Skoler vil gjøre russen til gode forbilder
Russedress gir gruppepress. Derfor kreves det både mot og kunnskap om en skal gjøre gode valg. Filosof-foredrag og humanitære prosjekt er noen av tiltakene skolene bruker for å hjelpe elevene.
Publisert
Sist oppdatert
Stort alkoholkonsum kombinert med kultur for å bryte normer gjør at russetiden ikke bare byr på positive opplevelser.
De siste årene har antall anmeldte voldtekter under russetiden gått opp, og politiet har trappet opp sin kampanje «Vær en kjernekar» i perioden russetiden varer. Ved kristne gymnas arbeides det målrettet for å hjepe elevene til å ta gode valg i feiringen av at 13 år på skolebenken er over.
Annonse
Ved Kristelig Gymnasium (KG) har filosof Henrik Syse holdt foredrag for russen fast de siste 10-12 årene. Der oppfordrer han de unge til å være forberedt, ha fantasi til å tenke annerledes og å ha gode forbilder.
- Vi tenker noen ganger at vi står alene i møte med problemstillinger, men det gjør vi ikke, sier han.
Syse gikk selv på KG, og husker russetiden som relativt udramatisk. Den gang ble eksamen avholdt like etter 17. mai.
En rekke tiltak
Syses foredrag er en del av det holdningsskapende arbeidet som foregår ved skolen. Undervisningsinspektør Trude Friedrich ramser opp en rekke tiltak for å hjelpe russen til å tenke konstruktivt. Besøk av politi og helsetilsyn er obligatorisk. I tillegg har rektor og inspektør jevnlige møter med russen.
- Rektor er opptatt av russens holdninger, og legger vekt på det å være seg selv og stå opp for det en mener. Russen arrangerer en humanitæraksjon som går til kristenrussens prosjekt, og 17. mai inviteres alle til russefrokost. Da får vi sett dem, at de har det bra.
Siden skolen ligger i sentrum av Oslo er elevmassen sammensatt.
- Felles for dem er at de aksepterer at de går på en kristen skole. Vårt håp er at de i løpet av tre år ved skolen har fått med seg en del verdier. Vi har selvfølgelig også en større gruppe elever som velger skolen nettopp fordi det er en kristen skole.
Annonse
Et mindretall ved KG har engasjert seg i Lagets russealternativ, Kristenrussen.
God dialog
En telefon til flere kristne videregående skoler viser at det jobbes mye med holdningsskapende arbeid for å bistå russen med å ta gode valg. Ved Drottningborg i Grimstad snakkes det mye om holdninger og grensesetting.
- Vi jobber mye med å ha en god dialog med russen, samtidig som vi vektlegger mulighetene gjennom blant annet misjonsprosjektet, forteller rektor Audun Raen.
Drottningborg er internatskole, så her kommer hele skolen tettere på russen. Det gjør at ledelsen allerede i første klasse snakker med elevene om hva som er greit og hva som ikke er greit.
- Det er viktig å dra opp en del retningslinjer, så det blir moro og ikke kjipt, sier han.
Raen sier at han er imponert over hva russen får til av arrangementer og aktiviteter.
- De samler inn mye penger, og er opptatt av å være en ressurs. Det synes jeg at de i stor grad lykkes med, sier han.
Annonse
En stor gruppe ved Drottningborg definerer seg som kristen russ, men Raen har ingen oversikt over hvor mange som har meldt seg inn i Kristenrussen.
- Det jeg vet er at en god del deltar på kristenrusstreffet, sier han og viser til russetreffet i Kragerø som arrangeres av Kristenrussen og Skjærgårds Music & Mission Festival.
Gjennomsnittsungdom
Anette Sørensen Rege, rektor ved Nordborg på Finnsnes, opplyser at de forsøker å jobbe med holdninger alle de tre årene på videregående.
- De som går hos oss representerer stort sett et gjennomsnitt av ungdommene i nord. Mange er opptatt av tro og tvil, men det er ikke så mange som bekjenner seg som kristne. Likevel ser vi at de er opptatt av å bidra til for eksempel å samle inn penger til skolens bistandsprosjekt i Etiopa, og være med på aktiviteter i skolens regi.
- På den andre siden ser vi at de har en russefeiring på linje med de øvrige ungdommene i området, noe som innebærer både festing og alkohol. Vi vet at mange opplever at gruppepresset er stort, derfor forsøker vi å gi dem noen tanker til refleksjon i forkant, slik at de har tenkt gjennom russetiden noe.
Sørensen Rege understreker at de har flotte ungdommer ved skolen.
- Det at vi er en skole for alle, hvor alle kan føle seg hjemme, verdsatt og verdifulle, er viktig for oss. Det gir oss et ekstra perspektiv over arbeidet det er å drive skole, sier hun.
Annonse
Et bra fokus
Joakim Hector, rektor ved Sygna, tror misjonsprosjektet er med på å gi russetiden et positivt preg. De vektlegger ellers tett dialog med russestyret og jobber mye med holdninger, blant annet i arbeidet med russerevy og skoleavis.
- Det er mye som utfordrer når man er russ. Mange har forventninger til seg selv og andre. I den perioden øker presset til å gjøre ting man ellers ikke ville gjort. Vi forsøker å legge inn over russen at de opptrer som forbilder for andre.
Hvor mange kristenruss det er på skolen, har han ikke kjennskap til, men han vet at en stor gjeng reiste til Kragerø sist helg der kristenrussen var samlet.
- Vi har ingen oversikt over hvilke av elevene som er kristne, og det er heller ikke noe vi spør etter. Vi ser at vi har mange som går på møter, men det er også en del som ikke gjør det, sier Hector.
Ikke noe skille
Ved Tryggheim merker en ikke så mye til skillet mellom kristenruss og annen russ. Alle er engasjert og deltar på det de vil av kristelige arrangement og innsamling til misjonsprosjekt. Også der vektlegger de etiske retningslinjer i arbeidet med skoleavisen.
Ruth Silje Boklund, som er leder for Kristenrussen, har et generelt inntrykk av at de som går på internatskole holder seg mye for seg selv i russetiden.
Annonse
- Vårt dilemma er at vi ønsker å mobilisere også disse skolene til å være tilstede i russetiden. De er en stor gjeng og har en stor mulighet til å prege russetiden i sitt nærmiljø, sier hun.
Dagen
