Skal bruke milliarder mot vold mot barn

I dag vedtok et enstemmig storting Kristelig Folkepartis forslag om en massiv opptrappingsplan mot vold mot barn.

– Jeg vil si at dette er årets viktigste sak, sier forslagsstiller og stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Målet er å få til en plan etter modell av den vellykkede opptrappingsplanen for psykisk helse, som varte i ti år fram til 2008. Ifølge Ropstad brukte staten da rundt ti milliarder kroner på drift og investeringer.

Han ser for seg at den nye planen mot vold mot barn vil koste noenlunde det samme over ti år.

– Det viktigste er at vi får øremerking av midler over flere år, sier Ropstad.

Og dét er jammen på tide, mener Tove Smaadahl, daglig leder i Krisesentersekretariatet.

– Nå har jeg holdt på med dette temaet i over 30 år. Noen ganger kjenner jeg på frustrasjonen og motløsheten over at det tar for lang tid, og at kommunene sier at de ikke har penger, sukker Smaadahl.

Antall anmeldelser av vold i nære relasjoner har skutt i været de siste årene, trolig takket være økt tillit til politiet og at det snakkes høyt om temaet.

Pengene i en opptrappingsplan vil blant annet gå til å styrke familievernet, helsesøstrene, kunnskap hos fastlegene og barnehagene.

– Vi gir mer ressurser til politiet og etterforskning, til barnehusene og ulike tiltak som kan sikre god oppfølgning etter overgrep og vold, sier Ropstad.

Stortingsdebatten fremover vil handle om hvor den økonomiske lista skal legges.

Alles ansvar

Før helgen var Smaadahl på veg til et møte med barne-, likestillings- og inkluderingsministeren for å snakke om vold mot kvinner. Der var også Ragnhild Leite, seniorrådgiver ved RVTS Sør, Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging.

Leite og Smaadahl er oppgitt over at når det kommer gode tiltak fra Stortinget, tar gjennomføringen i kommunene for lang tid.

– Det er viktig å øremerke midlene, så vi vet at det går til barna som trenger det, sier Leite.

– Hvordan kan en åtteåring som er mishandlet eller misbrukt få best mulig hjelp?

– Ved at noen ser det, og at folk i kommunen blir oppmerksom på at det finnes. Vi må ha vold i nære relasjoner på dagsorden så folk får kunnskap til å avdekke vold og melde det videre inn i systemet, sier Leite.

– I tillegg har alle enkeltindivider i samfunnet ansvar for å varsle om de har mistanke om at det er vold i en familie, sier Smaadahl.

Kurse helsearbeidere

Grete Mørch, daglig leder for Krisesenteret i Moss, har troen på at det hjelper å snakke med barn for å avdekke vold i hjemmet.

– Det handler om å spørre konkret «har du blitt lugga, eller slått», «hvordan har du det hjemme»?

Hun brenner for å kurse helsearbeidere i å stille slike spørsmål for å få voldsutsatte barn i tale. Forskning viser at bare én av tre tar kontakt.

I Mosseregionen i Østfold ligger nå alle helsesøstre an til å bli kurset i å snakke med barn og foreldre, dersom en regional handlingsplan blir vedtatt. I tillegg skal det lages en kort veileder til alle ansatte.

– Har du mistanker, skal du slippe å stå alene med dem. Ring krisesenteret, få sparring og anonyme konsultasjoner, bruk systemet, oppfordrer Mørch.

Spark til regjeringen

KrFs nasjonale opptrappingsplan er et spark til regjeringen, mener Kirsti Bergstø, SVs sosialpolitiske talsperson.

I høst kom regjeringspartiene med en handlingsplan tiltaksplan mot vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom.

– Når KrF ser seg nødt til å komme med en handlingsplan etter såpass kort tid, er det også en dom over at regjeringens handlingsplan hadde lite nytt og lite penger å komme med, sier Bergstø.

Hun mener det er helt nødvendig å skjerpe innsatsen.

– Hvor skal pengene tas fra?

– Det er nok av penger til gode formål her i landet, om vi bare bruker pengene riktig. Dessverre har regjeringen heller valgt å bruke penger til skattelette, og mindre til felles velferd, barn og eldre, sier SV-politikeren.