Skeive i Frikirken: – Hva slags hjelp kan de tilby utenom helbredelse?

Mens Frikirkens medlemmer diskuterer hvorvidt homofilt samliv er synd og om synet på dette skal være et bekjennelsesspørsmål, er homofile, lesbiske, transpersoner og ikke-binære kristne aktive i kirkesamfunnet.

Nordmøringen Tor Eivind Folden og Mira Krog fra Oslo hører begge til den skeive gruppa i Kraftverket menighet i Oslo.

– Vi er vitnesbyrd om at det går an å være skeiv og kristen, sier Tor Eivind.

Han poengterer at hvis samlivsetiske vurderinger skal være et bekjennelsesspørsmål, må Frikirken gi svar på hvordan skeive skal behandles.

– Uavhengig av om man er «konservativ» eller «liberal» må det gis et svar på hvordan skeive skal ivaretas på en god måte, mener han.

En annen side

Mira begynte på sin side tidlig å kjenne på en annerledeshet.

Hun beskriver en krevende prosess gjennom hele livet, men det var først som 45-åring, etter å ha gått til psykolog, at hun forsto hva det dreide seg om – og at Gud tok i mot henne slik hun var.

– Psykologens konklusjon var at jeg måtte være transperson.

Transpersoner er mennesker som ikke opplever samsvar mellom biologisk og opplevd kjønn. Teolog Harald Hegstad beskrev nylig kjønnsinkongruens som et reelt og anerkjent medisinsk fenomen.

– Det er ikke en innbilning eller åndelig forvirring, kommenterer Mira.

Gjennom barne- og ungdomstiden lurte hun på om hun kunne være kristen og samtidig gi plass til denne siden ved seg selv.

Podkast: Samliv i Frikirken, omstridte Israel-venner og kristent lovjubileum

Særlig lurte hun på om hun var på «rett vei» åndelig sett. Derfor oppsøkte hun en rekke ulike sammenhenger for å få forbønn.

– Jeg oppsøkte alt som kunne få meg inn på et «normalt» spor, forteller hun.

Hun hadde en forståelse av helliggjørelse som innebar å undertrykke eller forsøke å bli kvitt «uønskede følelser».

– Ville at Gud skulle se meg slik jeg er

I voksen alder prøvde hun å leve som kvinne en helg. Hun kjøpte klær, kledde seg om og levde ut sin feminine side.

– Det var en vanvittig ro, eufori og glede. Jeg gikk ut, så opp mot himmelen og kjente på frihet og ba en bønn om at Gud skulle se meg slik jeg var.

Etter helgen kom en sterk skyldfølelse. Hun pakket klærne ned i en svart søppelsekk og la den i en Fretex-boks.

Med søppelsekken skrev hun en lapp: «Til deg som åpner dette: Be for meg. Jeg har hatt på meg disse klærne og angrer dypt».

– De indre stemmene fortalte meg at troen ikke kunne eksistere sammen med denne delen av meg. Jeg følte meg skitten og skamfull selv om det var en god opplevelse.

Lederkonferanse i Frikirken – med eller uten elefanter i rommet

Etter hvert ble hun gift og fikk to barn. Hun og familien var aktive i ulike konservative og karismatiske kristne sammenhenger.

I de ti årene med ekteskap og familieliv, var ikke kjønnsinkongruensen like synlig.

– I enkelte øyeblikk kunne jeg tenke at det var borte.

I løpet av disse årene ble Gud som far tydeligere for henne.

– Det hadde jeg savnet siden jeg mistet faren min som 17-åring.

Gjennom bibelundervisning ble det bygget et fundament av «Guds betingelsesløse kjærlighet» og at denne kunne erfares.

I den vanskelige tiden etter ekteskapsbruddet, tapet av kristent fellesskap og kristen tjeneste, ble denne erfaringen spesielt viktig for henne.

– Jeg følte meg alene som skeiv kristen, men opplevde at Gud var der.

Bryter med kjønnsnormer

I denne tiden møtte hun en ung lesbisk kvinne, som også var karismatisk kristen. Det var for henne var en ny kombinasjon.

– Hun hjalp meg til å i større grad akseptere meg selv. I dag er vi gode venninner og med i samme gruppe i Kraftverket.

Etter hvert førte troen til større frihet til å være seg selv.

– Å være ærlig og åpen er for meg en måte å leve som kristen på. For meg ble det en viktig del av troen at mitt ytre reflekterte mitt indre.

Etter at hun «kom ut» var det derfor viktig å endre navn og juridisk kjønn, og å fremstå mer feminin.

Men fremdeles mener hun det er vanskelig å bryte med tradisjonelle kjønnsnormer og kleskoder i kristne miljløer.

– Jeg opplever ikke at det er stor takhøyde for dette, så jeg har derfor bevisst dempet meg i mange sammenhenger. Jeg ønsker ikke å provosere unødvendig.

Ingen når opp

I forbindelse med debatten som pågår i Frikirken, har hun gjort seg noen tanker om fundamentet i kristen tro.

