Skal det være en presteskole?

Kirkelig utdanningssenter Nord (KUN) ble fra 1. januar overført fra Kulturdepartementet til Den norske kirke i forbindelse med prosessen med å skille stat og kirke. Senteret utdanner prester, diakoner, kantorer og kateketer og holder til i Tromsø.

Den norske kirke ser imidlertid at de ikke klarer å drive institusjonen på en måte som møter statens krav til høyere utdanning. Kirkerådet tilbyr derfor å gi bort senteret mot betaling. I et brev til ulike høyskoler og universiteter i Norge skriver Kirkerådet at de vil «overlate KUN til en passende institusjon innenfor universitets- og høyskolesystemet, på visse vilkår».

Brevet har følgende mottakere: Det teologiske menighetsfakultet, høyskolen VID, Det teologiske fakultet, Universitetet i Tromsø og Universitetet i Nord.

Ingen av mottakerne som Dagen har vært i kontakt med sier klart at de vil søke. Flere har imidlertid ikke bestemt seg ennå.

– Det er aktuelt å søke siden vi er spurt, men jeg har ikke tenkt å si så mye mer før Kirkerådet får svaret, sier Vidar L. Haanes, rektor ved Det teologiske menighetsfakultet.

Dyr i drift

Før januar i år var KUN underlagt Det praktisk-teologiske seminar i Oslo som var en etat under Kulturdepartementet og bevilgningene kom direkte fra dem. Nå, når KUN er underlagt Den norske kirke, vil institusjonen som overtar KUN måtte inngå en intensjonsavtale med Kirkerådet om fremtidig finansiering. I brevet er det lovet midler knyttet til drift i 2017, men «avgjørelse om videre tilskudd vil ligge hos Kirkerådet, som budsjettmyndighet» heter det i brevet.

Økonomi er derfor et vesentlig poeng for de institusjonene som vurderer å søke.

– KUN er et viktig senter, men det er både fordeler og ulemper ved å overta driften. Det som taler for, er betydningen av senteret for nordnorsk kirkeliv og rekruttering. Det som taler i mot, er økonomi og utfordringen ved å drive studier for fire kirkelige profesjoner som kantor, diakon, prest og kateket med så få ressurser, sier Haanes.

– Er det for lite penger?

– Ja, og vi vet ikke om det er penger som vil fortsette å komme etter 2017, fortsetter han.

– Det er en kostnadsside ved å overta driften. Man pådrar seg også forpliktelse og står ansvarlig for at utdanningen oppfyller alle kompetansekrav, sier Aud Tønnessen.

En forhandlingssak

Harald Hegstad, nestleder i Kirkerådet, tror det er viktig å ha en slik utdanningsinstitusjon i nord. Et av kravene for å overta skolen er nettopp at studietilbudet er lokalisert i Tromsø. Fagmiljøet i Tromsø skal heller ikke reduseres, i dag har de fem ansatte.

– Hva er dine beste argumenter for å søke om å overta utdanningen?

– Det må institusjonene selv vurdere, men jeg forventer at de ser det strategiske i å satse på kirkelig utdanning i Nord-Norge, sier Hegstad.

– Det er lovet penger i 2017. Hvor lenge kan de som overtar stole på at det kommer penger fra Kirkerådet til videre drift?

– Det må være en forhandlingssak, men i utgangspunktet følger det penger med. Samtidig vet vi ikke hvordan den kirkelige økonomien blir fremover, så dette må Kirkerådet og institusjonen som overtar forhandle om, sier han.

Sier nei

Universitetet i Tromsø er blant dem som har mottatt brevet fra Kirkerådet. De kommer imidlertid ikke til å søke.

– Nei, vi kommer ikke til å søke om det. Vi har fått en henvendelse, men vil ikke benytte oss av den muligheten, sier Jørgen Fossland, konstituert universitetsdirektør ved UiT, Norges arktiske universitet.

De har allerede i dag et samarbeid med skolen om praktisk teologisk seminar og kantor-utdanningen. Fossland understreker at det ikke er misnøye som gjør at de ikke søker.

– Arbeidsdelingen vi har hatt til nå har fungert godt, men med tanke på fag og innrettning er det andre institusjoner som har bedre forutsetninger for å overta driften enn oss, sier han.

Avventer

NLA Høgskolen var ikke blant institusjonene som ble kontaktet av Kirkerådet, men har likevel vurdert muligheten til å søke. Rektor Erik Waaler sier imidlertid at det ikke ligger an til at NLA Høyskolen «gjør noe aktivt nå».

– Vil dere søke?

– Jeg vil ikke totalt avvise det, men vi har ingen planer i øyeblikket, sier Waaler og legger til:

– KUN har utdanningstilbud som sammenfaller med våre, men det vil likevel være et løft for oss å ta på oss en utdanning i Tromsø. Overtagelse ville innebære at vi måtte skape betydelig vekst for å få en stor nok høyskoleavdeling i Tromsø, så vi har vurdert dette som krevende.

Få studenter

– Hva tenker du om at skolen skal gis bort?

– Det høres mer dramatisk ut enn det er, sier Krupka.

Han er ved godt mot og ikke bekymret for skolens fremtid.

– Hvem håper du overtar?

– Jeg håper vi blir overtatt av en institusjon som er god til å arbeide­ tverrfaglig, har forståelse for det kontekstuelle i nord og som er god på å drive en desentralisert ­campus, sier han.