- Skoler trenger klart livssynsgrunnlag
Norske samfunnsfagsbøker gjenspeiler svært forskjellige syn på religion, viser en analyse utført av tankesmien Skaperkraft.
Torsdag la Magnus Skeie frem notatet «En livssynsåpen skole for et livssynsåpent samfunn» under en debatt i regi av tankesmien Skaperkraft.
I notatet tar Skeie til orde for en skole som i større grad er åpen for ulike livssynsuttrykk. Livssynsnøytralitet er en utopi, sier han.
Annonse
- Hvis vi sier at skolen skal danne gode borgere så vil det si at vi har en idé om hva som er det gode. De idéene må nødvendigvis bygge på et livssyn. Vi kan gjerne si at staten er nøytral, men statens oppgaver utføres av mennesker, minner Skeie om.
Enten eller
Skeie, som er trainee og prosjektleder i tankesmien Skaperkraft mener det er bedre for en skole å være åpen med hvilket livssyn en bygger på enn å skulle gi inntrykk av at en er livssynsnøytral.
Om skolen skal baseres på sekulærhumanisme så er det bedre at dette slås fast enn at det kommer frem indirekte, mener han.
- Men vi vil argumentere for at til og med fellesskolen kunne vært tjent med et kristent grunnlag. Kristendom gjør tydelige sannhetskrav og da vil elever kunne bli stimulert til å finne ut hva som er sant, sier Skeie som imidlertid anser sekulærhumanismen for å være det kompromisset det norske folk vil kunne godta.
Analyserte skolebøker
I notatet presenterer han også en undersøkelse av to av de mest brukte læreverkene i samfunnsfag i norsk skole, «Underveis» av Gyldendal og «Kosmos» av Cappelen Damm.
Pastor og teolog Thomas Erlandsen har med hjelp fra en gruppe teologer og pedagoger analysert læreverkene nettopp med tanke på hvordan de forholder seg til livssyn.
Annonse
Store forskjeller
Skeie, som også deltok i gruppen, er overrasket over hvor store forskjeller de fant.
- Selv om læreverket i utgangspunktet ikke handler om livssyn formidler den et inntrykk av hva som er greit i vårt samfunn.I Gyldendals «Underveis» ser vi at det religiøse og gudstroen blir sett på som mindreverdig, og får ikke plass. Et mer restriktivt syn på samliv blir for eksempel sett på som hemmende for den menneskelige frihet, sier Skeie.
I Cappelen Damms «Kosmos» presenteres det til sammenligning som et legitimt alternativ å vente med samleie.
- At det er så stor forskjell på hvorvidt religiøs rasjonalitet og etikk presenteres som noe fornuftig, har overrasket meg. Det er en gjennomgående negativ omtale av forholdet til religion i verket «Underveis», sier Skeie.
RLE-kompetanse
Skeie mener gjennomgangen av læreverkene viser hvorfor lærere bør ha grunnleggende kompetanse om religion og livssyn.
- Hvis læreverkene ser ut som Gyldendals «Underveis» så trenger læreren et minimum av kompetanse for å gjennomskue livssynet som ligger under, sier Skeie som tar til orde for gjeninnføring av obligatorisk RLE-utdanning for lærere.
Annonse
- For å sikre det livssynsåpne samfunn der sekulærhumanismen ikke gjennomsyrer alt trenger vi lærere som er i stand til å gjøre slike vurderinger. Selv i et fag som samfunnsfag, viser det seg.