– Det er troen på Kristus som er kjernen. Alle bryter vi Guds bud daglig og kommer til kort. Og da har vi to valg, som Bibelen sier: vi kan leve ved loven eller ved nåden. Kristne klamrer seg fast til Guds nåde i Kristus Jesus og takker Gud for denne. Men samtidig takker vi Gud for at vi ikke er som alle andre mennesker, og ser ned på dem og dømmer dem.

Denne kombinasjonen opplever hun som merkelig.

– For meg er det blitt så enkelt at hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst, sier hun med henvisning til Romerbrevet.

Hun ser på Guds rike som noe som har tatt bolig i henne, som stadig ekspanderer og fyller henne.

– Det er troen på Jesus Kristus som frelser meg, ikke at jeg skjerper meg, fastslår hun.

– Gud rommer alt det vil si å være menneske. Vi er skapt i Guds bilde og for Gud er ingenting i oss verken overraskende eller skremmende.

Frikirken-teolog: «Vi skal ha én praksis»

– Troen på at Gud, som bor i meg, tåler alt og kan gjøre alt, åpner opp landskapet. Det er frihet. I denne relasjonen kan jeg hvile i at Gud er min rettferdighet, fred og glede, fortsetter hun.

Mira mener kirken bør fokusere mer på «livet i Kristus» og mindre på «det den synes er feil».

Større ro

Etter noen år uten menighet, møtte hun pastorene i Kraftverket. På nytt fikk hun en opplevelse av å høre hjemme.

– Kraftverket har vært en fantastisk plass å høre til, og særlig pastorene har betydd mye for meg. Jeg føler en frihet til å være og uttrykke den jeg er. Det har vært helbredende for meg å finne at det er plass for både troen min og den kvinnelige siden.

– Men det viktigste hjemmet er det jeg har i Gud. Det er min dypeste identitet, sier Mira.

De siste årene har hun begynt på medisinsk behandling av kjønnsinkongruens, og opplever nå en større indre ro og frihet fra forventninger om hvordan hun skal fremstå.

– Nå vet jeg at jeg har den riktige hormonbalansen i kroppen, og kler meg akkurat slik jeg ønsker.

Unge konservative i Frikirken: – Håper vi klarer å være glad i hverandre, uansett utfall

Gruppe for skeive

I Kraftverket har rundt 20 skeive medlemmer en egen gruppe som møtes månedlig til bønn og fellesskap.

– Jeg er veldig glad for at vi har et sted hvor vi kan være skeive og kristne, uten at det at gjøres til noe problematisk, sier Tor Eivind, som til daglig er lærer.

– Vi får være engasjert på lik linje med alle andre.

Han har vært misjonær i både Kenya og Estland og forteller om en livslang indre konflikt. Han tror mangelen på skeive kristne forbilder gjorde det krevende å «komme ut».

– Det har tatt lang tid, men nå har jeg forstått at Gud elsker meg for den jeg er, sier han.

Frikirken-teolog: «Vi skal ha én praksis»

Læreren kom inn i Kraftverket under pandemien.

– Det var viktig for meg å finne en menighet hvor jeg kunne være skeiv, og at det var noen på min egen alder der.

Krevende

Tor Eivind opplever det som krevende å være «saken» som diskuteres i Frikirken.

– For meg, som «usynlig minoritet», er det vanskelig å høre retorikken i debatten.

Etter å ha brukt store deler av livet på å kjempe en kamp med seg selv, synes han det er tungt å nå skulle kjempe mot et kirkesamfunn.

De understreker begge at de får vitne om Jesus inn i skeive miljøer.

– Hvem andre skal fortelle evangeliet med troverdighet i de miljøene? spør Mira retorisk.

Frikirkepastor krever sanksjoner: – De som fronter et annet syn bør ut av tjeneste

Men når de skal anbefale menigheter til søkende skeive, har de ingen andre å henvise til enn sin egen menighet.

– Jeg har ingen andre steder å sende dem, sier Tor Eivind.

– Derfor er Kraftverket så viktig, for uten et kirkefellesskap er sjansen for at troen forvitrer veldig stor, fortsetter han.

Blir fattigere

Hvis sommerens synodemøte stemmer gjennom synoderådets forslag, mener de at Frikirken blir fattigere.

– Vi trenger å omgi oss med folk som mener andre ting enn oss selv, mener Tor Eivind.

Han mener det er et problem at spørsmål knyttet til skeives vilkår i kristen sammenheng, blir et så stort tema siden det er så få referanser til det i Bibelen.

Han får støtte fra Mira:

– Jeg synes vi skal være enda mer bibeltro når det gjelder å fortelle om Guds nåde til alle mennesker, og slutte å rangere hverandre, med mindre vi rangerer oss selv lavere enn vår neste. Det er jo det Jesus ber oss om å gjøre, sier hun.

– Rangering blir å begrense Gud, skyter Tor Eivind inn.

Flere nye frikirker avviser samlivsforslag

Mira er på sin side opptatt av å utfordre «konservative» i Frikirken.

– De må spørre seg om de i det hele tatt ønsker å inkludere skeive.

– I så fall, hvordan skal disse ivaretas på en god måte, uten å legge steiner til byrden. Det er ikke god hjelp.

Dette inkluderer både fysisk, psykisk og åndelige omsorg.

– Hva slags hjelp kan de tilby utenom helbredelse fra skeivheten, avslutter Mira Krog.