Skal kirken si «unnskyld» til skeive? Idéen møter kraftig motstand i dansk kirkeliv
– Stedfortredende unnskyldninger har en risiko for å fastholde maktforholdet snarere enn å fjerne det, mener teolog.
Preses Olav Fykse Tveit tok nylig til orde for at Den norske kirke kommer med en offentlig unnskyldning til LHBT-personer.
– Vi bør ha en grundig prosess på det, slik at vi har et godt grunnlag for å gi en ordentlig unnskyldning. Det må vi ha fokus på nå, sier han til Vårt Land.
Fykse Tveit er tidligere generalsekretær i Kirkenes Verdensråd, og utspillet vekker også en viss internasjonal oppsikt.
Ifølge preses bør kirken be om unnskyldning for hva «kirken har gjort for å gjøre livssituasjonen til personer med LHBT-identitet vanskelig gjennom våre holdninger og måten vi har opptrådt på»
Bakgrunnen er at det i år er 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge.
Hvem skal gjøre det?
Bør andre kirker følge etter?
Kristeligt Dagblad reiser spørsmålet til danske eksperter.
Svend Andersen, professor emeritus i teologi ved Aarhus universitet, spør hvem som i så fall skal be om unnskyldning.
– Hvem har myndighet til å tale på folkekirkens vegne? spør professoren og svarer selv:
– Det pleier å være en læresetning at det er det ingen som kan.
Han legger til:
– For det andre er det fortsatt uenighet i synet på homofile i folkekirken. Det er noen som holder fast ved et tradisjonelt syn, som bygger på en bestemt lesning av Bibelen som var grunnlaget for at man tidligere tok avstand fra homoseksualitet, sier han.
Han mener det må «være tilstrekkelig å erkjenne» at på mange punkter har kirken, prester og biskoper hatt en kristendomsforståelse som «vi nå mener er forfeilet og tar avstand fra.»
– Men det er mange grunner til at jeg ville være tilbakeholden med å si unnskyld, sier professor Andersen.
– Ordet tømmes for kraft
Han får støtte av Hans Krab Koed, kristendomslektor ved Sydyllands Professionshøjskole.
– Det gir ikke mening å si unnskyld for fortiden og dermed rette blikket bakover, mener han.
Koed mener unnskyldningen mister sin kraft dersom man «løper rundt og sier unnskyld».
– Ordet tømmes for kraft hvis man gjør det hele tiden. Jeg vil heller se fremover enn konsentrere meg om hvordan synet på homofile var en gang, sier han.
Biskopene i Den norske kirke kom tidligere i år med en uttalelse der de erkjenner «smerte Kirken har påført homofile.»
Fykse Tveit vil gå lenger og ber Kirkemøtet bære fram en offentlig unnskyldning på vegne av Den norske kirke.
– Fastholder maktforholdet
Ingrid Ank, leder for Grundtvig-Akademiet synes det er et stort problem å si unnskyld på vegne av andre.
– Stedfortredende unnskyldninger har en risiko for å fastholde maktforholdet snarere enn å fjerne det. En unnskyldning skal gjøre at man kommer videre, men noen ganger har den motsatt effekt. Man risikerer å bekrefte et ovenfra- og ned-forhold som vi nåtidsmennesker ikke lenger står i, sier teologen Ank.
Niels Jørgen Cappelørn, professor emeritus og tidligere direktør for Søren Kierkegaard Centeret ved Københavns Universitet, er av en annen oppfatning.
– Kan si unnskyld
Han har liten forståelse for debatter om hvorvidt man skal si unnskyld.
– Jeg mener at man kan påta seg stedfortredende skyld og si unnskyld til nålevende personer på vegne av andre. Men man skal gjøre det med stor forsiktighet og omhu, sier Cappelørn.