vest-Europa, selv blant dem som ikke går i kirken, står det i studien.
«Guddommelig kraft»
Rundt halvparten av ikke-praktiserende kristne sier at de tror på en gud eller «guddommelig kraft», mens en fjerdedel tror på den bibelske Gud. Blant praktiserende kristne ligger andelen som tror på den bibelske Gud på to tredeler.
Kristne europeere og europeere uten religiøs tilknytning har samtidig en helt ulik oppfatning av egen kultur.
48 prosent av ikke-praktiserende kristne, mot 54 prosent av praktiserende kristne, mener at deres kultur er overlegen andres. Bare 25 prosent av dem uten religiøs tilknytning mener det samme.
Holdninger til minoriteter
Disse to gruppene skiller også lag i holdninger til muslimer og jøder.
Andelen kristne som ikke ville ønsket muslimer eller jøder velkommen i familien, er rundt tre ganger så stor blant ikke-praktiserende kristne enn blant europeere uten religiøs tilknytning.
Annonse
– Både kirkegjengere og ikke-praktiserende kristne uttrykker sterkere anti-immigrasjons- og minoritets-standpunkter enn andre grupper, står det i studien.
«Sanne» europeere
Studien siterer den franske islam-eksperten Oliver Roy som mener at kristendom har «falmet bort, og i stedet blitt en kulturell markør som skiller «sanne» europeere fra immigranter».
Det er ifølge studien mer sannsynlig at en katolikk vil ha et negativt syn på muslimer. Noe av dette forklares med geografi, siden den katolske kirke har langt større oppslutning i Sør-Europa enn i Nord-Europa. Forskjellene kommer tydeligst frem i Storbritannia og Tyskland, som har store grupperinger av både katolikker og protestanter.
Studien påpeker at dette ikke betyr at de fleste kristne er fiendtlige overfor muslimer, og legger til at kirker har hjulpet til med å huse og hjelpe immigranter.
