Skuffet over Høyesteretts konvertitt-dom

I mai skrev Dagen at en konvertitt-sak for første gang skulle behandles av Høyesterett.

Saken handlet om en afghansk småbarnsfamilie som de siste årene har vært i kirkeasyl i Hønefoss kirke. Familien sier de har konvertert til kristendommen og mener det er farlig for dem å vende tilbake til Afghanistan.

Saken deres fikk nasjonal oppmerksomhet i 2018 da politiet tok seg inn i menighetshuset Betania i Fitjar kommune hvor familien befant seg den gangen og hentet dem ut.

Konvertittsak i Høyesterett: – Det er behov for å rydde opp

Svekket troverdighet

Nå er dommen fra Høyesterett klar. Retten kom til at parets konvertering ikke var reell.

Tre av dommerne pekte på mangler i parets forklaring som de mente svekket deres troverdighet.

Familien fikk avslag på asyl hos Utlendingsnemnda (UNE) i 2018. Saken deres har tidligere blitt prøvd i tingretten og lagmannsretten hvor de heller ikke fikk medhold.

Stor skuffelse

Erhard Hermansen, Generalsekretær Norges Kristne Råd, sier de mottok dommen med stor skuffelse.

– Våre tanker går til den lille kristne Afghanske familien i deres fortvilelse, frykt og forvirring. Det er beklagelig at denne familiens lidelse nå fortsetter, og at grunnleggende menneskerettigheter ikke blir tatt på alvor i norsk rettsvesen, sier han til Dagen.

At dommerne var svært delt i denne saken viser at saken er krevende, mener han.

– Men at det også er en sak av prinsipiell karakter for norsk rettsvesen: Hvorfor skal vitnemål i alle andre sammenhenger være gyldige, mens man i konvertittsaker ikke skal bli regnet for å være troverdige?

Mistillit til menigheter

Han reagerer på konverteringen ikke anses som reell til tross for at retten har tilgang på asylsøkernes historie, refleksjon fra andre, kunnskap om kristen tro, attest og vitnesbyrd fra menighet og øvrige involverte.

– Det er rystende at indre overbevisning og egen framstilling ikke betraktes som troverdig.

Ifølge Hermansen kommuniserer dommen i praksis at myndigheter har mistillit til menigheter, pastorer og kirkelederes faglige og personlige integritet.

– Dommen undergraver tilliten til familien og de menneskene som har hjulpet dem, og kaster skygge over kirkenes troverdighet i møte med myndighetene. Kampen for konvertitters rettsikkerhet må fortsette. Vi må forene oss for å kjempe for at tro, trosforfølgelse og trosfrihet skal tas på alvor i Norge og internasjonalt, sier han.

22 sider

Dommen er 22 sider lang og går gjennom spørsmålet om parets konvertering var reell punkt for punkt.

Høyesterett trekker blant annet frem at mannen i familien konverterte til kristendommen en drøy måned etter at UNE hadde avslått familiens asylsøknad.

«At anførslene ble fremsatt så kort tid etter avslaget på asylsøknaden, gir i seg selv grunn til å spørre om konverteringen virkelig var reell», står det i dommen.

Vi trenger en konvertittutredning

Ikke enig med lagmannsretten

Flere prester og pastorer har vitnet på vegne av familien.

I dommen skriver Høyeserett at slik religionsfaglig kompetanse er relevant i konvertitt-saker.

«Det er ikke grunnlag for – slik lagmannsretten gjør – å stille opp en generell regel om at presters vitneforklaringer må underlegges en kritisk prøving. Tvert imot bør uttalelser fra prester og andre med religionsfaglig kompetanse som regel tillegges betydelig vekt. Dette gjelder også dersom de har et personlig engasjement i saken eller ikke nødvendigvis har kjennskap til hele asylhistorien».

Presters vitnemål

De skriver videre at det er vanskelig å gi «eksakte anvisninger» på hvilken vekt presters vitnemål skal få.

«Utgangspunktet for bevisbedømmelsen vil være troverdigheten av asylsøkerens forklaring. Jo svakere den er, jo mer skal det til før vitneforklaringer blir avgjørende. Dette gjelder også for forklaringer fra prester og andre med religionsfaglig bakgrunn», heter det i dommen.

Ifølge NTB er dommen prinsipielt viktig fordi det er første gang Høyesterett behandler en sak der det skal avgjøres om konvertering er troverdig som grunn for asyl.

– Tar tapet tungt

Familiens advokat, Nadin Askeland Humlen, ønsker ikke uttale seg om dommen i detalj annet enn at at de naturligvis ikke er enig med flertallets begrunnelse.

– Familien er opprørte over ikke å ha blitt trodd, selv om vi registrerer at et mindretall i Høyesterett har funnet familiens forklaring tilstrekkelig sannsynliggjort. Familien tar tapet tungt, og vi er arbeider sammen om veien videre. Det er foreløpig ikke avklart hva et eventuelt neste skritt vil bli, sier Humlen.