Skal forske på NRK-anker Sællmanns korsnekt
Mange ble opprørt da NRK, påvirket av seerprotester, nektet nyhetsoppleser Siv Kristin Sællmann å ha på seg et lite kors under TV-sending. Nå vil forskere studere debatten - og Facebook-siden «Ja til å bære korset når og hvor jeg vil».
Hun kunne ikke ane hva som ville skje, NRK-journalist Siv Kristin Sællmann i Kristiansand, den morgenen hun sto foran speilet og tok på seg et lite korssmykke før hun skulle på jobb.
Det var i januar 2013 hun stilte i TV-ruta som nyhetsanker – som så mange ganger ellers med kors på halsen.
Annonse
Men enkelte av Sørlandssendingas seere reagerte. Mens Sællmann intervjuet den ferske Agder-bispen Stein Reinertsen om hans vielsespraksis, la noen mest merke til et 14 millimeter stort kors i Sællmanns halsgrop.
Se TV-intervjuet her (korset vises første gang etter 55 sekunder)
Sællmann ble kalt inn på teppet hos sin sjef, distriktsredaktør Anders Sårheim i NRK Sørlandet. Han ga henne beskjed om ikke å bruke kors lenger.
– For meg opplevdes det som korsnekt. I ettertid har han moderert seg, men føringene i NRK gjør at jeg fremover ikke kommer til å bruke kors, uttalte Sællmann til Vårt Land.
Facebook-protest
Siden fikk raskt mange tilhengere, og i dag er det nesten 121.000 personer som følger siden. Det dukket opp både varm støtte og sterke mishagsytringer.
Som administrator har Sandslett ønsket en betydelig takhøyde, men han har likevel sett seg nødt til å slette flere innlegg som har hatt en uakseptabel språkbruk. Selv om slettingen gir en metodeutfordring til forskeren, er det fortsatt mye temperatur igjen i innleggene.
Sandslett mener selv at siden har vært svært positiv for samfunnsdebatten. Han har utestengt 10-15 personer på grunn av språkbruk, men ellers tillatt innlegg med høyst ulike synspunkter.
Annonse
– Siden har vært positiv for saken. Jeg har bare villet løfte korset opp. Dette brenner jeg for på vegne av kristen-Norge. Hvis noen vil løfte fram andre symboler, er det greit, men ingen skal si at korset skal gjemmes vekk. Jeg vil at det skal være fritt, sier Sandslett til Dagen.
Han synes det er flott at det nå skal forskes på innleggene på Facebook-siden.
– Det er mange finurlige veier i Guds rike og mange måter å forkynne evangeliet på. Nå kommer også forskningen inn, og det vil bringe ordet om korset videre. Det ser jeg bare som positivt, sier han.
Skal forske
Både det sterke engasjementet saken skapte i ulike medier og innholdet i debatten har tiltrukket seg interesse ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.
Der er Mona Abdel-Fadil postdoktor, og hun skal de nærmeste månedene forske på ytringene på Facebook-siden som Sandslett fortsatt administrerer.
Studien hun har ansvar for, har fått navnet Contested Visibility in Public Service Media: The Norwegian Cross-Case. Dette er igjen en del av et større nordisk samarbeidsprosjekt der medier og religion i Norge, Sverige og Danmark studeres.
– Dette er et prosjekt som er opptatt av religion og medier og hvordan religion diskuteres på ulike arenaer. Korsnektsaken er en sak som har engasjert og dreier seg om religionens plass i allmennkringkasting og i offentligheten generelt. Derfor er det spennende å se på hva det er folk har ment, sier Abdel-Fadil til Dagen.
Annonse
Nå samarbeider hun med Dag Sandslett om forskningen og håper at flere av dem som har skrevet innlegg på Facebook-siden vil la henne sitere deres debattbidrag i prosjektets publikasjoner. Hun understreker at sitater fra Facebook-siden kun vil skje etter avtale.
Hensikten er å kunne presentere data om samhandlingen mellom mennesker som diskuterer saker fra nyhetsmediene i det offentlige rom, hva slags syn på religionen i samfunnet debatten avdekker og hvilken rolle NRK og andre medier har i diskusjonen om dette.
– En forhandling
Mange av deltakerne sammenligner smykker med kors eller Davidsstjerne med muslimers eller andre religiøse gruppers hodeplagg.
– Diskusjonen er en forhandling om religionens plass i samfunnet, og den oppstår i diskusjonstrådene på nettet, sier Abdel-Fadil.
Hun er opptatt av å kartlegge hvordan engasjementet arter seg.
– Er det først og fremst en kvalitativ eller en kvantitativ studie?
– Det er mest en kvalitativ studie, men jeg vil også bruke et analyseprogram for å finne kvantitative data som vil gi et inntrykk av ord som går igjen i innleggene, sier Abdel-Fadil. Hun understreker at arbeidet knapt er startet og at mye arbeid gjenstår. Mot slutten av året håper hun å kunne formidle de første resultatene av det hun finner.
Annonse
Overrasket
Hovedpersonen selv, Siv Kristin Sællmann, er overrasket både over all diskusjonen hennes lille kors utløste og at det nå skal forskes på fenomenet.
– Jeg er kjempeoverrasket. Det var som en storm som tok meg noe voldsomt, og nå skal de forske på det også. «Du tuller», sa jeg da jeg fikk høre det.
Hun synes likevel det er bra med en diskusjon om religiøse symboler i det offentlige rom. Selv har hun holdt seg unna debatten som har rast i kommentarfeltene.
– Jeg ville ikke ha den blesten. Men det er interessant at debatten går, uavhengig av min sak. I mange kulturer er utrolig naturlig at folk går med kors, selv om jeg forstår at et nyhetsanker ikke kan profilere all verdens livssyn, sier Sællmann.
– Religion er kanskje ikke så farlig. Den er jo en viktig del av menneskers personlighet. Norge er litt annerledes enn andre land som jeg besøker. Jeg er en del i Italia, og noen venner av meg der som jobber i RAI, Italias NRK, kunne ikke forstå det som skjedde i Norge, sier Sællmann.
Hun vil fortsatt ikke debattere offentlig selv.
– Men jeg heier på diskusjonen rundt symbolbruk, sier hun.
Annonse
Sællmann jobber fortsatt i NRK Sørlandet, men nå uten kors.
Se også Facebook-siden «Ja til å bære korset når og hvor jeg vil».
