Skal drøfte om salmevalg og skjerm kan få folk i kirken

Kirkerådet skal banke årsplanen for 2021 på sitt siste møte før nyttår. Å oversette gudstjenesten til fire språk, er ett av tiltakene som skal diskuteres.

– Jeg er prest på bygda, så når det gjelder hovedgudstjenesten kommer vi langt med norsk. Begravelser og vielser er en annen sak. Der hender det at jeg har behov for å si liturgien på engelsk, sier Randi Abelsen Woldseth. Hun er sokneprest i Kvelde og Hvarnes i Larvik prosti.

Årsplan for 2021 er en av sakene som er oppe til behandling når Kirkerådet samles i dag.

Administrasjonen har satt opp sju strategiske mål for det kommende året. Det første blant disse er kalt «Gudstjenestelivet blomstrer», og oversettelse av hovedgudstjenesten til engelsk, tysk, fransk og spansk er omtalt i planen som «en kritisk suksessfaktor» for at kristne migranter skal oppleve gudstjenesten som relevant og tilgjengelig.

I forslaget til årsplan skal liturgiene for bryllup og gravferd oversettes til enda flere språk og flere menigheter skal ha tilstrekkelig og tilgjengelig materiale på samisk, og gode rutiner for å tilby samiskspråklige tjenester.

Woldseth forteller at hun selv har vært utenlands og erfart seg inkludert i gudstjeneste hvis engelsk blir brukt i tillegg til det lokale språket i landet hun har besøkt.

– Har blitt glad i skjermen

For at flere skal komme på gudstjeneste, blir to kritiske suksessfaktorer nevnt: At folk opplever salmer som sentrale, og at de ansatte har effektive digitale verktøy.

Woldseth viser til at det er mange grunner til at folk går i kirken.

– I Kvelde har vi en sangglad menighet med flott salmesang. PC-en vår har ikke vært i funksjon en tid, og de eldste er faktisk de som savner salmene på skjermen, selv om de kanskje kan dem utenat.

Soknepresten er overrasket over at folk er blitt så glad i skjermen.

– De får teksten i stort, og det er en praktisk side ved det hele som gjør at ting sklir lettere.

Hun ønsker velkommen alt som kan fornye salmesangen.

– Det er en unik skatt som kristenfolket har, som vi ikke merker at vi mister, sier hun.

– Kvalitet er viktig

Ommund Rolfsen er religionssosiolog og menighetsveileder i NaMu (Naturlig menighetsutvikling) i Norge.

Han er tilhenger av å prøve både ny salmestrategi og å sikre effektive digitale verktøy for å øke gudstjenestebesøket i Den norske kirke.

– Likevel er det noe annet som i langt større grad påvirker antallet deltakere på gudstjenesten. Det er vitaliteten og kvaliteten på menighetens arbeid og menighetsliv. Et eksempel på dette er hvordan de vante gudstjenestedeltakerne tar imot nye i gudstjenesten, sier han.

Rolfsen er også glad for at Kirkerådet vil oversette gudstjenesten og liturgi knyttet til vigsel og gravferd til nye språk.

– Det er på tide og veldig gledelig.

– Invitere venner

Hvis menighetsrådgiveren selv skulle foreslå tiltak, ville det likevel være å motivere de som deltar på gudstjenesten til å invitere med seg venner.

– En kan ikke pålegge mennesker det, men ivrige gudstjenestedeltakere inviterer lettere andre til å være med.

– Kunne Den norske kirke hatt en vervekampanje?

– Ja, i den lokale menigheten der gudstjenesten feires. Det Kirkerådet kan gjøre i en sånn sammenheng, er beskjedent, sier Rolfsen.

– Kan aldri slurve

For å oppnå en revitalisering, tror sokneprest Woldseth at staben må være godt forberedt til gudstjenesten.

– Vi kan aldri slurve. Det løser ikke alt, men de som er vant med å gå i kirken vil gjerne komme til noe som er gjennomarbeidet. Engasjement smitter. Ellers vil alltid gode relasjoner være en av de fremste grunnene til at folk kommer og blir værende i fellesskapet.

– Kunne en kampanje som utfordrer folk til å gå i kirken eller oppmuntrer kirkefolk til å invitere venner med seg fungere?

– Ja, kanskje det. Jeg tror det er grunnleggende godt for oss å samles rundt salmesangen, bibeltekstene og bønnen. Det gir uken et Jesus-fokus som ellers fort kan bli borte.

– Oppleves relevant

Elin-Karin Berg er nestleder i Kirkerådet som skal behandle forslaget til årsplan.

Hun tror språk er avgjørende for at folk skal føle at gudstjenesten er relevant for dem.

– Vi vet at det kommer mange kristne med andre språk til Norge. Å legge til rette for at de føler seg inkludert i gudstjenesten, er veldig viktig, sier hun.

– Er ny salmestrategi og godt digitalt verktøy de viktigste tiltakene for at folk skal ønske å gå til gudstjeneste?

– Det viktigste arbeidet med å utvikle gudstjenesten skjer lokalt i den enkelte menighet. De to tiltakene som blir foreslått i den nasjonale årsplanen er viktige verktøy for at menighetene lokalt skal drive sitt arbeid på en god måte.

– Hva tenker du selv er det viktigste for at folk skal ønske å gå til kirke?

– Noe av det viktigste er at kirken oppleves relevant for ens eget liv. Da vil en komme igjen.

– Hva tenker du om en vervekampanje?

– En eventuell kampanje som synliggjør hva gudstjenester er, og kan være, kan være opplysende og inspirerende for å få folk til å komme til kirke.

Slik vil kirken bli stor på nett

Små fellesskap gir vekst under korona