Skulle bare ta noen ekstravakter på sykehjemmet – fire måneder senere er diakonen fortsatt koronasyk

Han er en kjent som en aktiv og engasjert mann. Men i påsken forsvant nesten alle kreftene, og de har ikke kommet tilbake. Bergfinn Sørlie har vært tungpustet, utmattet, strever med svimmelhet og hodepine og var utslitt etter sin første arbeidsdag sist uke.

Som mangeårig sykepleier meldte Sørlie seg til tjeneste da Metodisthjemmet i Bergen manglet folk. Dette er sykehjemmet som i vår ble gjenstand for stor oppmerksomhet etter at 18 pasienter døde med covid-19.

Allerede tidlig i april var det koronasmitte på sykehjemmet, og mange ansatte måtte i karantene. Sørlie ble satt opp med vakter nesten hele påsken. Det skulle få dramatiske konsekvenser også for ham. 15. april ble han testet. Like etterpå ble kona og barna sjuke.

- Jeg kan mye om smittevern etter å ha jobbet mange år på sykehus. Men i påskedagene opplevde vi at retningslinjer gitt av kommunen kunne endre seg fra morgen til kveld. Dette ble veldig utfordrende å forvalte ved ledelsen på sykehjemmet. Dessuten var det i begynnelse av påsken begrenset med smittevernutstyr som ble delt ut til sykehjemmene.

– Hvordan ble du smittet?

– En dag kom det en telefon fra en opprørt pårørende til en dødssyk pasient. Siden jeg var eneste sykepleier på vakt, ble telefonen gitt til meg. Jeg skulle selvsagt ikke tatt den før den var spritet, men det gjorde jeg altså. Samtalen varte også en god stund.

Sørlie tror at den uspritede mobilen var smittekilden. Men helt sikker kan han jo ikke være. Saken er meldt inn som yrkesskade.

- Mange har det verre

De fleste koronasyke blir raskt friske, og slik gikk med de andre i Sørlies familie. Men selv kom han ikke til hektene.

– Vi er mange som sliter, og mange har mye verre symptomer enn meg, sier Sørlie og etterlyser et bedre tilbud til gruppen.

Selv var han innlagt på Haukeland universitetssykehus i fire dager og klarte seg uten pustehjelp.

Han er medlem i en lukket facebookgruppe for langtidssyke med covid-19.

– Folk forteller at de knapt kan gå til postkassen. Det klarer jeg, sier han.

Covid-brain

Men helsa har ikke kommet tilbake. Ikke ennå, og Sørlies liste over symptomer mangfoldig og lang:

– Jeg lider av fatique (vedvarende tilstand av trøtthet, red.mrk), er kortpustet, avhengig av astmamedisin og har doblet dosen med blodtrykksmedisin. Jeg er mye svimmel og har hodepine.

Sørlie kjenner seg igjen i dette.

– Da jeg var på mitt verste, skjønte jeg ikke at jeg måtte drikke selv om jeg var kjempetørst. Jeg har vanskelig for å ta initiativ og leter tidvis etter ord.

Lytte til kroppen

Men han opplever at det går framover, og det hjelper at folk sier han ser ut som før. Men etter et par timers arbeid med graving i hagen, kommer en nærmest total utmattelse et par dager etterpå.

– Da labber jeg rundt som en sykehjemspasient og kan knapt gå opp trappa. Jeg har etter hvert lært meg å lytte til kroppen og ta et skritt om gangen. Jeg går små turer og øker distansen litt etter litt.

Pustebesvær

Ferien ble selvsagt ikke som vanlig. Ballspill og bading ble det ingenting av.

- Da ville jeg blitt helt utslitt. Nå konsentrerte jeg meg om bare å være sammen med barna uten å anstrenge meg fysisk.

Sist uke var han tilbake i jobb, men bare én dag i uka som diakon i Slettebakken menighet i Bergen.

– Det er en jobb der jeg kan styre mye sjøl og som ikke er fysisk krevende.

– Hvordan var det å være på jobb igjen?

- Det var fint. Vi hadde et stabsmøte, som varte et par timer, og så satte jeg opp noen hyller. Etterpå var jeg helt utslitt.

– Hva forventer du i ukene framover?

- En sakte framgang. Jeg gleder meg til å jobbe, men er opptatt av å kommunisere tydelig at folk ikke må forvente mye. Det er ikke et mål å komme i full jobb før jul.

– Hva sier du til dem som hevder at covid-19 er som en vanlig sesonginfluensa?

