Skremt av økende jødehat i Europa

I Jerusalems pressemiljø regnes Walter Bingham som en institusjon. Han er israels eldste journalist, og i fjor ble han oppført i Guinness rekordbok, som «verdens eldste radiojournalist med eget talk show».

Det vil si, han er ansvarlig for to ukentlige radioprogrammer på to forskjellige kanaler. På Israel National Radio sendes aktualitetsprogrammet «Walters World», mens et tilsvarende program, «The Walter Bingham File», sendes på Israel News talk Radio.

Begge programmene er tilgjengelige som podcaster på nettet og har lyttere over hele verden.

Fauda er en israelsk tv-thriller som finner sted på Vestbredden, og handler om en pensjonert israelsk undercoveragent som jakter på en palestinsk terrorist. *Hva synes du om serien?Publisert av Dagen 10. april 2018

Negativ utvikling

Han kommenterer aktuelle hendelser og har i en årrekke «grillet» en rekke politikere og andre samfunnstopper. I forbindelse med den israelske holocaustdagen, Yom HaShoah, ønsker han imidlertid selv å være intervjuobjekt. Han ønsker å advare mot utviklingen i Europa, som han mener minner mer og mer om situasjonen på 1930-tallet.

– Særlig er det ille i mitt andre hjemland Storbritannia, hvor Labour-leder Jeremy Corbyn har gjort antisemittiske holdninger stuerene, sier han.

Corbin deltok nylig på et påskemåltid i regi av en gruppering som jobber for å avvikle Israel. De siste dagene er han dessuten blitt kritisert sterkt for sitt medlemskap i grupper på sosiale medier, hvor det regelmessig legges ut antisemittiske innlegg. Det israelske arbeiderpartiet vedtok tirsdag å bryte alt samarbeid med det britiske søsterpartiet.

– I Ungarn bruker statsministeren utilslørt antisemittisk retorikk og det største opposisjonspartiet Jobbik har en skarp brodd mot landets jøder. I tillegg ser vi at muslimske innvandrere angriper jøder i flere land, sier han og viser blant annet til Tyskland, Frankrike og deler av Sverige.

Han mener europeiske land bør lære en lekse av utviklingen i mellomkrigstiden og sette alt inn på å bekjempe krefter som forsøker å ødelegge demokratiet.

Barndomsår i Tyskland

– Gutten ved siden av meg kopierte alt jeg skrev. Han fikk gode karakterer, mens jeg fikk dårlige. Det gikk ikke an at en jødisk gutt gjorde det bedre enn en arisk, sier Bingham. Det gikk fra vondt til verre da Adolf Hitler ble rikskansler i 1933.

– Da forsvant all beskyttelse. Læreren lot meg ikke få svare på spørsmål, selv om jeg rakk opp hånden, og jeg ble til slutt plassert bakerst i klasserommet på en egen benk. Dette ga et signal til klassekameratene som nå kunne mobbe og trakassere meg som de ville. Jeg ble banket opp, jaget med kniv og spyttet på, uten at læreren grep inn, sier Bingham.

Samtlige av klassekameratene var med i den nazistiske ungdomsorganisasjonen Hitlerjugend. De gikk i uniform og de hadde kniver der det var inngravert «Blod og ære».

– En gang hørte jeg at de sang: «Når jødisk blod spruter fra kniven, vil alt bli bedre».

Bokbål og krystallnatt

Etter en tid ble alle jødiske elever kastet ut av de vanlige skolene. Det jødiske samfunnet fikk imidlertid lov til å organisere sin egen undervisning i et falleferdig bygg der også tyskere med lærevansker ble plassert. I friminuttene var det forbudt for de to gruppene å ha noen kntakt.

– Undervisningen var førsteklasses, organisert av jødiske lærere og professorer som ikke lenger fikk undervise ariske elever, sier Bingham.

– Det var ikke bare aktivister der, men helt vanlige mennesker som jeg kjente. Den dagen var på mange måter slutten på kulturnasjonen Tyskland, sier han.

