OMSTRIDT FREDSPRISVINNER: Abiy Ahmed begeistret omverdenen etter at han overtok makten i 2018. Han fikk Nobels fredspris året etter for sin innsats i forsoningsprosessen med den gamle erkefienden Eritrea – en av Afrikas lengstvarende konflikter. Men siden den gang har situasjonen i Etiopia forverret seg raskt, og Abiy Ahmed har blitt kritisert for et stadig mer autoritært og diskriminerende styre.

Sju FN-topper varsler sult og sabotasje – kastes ut av Etiopia

Etiopia har besluttet å utvise sju høytstående representanter for ulike FN-organer. De anklages for å ha blandet seg inn i landets indre anliggender.

Publisert Sist oppdatert

Etiopia vil utvise sju høytstående FN-ansatte mens kritikken øker mot myndighetenes blokade av sultrammede Tigray. FNs generalsekretær sier han er sjokkert.

Utvisningene er det hittil mest dramatiske grepet regjeringen har gjort for å hindre humanitær tilgang til Tigray og regionens 6 millioner innbyggere, skriver nyhetsbyrået AP.

– Jeg er sjokkert over opplysningene om at regjeringen i Etiopia har erklært sju FN-ansatte, blant dem høytstående humanitære FN-ansatte, for persona non grata, sier generalsekretær António Guterres.

Etiopias utenriksdepartement anklager FN for å ha blandet seg inn i landets sindre anliggender.

– De må forlate Etiopias territorium i løpet av de neste 72 timene, sier departementet en uttalelse torsdag der de sju er navngitt.

Beskyldningene fremsettes mens presset fra verdenssamfunnet øker på fredsprisvinner Abiy Ahmeds regjering som følge av blokaden. Nødhjelpsbehovene i den krigsherjede Tigray-regionen er enorme.

Full tillit

Hjelpeorganisasjoner har lenge advart om en forestående sultkatastrofe i Tigray-regionen, der barn og andre sulter i hjel. FN har anklaget regjeringen i Addis Abeba for å blokkere forsyninger med mat, medisinsk utstyr og drivstoff. Den siste tiden har FN blitt stadig mer direkte i sine uttalelser.

Guterres sier han har full tillit til FNs ansatte i Etiopia.

– Alle FNs humanitære operasjoner er styrt av de grunnleggende prinsippene om humanitet, upartiskhet, nøytralitet og uavhengighet. I Etiopia leverer FN livreddende hjelp – deriblant mat, medisiner, vann og sanitærutstyr – til mennesker med desperate behov, sier Guterres

Blant de sju Etiopia vil kaste ut, er fem fra FNs nødhjelpskontor og én fra FNs menneskerettskontor. I tillegg utvises FNs barnefond Unicefs representant i det afrikanske landet. Utenriksdepartementet oppgir ingen detaljer om deres påståtte innblanding i Etiopia.

– Vi går nå i dialog med regjeringen i Etiopia med den forventning at de aktuelle FN-ansatte vil få lov til å fortsette deres viktige arbeid, sier Guterres.

«Skamplett»

FNs nødhjelpssjef Martin Griffiths kalte nylig krisen i Etiopia for en «skamplett på vår samvittighet».

Nesten tre måneder er gått siden FN advarte om at 400.000 mennesker i Tigray er rammet av sult. Siden er situasjonen bare forverret, ettersom mesteparten av nødhjelpen ikke slipper inn. Samtidig har kampene mellom Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) og regjeringsstyrkene spredt seg til naboregioner.

Våkenetter

Et år etter at krigshandlingene i den etiopiske regionen brøt ut, omtales sultkatastrofen som den verste verden har sett på ti år. Griffiths sier han har hungersnøden som krevde rundt 1 million menneskeliv i Etiopia på 1980-tallet, friskt i minnet.

– Vi håper intenst at dette ikke skjer nå. Det er dette som holder folk våkne om nettene, bekymringene for hvorvidt det er det vi har i vente, sa Griffiths i et intervju med nyhetsbyrået AP denne uka.

FNs fungerende nødhjelpskoordinator for Etiopia, Grant Leaity, er blant dem som er bedt om å forlate landet. Han advarte tidligere i september om at lagrene med nødhjelp, kontanter og drivstoff enten er tomme eller i ferd med å gå tomme. Matlagrene ble tømt i slutten av august.

Ligner Somalia

Andelen underernærte i Tigray er nå over 22 prosent, omtrent det samme som i Somalia i 2011 på begynnelsen av hungersnøden der. En kvart million mennesker mistet den gang livet.

Krigen i Etiopia brøt ut i november i fjor omtrent samtidig med innhøstingen. FN spår at minst halvparten av den kommende avlingen vil svikte. Øyevitner har anklaget etiopiske regjeringsstyrker og deres allierte for å ha ødelagt eller plyndret matlagre.

Myndighetene i Addis Abeba har beskyldt hjelpearbeidere for å ha støttet soldatene i Tigray som kjemper mot Abiys regjering. Det avviser hjelpearbeiderne.

Sultedød

Etiopiske myndigheter og TPLF har anklaget hverandre for å ha ødelagt nødhjelpskolonner med kurs for Tigray.

Samtidig har bare 10 prosent av den nødvendige nødhjelpen nådd fram til Tigray de siste ukene, ifølge Griffiths.

– Mangelen på mat betyr at folk vil begynne å dø.

Forrige uke rapporterte AP om de første sultdødsfallene siden regjeringens blokade av Tigray ble innført. Flere tusen mennesker er drept i krigen.

Powered by Labrador CMS