Skal tilby fostersjekk til kvinner under 35 år på norske sykehus: – Alvorlig bekymret

Offentlige sykehus skal tilby NIPT (non-invasiv prenatal test) til gravide kvinner under 35 år mot betaling.

Beslutningen ble kjent i forslaget til revidert nasjonalbudsjett, skriver Vårt Land.

I november ble et forslag som vil gjøre det mulig for helseforetakene å kreve full pasientbetaling for testen sendt på høring av Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet.

Til tross for at Helsedirektoratet og andre tunge instanser fremmet kritikk i høringsrunden, valgte helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) å innføre forslaget, melder avisa.

Partileder Olaug Bollestad (KrF) er rystet over beslutningen.

– Jeg er alvorlig bekymret, sier hun til Dagen.

– NIPT er ikke svangerskapsomsorg, det er fostertesting.

Fostersjekk

NIPT er en avansert DNA-analyse av blodprøver fra gravide, og kan identifisere kromosomavvik hos fosteret med høy sikkerhet.

Testen ble gjort tilgjengelig for alle gravide over 35 år etter en lovendring i 2020, men har hittil bare vært tilgjengelig for yngre gravide gjennom private klinikker.

Til tross for kritikken vil tilbudet bli innført fra 1. juli i år. Sykehusene skal dekke kostnadene ved prøvetaking, analyse, og oppfølging gjennom pasientbetaling på inntil 10.000 kroner.

«Markedsmessig avkastning»

I forslaget til revidert nasjonalbudsjett står det:

«Helse- og omsorgsdepartementet vil i forskrift tillate at helseforetak kan kreve betalt for kostnadene og en markedsmessig avkastning fra gravide for non-invasiv prenatal test (NIPT) utenfor medisinsk indikasjon».

Særlig at sykehusene skal selge tjenesten mot betaling til «markedsmessig avkastning», med andre ord at sykehusene skal tjene penger på dette, har høstet kritikk.

Bollestad mener dette er feil ressursbruk.

– Å la sykehusene ta en «markedsmessig avkastning» av en test har møtt motstand i høringen, fordi det skaper en opplevelse om at testen ikke er et tilbud, men en del av svangerskapsoppfølgingen, sier hun.

Prinsipielt viktig

Morten Magelssen er førsteamanuensis ved senter for medisinsk etikk på Universitetet i Oslo.

Han mener saken er prinsipielt viktig.

– Nå åpnes det for at den offentlige helsetjenesten kan tilby kommersielt tjenester som ikke har prioritet, sier han til Dagen.

Han påpeker at det er mange som er bekymret for en todeling av helsetjenesten mellom det offentlige og kommersielle private tjenester.

– Nå flyttes todelingen inn i de offentlige sykehusene.

Magelssen frykter at denne avgjørelsen kan bli brukt som brekkstang for tilgang til andre private tjenester på offentlige sykehus, for eksempel kreftbehandling.

Etisk problematisk

Forskeren forklarer at NIPT har flere etisk problematiske sider ved seg.

– NIPT er en type fosterdiagnostikk. Den gjøres for å påvise økt risiko for Downs syndrom eller andre kromosomavvik, sier Magelssen.

– Dette er tilstander som ikke kan behandles, men som kan begrunne et tilbud om abort. Jeg er redd for at flere nå vil oppleve seg presset til å gjøre en slik «kvalitetskontroll» av fosteret, sier han.

Lege kjenner kall til å stå på barrikadene for kristen etikk