Religion: Sunniva Ørstavik har gått grundig inn i saken om skjegglengde. «Å bære skjegg som ikke klippes kortere enn en knyttneve, omfattes av retten til å gi ut- trykk for sin religion,» skriverl likestillings- og diskrimine- ringsombudet i sitt vedtak.

- Skjegglengde er religionsfrihet

En arbeidsgiver kan ikke avgjøre hvor langt skjegg en ansatt skal ha når skjegglengden er begrunnet i religion. Det slår Likestillings- og diskrimineringsombudet fast.

Publisert Sist oppdatert

Av­gjø­rel­sen har falt etter at et sel­skap in­nen­for sik­ker­hets­bran­sjen er kla­get inn for om­bu­det.

Av saks­pa­pi­re­ne fram­går det at saken hand­ler om en mann som gikk på kurs for å bli sik­ker­hets­kon­trol­lør. Man­nen til­hør­te en spe­si­ell ret­ning innen islam, hvor det ikke er til­latt å ha kor­te­re skjegg enn en knytt­neve.

«På bak­grunn av man­nens skjegg end­ret ar­beids­gi­ver sitt uni­forms­reg­le­ment fra skjegg må være vel­pleiet til skjegg må være kort og vel­pleiet,» heter det saks­do­ku­men­te­ne Dagen har inn­hen­tet hos om­bu­det.

Sel­ska­pet inn­skjer­pet uni­forms­reg­le­men­tet, og man­nen fikk ikke fort­set­te i sel­ska­pet etter at de nye reg­le­ne ble inn­ført.

«Eks­tre­mist»

Den ak­tu­el­le ar­beids­gi­ve­ren viste til at de øns­ket at sine an­sat­te skul­le se vel­pleiet ut, og at skjeg­get til man­nen brøt med denne man­nen. Ar­beids­gi­ver ut­tal­te også at de hadde fått til­bake­mel­ding fra kun­der som mente at man­nen så ut som en eks­tre­mist å grunn av skjeg­get. Man­nen fikk ikke fort­set­te i job­ben etter endt kur­sing.

Like­stil­lings- og dis­kri­mi­ne­rings­om­bun­det mener man­nen er be­skyt­tet av dis­kri­mi­ne­rings­lo­vens pa­ra­graf 4, som for­byr dis­kri­mi­ne­ring på grunn av re­li­gion.

Om­bu­det fant at siden man­nen hadde an­lagt skjeg­get av re­li­giø­se år­sa­ker, var det be­skyt­tet av dis­kri­mi­ne­rings­lo­vens for­bud mot dis­kri­mi­ne­ring på grunn av re­li­gion.

Om­bu­det kunne hel­ler ikke se at ar­beids­gi­ver hadde sann­syn­lig­gjort at et krav om kort skjegg var sak­lig og nød­ven­dig.

Om­bu­det kon­klu­de­rer der­for med at uni­forms­reg­le­men­tet var i strid med for­bu­det, og at man­nen var blitt dis­kri­mi­nert da ar­beids­gi­ver valg­te å legge vekt på reg­le­men­tet og han ikke fikk fort­set­te i job­ben.

Lot det gro

I om­bu­dets ved­tak, da­tert 24. ok­to­ber 2013, heter det at man­nen opp­fat­tet sitt skjegg som «sær­de­les vel­pleiet». Han mener seg der­for er dis­kri­mi­nert på grunn av re­li­gion. Dette av­vi­ser ar­beids­gi­ver, som sier at sel­ska­pet har flere an­sat­te fra Pa­kis­tan som er glatt­bar­ber­te.

«På in­ter­vju­et hadde A et kort og vel­fri­sert skjegg, men lot det gro helt uten klipp i hele an­sik­tet. Han ble kon­fron­tert med dette mens han fort­satt gikk på sik­ker­hets­sko­len, men av­vis­te at han kunne etter­kom­me be­drif­tens krav. Dette var et pro­blem for ar­beids­gi­ver. Ar­beids­gi­ver viser til at det ek­sis­te­rer en klar enig­het mel­lom de til­lits­valg­te i fag­for­enin­ge­ne NAF, Parat og be­drif­ten om nød­ven­dig­he­ten av et uni­forms­reg­le­ment som re­gu­le­rer stør­rel­se på skjegg,» fram­går det av ved­ta­ket.

Rett til å ut­tryk­ke seg

Ved­ta­ket, som er sig­nert like­stil­lings- og dis­kri­mi­ne­rings­om­bud Sunni­va Ør­sta­vik, leg­ger til grunn at «det å bære skjegg som ikke klip­pes kor­te­re enn en knytt­neve, om­fat­tes av ret­ten til å gi ut­trykk for sin re­li­gion».

Ør­sta­vik skri­ver at sel­ska­pets nye uni­forms­reg­le­ment der­med be­gren­ser «en­kel­te re­li­giø­se mann­li­ge an­sat­tes rett til å gi ut­trykk for sin re­li­gion. »

Hun ber ar­beids­gi­ver gå til­ba­ke til uni­forms­reg­le­ment som gjaldt før end­rin­gen ble gjort i fe­bru­ar fjor.

Her kan du lese hele avgjørelsen fra Likestillingsombudet

Dagen

Slik er loven

«Direkte og indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn er forbudt.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt i første ledd blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av forhold som nevnt i første ledd blir stilt særlig ufordelaktig sammenliknet med andre. Med indirekte diskriminering i arbeidslivet menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som faktisk virker slik at en arbeidssøker eller arbeidstaker stilles dårligere enn andre arbeidssøkere eller arbeidstakere på grunn av forhold som nevnt i første ledd.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her.

Det er forbudt å medvirke til brudd på diskrimineringsforbudet i paragrafen her.»

§ 4 Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv.

Powered by Labrador CMS