Skjennepreken fra NATO-Jens

Kanskje særlig når kritikken kommer fra landsmann og tidligere politisk motstander Jens Stoltenberg.

Det forplikter jo å være hjemlandet til NATO-sjefen, et land der vedkommende jo også har vært Erna Solbergs forgjenger som statsminister. Slik sett burde Norge egentlig være den beste gutten i NATO-klassen. Men det er vi langt ifra. Vi ligner snarere på han eleven som egentlig har både gode evner og muligheter til å gjøre det bra, men som ikke helt gidder. Og dermed ender godt ned på den lavere halvdelen av karakterskalaen.

Mandag var altså rektor selv på besøk. Og om Erna Solberg ikke akkurat stod skolerett for Jens Stoltenberg, så måtte hun tåle å bli lekset litt opp for på den felles pressekonferansen. Ja, Jens Stoltenberg var både formell og høvisk i det han sa. Men hvis vi skreller bort den diplomatiske språkbruken en NATO-topp selvfølgelig må benytte, så står vi igjen med noe som ligner umiskjennelig på en skjennepreken.

NATOs generalsekretær er ikke fornøyd med at Norge ikke bruker de to prosentene av bruttonasjonalproduktet som vi har lovet, på Forsvaret. Han er spesielt skuffet over at investeringstakten faktisk går i feil retning. Pengebruken var i siste statsbudsjett på kun 1,56 prosent av BNP. En prosentmessig nedgang fra året før.

Erna Solberg forsvarte seg ved å si at totalveksten i norsk økonomi gjør det mer krevende å nå to-prosentsmålet selv om kronebeløpet som brukes på forsvarsformål, øker. Men NATO-sjefen, som av utdannelse er sosialøkonom og altså har tjenestegjort både som finansminister og statsminister, kontret med å gjøre det klart at økonomisk vekst ikke kan brukes som en unnskyldning. – Vekst bør gjøre det lettere å nå målet om to prosent, bemerket Stoltenberg.

En skjennepreken, som sagt.

Stoltenberg minnet også sin etterfølger om at Norge er det eneste av NATO-landene som grenser til Russland, som nå ikke bruker minst to prosent av BNP på forsvaret sitt.

Og det er jo dette som er det virkelig alvorlige bakteppet. Det er den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen som nå gjør det helt påkrevet å øke forsvarsbevilgningene. Da Russland i 2014 gikk inn i Ukraina og okkuperte deler av et selvstendig naboland, endret det de sikkerhetspolitiske realitetene. Spesielt for oss som deler felles grense med Vladimir Putins uforutsigbare regime.

Dette er altså mannen som har sagt at Sovjetunionens sammenbrudd var forrige århundres største geopolitiske katastrofe. I Ukraina begynte han prosessen med å ta tilbake det han mener rettmessig tilhører det russiske folk. Putins aggresjon må møtes med NATO-samhold og solidaritet. En viktig del av den solidariteten er at alle land bidrar etter evne i jobben med å bygge opp en troverdig forsvarsevne tilpasset det skjerpede trusselnivået.

Foreløpig gjør ikke Norge det.
------

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.