Skuffet over den norske utenriksministeren

Like før klokken fem om ettermiddagen den 29. august skrev utenriksminister Espen Barth Eide følgende fra utenriksdepartementets X-konto:

«Ekstremt farlig situasjon på den okkuperte #Vestbredden. De israelske militære operasjoner trapper opp i en allerede spent situasjon, også for regional stabilitet. Det er kritisk å avslutte den ulovlige okkupasjonen i samsvar med ICJs rådgivende mening».

ICJ er forkortelsen på Den internasjonale domstolen.

Fredag 19. juli slo ICJ fast at Israels 57-årige «okkupasjon av palestinske områder» er i strid med folkeretten og dermed ulovlig. Domstolen er FNs øverste juridiske organ.

Teksten i X-meldingen er oversatt fra engelsk til norsk av Dagen.

Folkeregistrert i Skien

En norskpalestiner er en av årsakene til at Israel aksjonerte på Vestbredden.

Ifølge TV 2 sier både Israel og Hamas at den 31 år gamle Wesam Khazem, som ble drept av israelske styrker på Vestbredden, var en Hamas-leder i Jenin. Dette benekter mannens far.

På sosiale medier omtales 31-åringen, som tidligere var bosatt i Skien sammen med sine foreldre, som martyr, skriver TV 2.

«Drev kontinuerlig terrorvirksomhet»

Det israelske forsvaret (IDF) skrev i en melding på X at han var eliminert i en anti-terroraksjon og at han var involvert i å utføre og lede skyte- og bombeangrep og drev kontinuerlig terrorvirksomhet i området.

M16-rifler, et håndvåpen, patroner, eksplosiver, gassgranater mm «verdt tusenvis av shekel» ble funnet i deres besittelse og i terroristenes kjøretøy, ifølge IDF.

– Tvunget til å beskytte borgerne

Den israelske ambassadøren, Avi Nir Feldklein, har forlatt Norge, men fungerer fremdeles som ambassadør her til lands inntil hans etterfølger er på plass.

– Israel gjør det landet er tvunget til å gjøre. Israel er tvunget til å beskytte sine borgere, sier han til Dagen.

Han viser til at Norge i sin tid sendte styrker til Afghanistan for å bekjempe al-Qaida.

– Jeg er overrasket over at ikke Israel skal kunne gjøre det samme for å bekjempe Hamas.

Ambassadøren spør:

– Hva forventer folk at vi skal gjøre? Skal vi vente på flere selvmordsaksjoner lik den vi så for tre uker siden i Tel Aviv?

– Trist og overrasket

Selvmordsaksjonen i Tel Aviv nylig drepte en person og såret en annen.

– Det gjør meg trist og overrasket å lese at utenriksministeren i Norge anklager Israel for eskaleringen. Israel er midt i en flerfrontskrig med Teheran som mesterhjernen bak det hele. Ett av målene til Teheran og Hamas er å forsikre seg om at palestinere på Vestbredden blir med på angrepene mot Israel.

Spørsmål til utenriksministeren

Dagen stilte utenriksminister Espen Barth Eide to spørsmål.

Det første var om han ønsket å beklage anklagen mot Israel gitt det som nå er kjent om den norsk-palestinske Hamas-lederen.

Dagen viste også til Norges innsats i Afghanistan for å bekjempe al-Qaida. Der har om lag 7000 nordmenn deltatt fra 2001/2002 og frem til 2021, ifølge snl.no.

Spørsmålet til den norske utenriksministeren er på hvilken måte Israel kan beskytte sine borgere fra Hamas-terror om de ikke skal gå til aksjon for å hindre terror.

Barth Eide har ikke svart

Utenriksministeren har ikke svart på spørsmålene.

Statssekretær i Utenriksdepartementet, Andreas Kravik, har sendt et generelt svar på e-post til Dagen:

«Begge sider har lidd tap det siste året. Mer enn 40.000 er drept i Gaza og 1200 er drept i Israel. Derfor er det så viktig at partene lykkes med våpenhvileforhandlingene og med å få dette over på et annet spor.»

Om lag 1200 ble drept av Hamas 7. oktober. I tillegg har titalls israelske gisler og hundrevis av soldater blitt drept på Gazastripen etter dette.

Ifølge Hamas er 40.000 drept på Gazastripen siden 7. oktober. Terrororganisasjonen skiller ikke på stridende og sivile, men Israel mener rundt 18.000 av dem er terrorister.

– Må være nødvendige og proporsjonale

Kravik fortsetter:

«Utenriksministeren har vært tydelig på at Israel har rett til selvforsvar. Han har samtidig understreket at dette må skje innenfor folkerettens rammer. Alle selvforsvarshandlinger må være nødvendige og proporsjonale, og de må utføres i samsvar med humanitærretten. Alle militære angrep må skille mellom militære mål og sivile. Selv angrep mot militære mål er forbudt, dersom sivile rammes uforholdsmessig. Syke og sårede må få nødvendig pleie, uansett hvilken side de tilhører.

Partene har også plikt til å gjennomføre alle praktisk mulige tiltak for å forhindre, eller redusere, sivile tap og skader. Skoler, sykehus, sivile hjem, vann- og strømforsyning og annen kritisk sivil infrastruktur må beskyttes. Humanitærarbeidere og humanitære organisasjoner må få arbeide trygt og gis tilgang til sivile som har behov for hjelp.»