Skal kirken fortsatt ha «partier» å velge mellom ved kirkevalg?
Saken behandles av Kirkerådet denne uken.
En lang liste høringer står på agendaen når det nåværende Kirkerådet i Den norske kirke har sitt siste møte torsdag og fredag.
Kirkerådet, som forbereder saker for kirkens øverste organ, Kirkemøtet, sitter på overtid på grunn av koronapandemien. Et utsatt, forkortet og forenklet Kirkemøte finner sted i Trondheim 8.-11 oktober.
– Viktig veivalg
Harald Hegstad, nestleder i Kirkerådet, trekker frem kirkevalgreglene som en av de viktigste sakene på dette kirkerådsmøtet.
– Spørsmålet blir om en skal sementere et listesystem eller beholde ordningen med nominasjonskomité. Det er et viktig veivalg for kirkedemokratiet, sier han.
Ved kirkevalget i 2019 kunne medlemmer i Den norske kirke velge mellom kandidater på tre lister: nominasjonskomiteens liste, Åpen folkekirke og Bønnelista. I 2015 kunne man velge mellom de to første. Før det eksisterte kun nominasjonskomiteens liste som har kandidater med ulik teologisk og kirkepolitisk profil.
«En politisert og polarisert kirke»
Marie Klakegg Grastveit, bispedømmerådsleder i Stavanger i forrige kirkevalgperiode, sitter i Kirkerådet som vara for Leif Christian Andersen. Før valget i fjor ga hun uttrykk for at hun ikke ville ha mer enn én liste å velge fra. Hun ønsket ikke «en politisert og polarisert kirke», sa hun til Dagen.
Grastveit fikk støtte fra Svein Granerud, styreleder i Frimodig kirke, et nettverk for bekjennelse, disippelskap og fornyelse i Den norske kirke.
Fremfor å støtte partidannelse, laget nettverket en oversikt over navn på nominasjonskomiteens liste som de oppfordret kirkemedlemmer til å stemme på.
– Demokratiske årsaker
På motsatt side stod Åpen folkekirke og Bønnelista som frontet kandidater fra egne lister.
I mars, like før koronautbruddet, skrev Dagen at det hadde foregått møter mellom de tre fraksjonene i kirken som hadde resultert i et forslag til nytt kirkeråd. Tanken var at forslaget skulle presenteres i forbindelse med valget på (det nå utsatte) Kirkemøtet i april i år. Siden trakk Åpen folkekirke seg ut.
– Det er demokratiske årsaker til at vi valgte ikke å fortsette, sa leder Gard Sandaker-Nielsen.
Problemstillinger ved endring av kirkevalgreglene skal sendes ut på høring. Planen er at konkrete regelendringer skal legges frem for Kirkemøtet i 2022 og få virkning for kirkevalget i 2023.
Kontroversiell sak
Hegstad peker på at den mest kontroversielle saken på kirkerådsmøtet blir det dramatiske forslaget om å kutte bevilgning til KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning.
KIFO, som ble opprettet i 1993, er organisert som en privat stiftelse og leverer årlig forskningsresultater gjennom bøker, rapporter og notater.
Kirkerådet vil foreløpig ikke foreslå en egen organisering av forsknings-, utviklings- og innovasjonsstrategi for Den norske kirke, og vil inntil videre utvikle innovasjonskraft i egen virksomhet kombinert med flere offentlige utlysninger.
– Jeg håper at Kirkerådet trekker i nødbremsen, utsetter KIFO-saken og forbereder den ordentlig for Kirkemøtet i 2021, skrev Einar Vetvik i et innlegg i Vårt Land denne uken.
Han får støtte fra Pål Repstad, professor emeritus i religionssosiologi ved Universitetet i Agder.
– Uten et arbeidsdyktig KIFO vil vi få en mye mer fragmentert situasjon for forskning om kirke og religion, skrev han i sitt innlegg i Vårt Land.
– Helhetlig menighetsutvikling
En mindre følelsesladet sak på sakslisten, er «Mal for menighetsplan».
– Det er et forslag om å samordne og bidra til en helhetlig menighetsutvikling, sier Hegstad.
Ifølge saksdokumentene skal disse planene få frem kunnskap om menigheten. Malen som de enkelte menighetsråd vedtar skal være utgangspunkt for et digitalt verktøy.
Av ønsket informasjon er tall fra menighetens årsstatistikk, fakta om soknet, antall medlemmer, medlemstall fordelt på alder, antall dåp, konfirmerte, vigsler og gravferd. I tillegg skal utfordringer, ressurser, satsinger og aktiviteter i menigheten være synlig for den som søker opp en menighet på nett.