I påsken 1938 ble han av foreldrene sendt til en jødisk skole i Mannheim, noen mil lenger nord. For å kunne spise «kosher» mat, bodde han i et jødisk barnehjem.

I august begynte tyske myndigheter å kansellere utlendingers oppholdstillatelser, og som en reaksjon vedtok Polen at passene til polakker som hadde bodd mer enn fem år i utlandet, nå var ugyldige. Dette ble gjort for å hindre at polsk-ættede jøder skulle flytte tilbake til Polen.

Tyskerne reagerte på sin side med å arrestere de nå statsløse jødene og forsøkte å tvangsdeportere dem til Polen. Blant de arresterte var Walters far, som døde under en epidemi i Warszawa-ghettoen noe år senere.

I november var Walter på vei til den jødiske skolen, som lå like ved synagogen i Mannheim. Da han nærmet seg, så han at synagogen sto i full fyr. Brannmannskaper kom raskt til stedet, men ingen forsøkte å slukke brannen. De gjorde derimot en stor innsats for å hindre at brannen spredde seg til hus eid av tyskere.

Kindertransport

I 1939 tilbød en engelsk-jødisk organisasjon å transportere 10.000 jødiske barn fra Tyskland til England. Det ble redningen for 15 år gamle Walter. To måneder før utbruddet av andre verdenskrig ankom han England med en av de mange «kindertransportene».

– De fleste barna så aldri foreldrene sine igjen. Min mor overlevde opphold i konsentrasjonsleirer, og jeg fikk møte henne igjen i Sverige etter krigen, forteller Walter.

Under krigen ble han forsøkt rekruttert av den polske eksilhæren.

– Jeg svarte imidlertid at jeg ikke snakket polsk, aldri hadde vært i Polen og at jeg anså polakkene som antisemitter. Det hele endte med at jeg istedet meldte meg til tjeneste som ambulansesjåfør i den britiske hæren, sier han.

Siden navnet hans, Wolfgang Billig, kunne røpe at han var jødisk, fikk han et halvt døgn på å finne seg et nytt navn. Han landet på Walter Bingham.

Krigshelt

Sommeren 1944 kom ilddåpen – han ble med på invasjonen i Normandie og havnet midt i det voldsomme slaget om byen Caen. Nesten alle i troppen ble hardt skadet eller drept, men Walter klarte seg.

– Etter at ambulansen min ble sprengt i luften, sprang jeg i sikksakk med kuler susende rundt ørene tilbake til basen for å hente hjelp til de mange skadde medsoldatene mine, forteller han.

Etter krigen ble han æret med æret med The Military Medal for sin heltemodige innsats. Tidligere i år ble han han dessuten tildelt Frankrikes høyeste utmerkelse, Legion d’Honneur, under en seremoni på en fransk fregatt i Haifa.

Intervjuet nazitopp

Ved krigens slutt ble han overført til etteretningen og siden han snakket flytende tysk, ble han plassert i Hamburg. Her ble han satt til å gjennomgå nazistiske dokumenter. Senere ble han bedt om å evaluere tyske krigsfanger.

– Høydepunktet var da jeg fikk intervjue nazistenes utenriksminister, Joachim von Ribbentrop. Han løy meg opp i ansiktet og sa at ha aldri hadde hørt om massedrapene på jøder, at dette var noe kun Føreren sto bak, sier Bingham.

Intervjuet ble starten på en lang journalisk karriere i jødiske medier i England. Han lot skjegget gro og spedde på inntektene med å være modell for reklamebyråer som søkte skjeggete menn.

Han ble etterhvert oppdaget av filmbransjen og fikk roller i tv-produksjoner og spillefilmer. Blant annet spilte han rundt årtusenskiftet trollmann i to av Harry Potter-filmene.

Etter å ha blitt enkemann, valgte han i 2004 å følge etter sin datter til Israel.

– Jeg var for gammel til å tjenestegjøre i hæren eller siviltjenesten, men gjennom radioarbeidet føler jeg at jeg er med på å gjøre en tjeneste for Israel. Jeg ønsker å være en motvekt til den ensidige dekningen av Israel som mange reportere bedriver, sier journalistveteranen.