Skuffet over regjeringens konvertitt-forslag
Regjeringen har kommet med en rekke forslag som skal bedre konvertitters rettssikkerhet i Norge, men Kirkerådet er ikke fornøyd.
Asylsøkere som har konvertert til kristen tro kan få større rettssikkerhet i Norge. I sommer sendte Justis- og beredskapsdepartementet et forslag om endringer av utlendingsforskriften på høring. Om et par dager går fristen for å komme med høringsinnspill ut.
Hovedpunktene i høringsforslaget er følgende:
Annonse
• Saker hvor troverdigheten ved en konvertering er vurderingstema skal avgjøres i nemndmøte med mindre særlige grunner taler imot det.
• Retten til nemndmøtebehandling utvides i saker om konvertering. Dette foreslås og også gjelde for omgjøringsanmodninger, med mindre disse ikke allerede er behandlet i nemndmøte eller av domstolene.
• Det gis en særregel om at det som utgangspunkt skal gis rett til å føre vitner fra den menigheten i Norge som utlendingen er tilknyttet.
Høringsforslaget er svært etterlengtet i Kristen-Norge. Gjennom flere år har Norges Kristne Råd og flere menigheter etterlyst større rettssikkerhet for konvertitter. Slik regelverket er i dag skal det foreligge vesentlig tvil for at en sak skal avgjøres i nemndmøte, og det finnes ikke noen tydelige regler om at konvertitter har rett til å ha med vitner.
Granavolden
– Asylsøkere som har konvertert er ofte tett knyttet til menigheter i Norge som føler et særskilt ansvar i sakene. Det er viktig for tilliten til myndighetenes praksis og vurderinger å styrke retten til nemndmøtebehandling i disse sakene, sa justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) i en pressemelding tidligere i år.
Høringsforslaget fra regjeringen følger opp et løfte i Granavolden-plattformen fra januar 2019. Kirkerådet for Den norske kirke er blant dem som har sendt inn høringssvar. De støtter forslaget fra departementet, men understreker at endringsforslagene ikke går langt nok.
– Et tilleggspunkt i forskriftene bøter ikke på de grunnleggende utfordringene vi har pekt på siden 2010, sier Ims.
Annonse
Ifølge Ims ønsker Kirkerådet at UNE i større grad preges av domsstolspraksis med partsprosess i behandling av konvertittsaker, slik som det er i vanlige rettssaker.
– Der har man kontradiksjonsprinsipp og større grad av vitneførsel enn i nemndmøter nå. Ikke minst ønsker vi at saker skal kunne gå tilbake til Utlendingsdirektoratet (UDI) når det kommer frem nye momenter i saken.
LHBTI-saker
Ims sier dette kan dreie seg om konvertering som ikke ble regnet som relevant i første runde, eller at asylsøkeren har konvertert i ettertid.
En annen ting Kirkerådet etterspør i sitt høringssvar er at hele fem-trinnsmodellen som brukes i LHBTI-saker også må følges i konvertittsaker. LHBTI er en forkortelse for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner som brukes av myndigheter og organisasjoner.
– Det er særlig det femte punktet i modellen vi mener også bør spille inn. Der vektlegges frykten for å bringe skam over familien og brudd på vennskaps- eller familiebånd som vi samlet sett mener kan karakteriseres som forfølgelse. Men her har UNE og vi litt ulike oppfatninger, sier Ims.
– Hele femtrinnsmodellen er bare kommentert i dom fra Høyesterett for LHBTI-saker, hvorfor forventer dere da at UNE skal følge den?
– Vi synes det naturlig i praksis å bruke den i konvertittsaker og ikke bare i spørsmål om forfølgelse på grunn av kjønnsidentitet. Det er en uenighet mellom oss og UNE i anvendelsen av høyesterett sin avgjørelse. De viser til at høyesterett kun uttaler seg om LHBTI-saker og vil ikke endre praksis. Da kommer vi ikke noe videre. Derfor må vi påvirke politikerne som styrer lov og forskrifter som UNE følger, sier Ims.
Annonse
Spesiell metode
Juridisk fagdirektør i UNE, Ketil Larsen, skriver i en e-post til Dagen at de setter pris på den dialogen vi selv har med Den norske kirke og andre kristne organisasjoner om saksbehandlingen av konvertittsaker. Han sier det viktigste de gjør i UNE er å gi beskyttelse til de som trenger det, uavhengig om det er av politiske, religiøse eller andre årsaker.
Han sier femtrinnsmodellen er en spesiell metode UNE følger i LHBTI-saker.
– Verken domstolene, UDI eller UNE har anvendt denne metoden på andre asylsaker. Det avgjørende i konvertittsaker er om søkeren risikerer forfølgelse i hjemlandet. Nå har regjeringen foreslått å forskriftsfeste en utvidet rett til nemndmøter i konvertittsaker. Og blir det innført, vil vi anvende de nye reglene.
