Skuffet over funn om kostholdet til unge

En ny undersøkelse fra Universitetet i Bergen viser at halvparten av barn og unge ikke følger nasjonale kostholdsråd. Dette gjelder spesielt anbefalingen om daglig inntak av frukt og grønt.

Hun forsker på barn og unges helse og helsevaner og er en av forskerne som står bak rapporten.

15-årige gutter: kun 26 prosent

Omtrent 40 prosent av 11-, 13- og 15-åringer spiser frukt hver dag, fremkommer det i rapporten. For 15 år gamle gutter er tallet 26 prosent.

– Et sunt kosthold er viktig for optimal utvikling og forebygging av sykdommer og overvekt gjennom livet. I tillegg er gode kostholdsvaner viktige på lang sikt, fordi vanene ofte videreføres. Vi har en voksenbefolkning i dag hvor overvekt og livsstilssykdommer er utbredt.

Haug forteller at man ser en endring i kostholdsvanene til det verre i overgangen mellom barne- og ungdomstrinnet.

– Her trenger vi økt bevissthet om sunt kosthold. Her er det viktig å nå arenaer der de unge er, både på skolen, idretten og i hjemmene.

Gratis frukt som løsning

– Vi må gjeninnføre gratis frukt og grønt, sier Kjersti Toppe, helsepolitisk talsperson i Senterpartiet.

Hun er skuffet over funnene fra undersøkelsen og mener at dette må tas på alvor fremover.

– Funnene må føres til bedre politiske prioriteringer for å få unge til å spise sunnere, og jeg tror skolen er viktig her.

I årene 2007 til 2014 fikk elever ved skoler med ungdomstrinn (1. - 10. trinn og 8. - 10. trinn) krav på én gratis frukt eller grønnsak hver dag. I 2014 ble ordningen avviklet, da Solberg-regjeringen prioriterte å etterutdanne lærere og flyttet pengene dit. Toppe mener at ordningen aldri burde blitt avviklet.

– Vil det kunne ha bedre effekt enn holdningskampanjer?

– Ja. De fleste vet at frukt og grønt er sunt og at boller og brus er usunt. Man må gjøre det enklere for de unge å ta sunnere valg.

Toppe trekker frem at mange mener barnas kosthold er foreldrenes ansvar.

– Det er en bortforklaring å skylde på foreldrene. Det er ingen som mener at foreldre ikke har et ansvar for barnas kosthold, men vi må tenke fellesskap. Mange foreldre ønsker at barna skal spise bedre, uten å ha ressurser til å følge det opp, sier hun.

Kunnskapsløft som løsning

Høyres representant i helse- og omsorgskomiteen, Camilla Strandskog, mener at gratis skolefrukt ikke er veien å gå.

– For Høyre er det viktigere å prioritere andre ting enn denne ordningen. Gode lærere og nok lærere er viktigere. Det er en generell prioritering i skolen for oss, sier hun.

For å få opp inntaket av frukt og grønt mener Strandskog man må få opp kunnskapen om riktig kosthold blant barn og unge.

– Her må vi jobbe aktivt mot foreldregruppen og mot de unge selv. Skolen har en viktig rolle i for eksempel mat- og helsefaget. I tillegg må det offentlige gjøre sitt for å informere. Vi jobber hele tiden etter målene i nasjonal handlingsplan for bedre kosthold.

Handlingsplan iverksatt

Ellen Haug ved Universitetet i Bergen peker på tiltakene i regjeringens handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen fra 2017, som skal vare til 2021.

– Her kombineres ulike typer tiltak, de som retter seg mot befolkningen og de som retter seg mot systemene. Det er også viktig å evaluere tiltakene underveis, sier hun.

I tillegg vil hun utfordre politikerne til å jobbe bedre med tilrettelegging slik at det blir mulig for de unge å ta gode valg enkelt.

– Kan det å gjeninnføre gratis skolefrukt gjøre tallene på frukt- og grøntinntak bedre i fremtiden?

– Vi har ikke tatt stilling til hvilken effekt det vil ha å gjeninnføre skolefruktordningen i vår undersøkelse, sier Haug.

Andre funn som kommer frem i rapporten er blant annet at omtrent halvparten av 15-årige jenter ikke spiser frokost hver dag i ukedagene, og at et mindretall av barn og unge var fysisk aktive i tråd med de nasjonale anbefalingene.

– Vi bruker mobilen så ofte vi kan

Kan man ha god moral uten å tro på Gud?Undersøkelse om gudstro i verden