Skal det være en rosa kiste? Eller en i fargen til fotballklubben din?
Hvite likkister får stadig hardere konkurranse fra mer fargerike produkter. Begravelsesveteran tror trenden vil fortsette.
Publisert
Sist oppdatert
På et begravelsesbyrå i Ski utenfor Oslo står flere kister utstilt. En av dem skiller seg ut. Mens de fleste kister er hvite og noen trehvite, er denne malt i en dyprosa farge.
– Vi vil se flere velger fargerike kister i norske begravelser, tror Jan Willy Løken.
Annonse
Han er daglig leder i Jølstad, landets største begravelsesbyrå.
15 prosent ikke-hvite kister
Kristeligt Dagblad skriver at Danmark opplever en trend med økende etterspørsel etter fargerike kister og urner. Fargevalget avspeiler gjerne den avdødes personlighet og interesser.
Et dansk begravelsesbyrå oppgir til avisen at fargerike kister og urner nå utgjør ti prosent av salget i forretningen.
Hos Jølstad, som har 62 avdelinger og 160 ansatte, er andelen kister som ikke er hvite oppe i 15 prosent.
– En skogens mann
De fleste velger fortsatt hvite kister, men det er ikke så uvanlig at avdøde blir lagt i en trehvit kiste av bjørk eller furu.
– Det handler gjerne om individualitet når noen velger andre kister enn de tradisjonelle hvitmalte, forklarer Løken.
Annonse
– Når noen velger en trehvit kiste, hører vi gjerne om avdøde at «han var en skogens mann» eller at «han var så glad i snekre». Noen opplever det hvite som sterilt, «det var ikke henne», «hun var en fargerik person» og så videre. Da hender det at etterlatte velger en knall rød kiste. Andre ønsker fargen til fotballklubben de har heiet på i alle år, gjerne supplert av klubbskjerfet.
Han tror byrået var det første i Norge som for om lag 25 år begynte å vise fram kistehjørner for å vise etterlatte at man kan velge noe annet enn hvite kister og urner. Alle selskapets avdelinger har i dag små utstillinger med ni til tolv kistehjørner i ulike farger.
Ved avdelingen på Ski har de utstilt en knall lilla kiste. Løken forteller at enkelte etterlatte sier at «den vil vi ha».
– Den er så langt solgt i en håndfull eksemplarer, opplyser han.
Barnebarnet til en nylig avdød eldre kvinne forteller til Kristeligt Dagblad at de valgte en lilla kiste fordi moren var en fargerik person. Bestemoren hadde like før sin død i fjor fortalt at hun ikke ville begraves i en hvit kiste.
Oppdager muligheten
Løken tror trenden vil fortsette også her til lands og trekker fram to årsaker: Generelt er det en utvikling i retning av mer individualitet ved valg av gravferdsseremonier.
– Når folk oppdager nye muligheter, ser vi at flere velger det som tidligere var helt fremmed. Digitale minnesider var for litt siden helt ukjent for de fleste. I dag har 80 prosent av våre oppdrag minnesider på nett, forteller Løken.
