Skjebnedag for Gå Ut Senteret
Fredag blir en skjebnedag for Gå Ut Senteret i Hurdal. Rektor ser få argument for at skolen skal legges ned.
Lave studentall er hovdårsaken til at det tverrkulturelle studiesenteret med fokus på internasjonalt arbeid og misjon ligger an til et underskudd på 2,2 millioner. Resultatmessig har det vært underskudd hvert år de siste ti årene.
Godkjent for 72
Annonse
Skolen ble nylig godkjent for 72 studenter, men har bare 26 dette skoleåret. De siste årene har den blitt utbedret for tre-fire millioner for å kunne ta imot flere elever, samtidig har det vært brukt lite penger på markedsføring, ifølge rektor Kai Ove Berg. Det mener han er den største utfordringen.
– Vi hører stadig tilbakemeldinger av typen «hvorfor har vi ikke hørt om denne skolen før?»
I et brev fra nåværende og tidligere studenter skriver de at skolen er fantastisk når det gjelder å utvikle og ta vare på personer og skape et fellesskap med godt miljø.
«Det er så unikt og flott å ha en skole langt ute i Hurdals skoger. Det gjør så mye med miljøet og fellesskapet. En annen unik side med skolen er at den er flerkulturell», står det i brevet.
Stor-Oslo
Mens Normisjon sentralt vurderer å flytte skolen til et mer sentralt sted enn Hurdal, så mener Berg at nettopp beliggenheten stadig blir mer sentral.
– Her er det stor-Oslo som vokser, og vi som skole vokser inn i stor-Oslo, sier han.
På det nåværende tidspunkt har skolen over 20 søkere for neste skoleår. Flere søkere enn på samme tid de siste tre årene.
Annonse
– I tillegg har vi en god gruppe med søkere fra Brasil. De bruker å søke sent, men de er veldig sikre.
Berg mener at de begynner å se resultat av at de dette året har jobbet mye med markedsføring. Med godkjenning av 72 elever mener han også at skolen har fått større grunnlag for driften, noe som har vært et argument fra styret og skole-eier.
– Vi har gjort et grep for å møte situasjonen, og når vi omsider har brukt mye penger på markedsføring opplever vi at tiden jobber imot oss.
– Så du mener det er for tidlig å fatte en beslutning nå på fredag?
– Ja.
Lang tid på prosessen
Anne Birgitta Langmoen Kvelland, generalsekretær i Normisjon, sier til Dagen at skolens fremtid har vært drøftet både i 2006/2007 og i 2011, og at organisasjonen har brukt lang tid på prosessen. Hun opplyser at Normisjon i løpet av de siste åtte til ti årene har investert rundt ti millioner på GUS, og mener det har vært godt investerte penger i studenter som har gått der.
– Vi hadde tro på at skolens fremtid skulle snus da vi fikk godkjent 72 elevplasser. Det er leit at søkertallene har vært så lave de siste to årene.
Annonse
Vedtaket om skoledrift for inneværende år ble gjort i april. Da ble det også vedtatt at man skulle gå i gang med en prosess om skolens videre fremtid.
Snuoperasjon
Dagen skrev tidligere i høst at Normisjon styrer mot et underskudd på 12,5 millioner. Det kan bli forverret, noe som blant annet er knyttet opp mot at underskuddet ved GUS blir høyere enn forventet. Hvor stort det endelige overskuddet blir, er det for tidlig å si noe om.
– Vi har ikke oversikt over innsamlingsresultatet for den aller siste delen av høsten, men håper på et godt resultat der.
Hun har godt håp om at de med en snuoperasjon skal få en bærekraftig bevegelse fremover.
– Hva handler den snuoperasjonen om?
– Det må vi se på. Et stort underskudd slik vi har nå, gjør at vi må tenke nytt. Det er kritisk, men samtidig bramen dette er en mulighet like mye som en krise. Med det store underskuddet vi har nå blir vi tvunget til å tenke nytt om vi arbeider på rett måte i Norge og i utlandet.
Tenke nytt
Annonse
Tormod Kleiven, leder i Landsstyret, sier det er utfordrende å lede organisasjonen i en tid med store underskudd, men at det først og fremst utfordrer dem til å tenke nytt om hva det er å være en misjonsorganisasjon i dag.
Kleiven vil ikke svare på om han kommer til å fortsette som styreleder. Det mener han hører hjemme i valgkomiteen.
Kai Ove Berg gleder seg over de gode tilbakemeldingene fra studentene, men synes det er utfordrende å tenke på at det tilbudet de verdsetter så høyt, kanskje er borte fra neste høst. Han ser unge som viser stor vilje til å bli del av et misjonsarbeid, og som tenker nytt og annerledes. De ser etter muligheter for hvordan de kan bidra med sine ressurser. Dessverre er det en utfordring at etablerte misjonsorganisasjoner holder fast i måter å tenke misjon på som bør utfordres.