– Det er bare tull. De vet ikke hva de snakker om. Det jeg og mange opplever, kan sammenlignes med postviralt utmattelsessyndrom, der virus har påvirket forskjellige styringssystemer i kroppen. En ting er dårlig kondis. Men av og til føler du også at hjertet skal stanse fordi du ikke får puste.

Søker noe høyere

Sørlie forteller at han har jobbet med døende pasienter på hospice.

– Noen ganger kan jeg føle meg litt sånn. Det er akkurat som livsgnisten blir tatt fra en. Men jeg er blant de privilegerte, med gode og forståelsesfulle folk rundt meg og med tilgang på et helsefaglig nettverk på grunn av min bakgrunn. Som innlagt koronapasient blir jeg fulgt grundig opp og innkalt til undersøkelser av både hjerte og lunger. Mange har det mye verre enn meg, sier Bergfinn Sørlie.

- Hva tenker du som diakon om korona etter det du selv har opplevd?

- Jeg tenker at pandemien maner oss alle til å være litt ydmyke. Vi er alle sårbare mennesker, som ikke har kontroll på alle faktorer i livet. Det er mange kirker rundt om i verden som melder om økt oppslutning, og flere tar kontakt for å søke noe som er høyere, og uten om dem selv, sier han.

Ingenting å leve for

Selv jobber han i en menighet som har opplevd overraskende stor oppslutning om digitale gudstjenester.

– Situasjonen minner oss også om at ingen lever for seg selv. Skal antallet syke og døde begrenses, må absolutt alle bidra. Derfor er dette en kjempeflott anledning til å gjøre noe konkret og enkelt for vår neste, sier han.

Samtidig er han opptatt av at beslutningstakerne vier de etiske sidene ved blant annet isolasjonen for beboere på ulike institusjoner.

– Det er flere jeg kjenner som sier de nå ikke har noe å leve for, når de ikke får være med sine nærmeste. Noen sier de heller ville heller ha dødd av korona. Det bør vi merke oss, sier diakon Bergfinn Sørlie.

- Går bra etter hvert

Overlege Kristin Greve-Isdahl Mohn ved Haukeland universitetssykehus kjenner igjen symptomene enkelte kan ha i lang tid etter en vanlig influensa.

– Erfaringene tilsier at det går bra etter hvert, men for enkelte kan det ta både måneder og opptil et år, sier Mohn, som er overlege ved Mottaksklinikken på Haukeland universitetssjukehus.

Hun viser til at det nå drives intens koronaforskning over et bredt felt. Mange pasienter har stilt seg til rådighet for forskning innen ulike felt, blant annet lungefunksjon, hjernefunksjon og immunforsvar.

– Det er vi utrolig takknemlige for, og dette vil etter hvert gi oss nyttig kunnskap til oppfølging av denne pasientgruppen.

– Hvilket tilbud finnes i dag til pasientene som sliter med langtidsvirkninger av korona?

- Det blir alltid en individuell vurdering i forhold til behov, men her i Helse Vest får de mest alvorlig syke, de som for eksempel har vært gjennom intensivbehandling, et tilbud om kompleks rehabilitering på rehabiliteringsklinikk. Noen får også dagbehandling og fysioterapi. Det er for tidlig å si hvilke plager de får framover, men erfaringer fra andre avorlige infeksjonssykdommer, uten intensiv behandling, tilsier at pasientene blir bedre og friske ved å ta tiden til hjelp. Men jeg har selvsagt forståelse for at dette kan være utfordrende når man har levd et aktivt liv og plutselig havner i en slik situasjon.

– Du er også influensa-ekspert. Hva skiller korona fra vanlig influensa når det gjelder ettervirkninger?

– Det er det for tidlig å svare på. Men noe kjenner vi igjen, for eksempel fatigue, en tilstand av tretthet eller redusert yteevne over tid. Heldigvis ikke mange, men enkelte influensapasienter, har hatt fatigue i flere måneder og opp mot et år.

Får mer kunnskap

Til langtidssyke som ikke har vært i respirator, og som dermed ikke får tilbud om såkalt kompleks rehabilitering, har hun disse rådene:

– Fastlegene har etter hvert fått mye kunnskap og er vanligvis flinke til å følge opp denne pasientgruppen. Jeg anbefaler å få testet lungefunksjonen hos fastlege først, fordi nedsatt lungekapasitet kan føles som nedsatt kapasitet og tretthet. Tilpasset fysioterapi kan være til hjelp for noen, andre trenger kanskje oppfølging hos lungeleger dersom en har lungeutfordringer. Det er god grunn til å regne med at de aller fleste blir friske når man tar tiden til hjelp. Flere pasienter har hatt betydelig lungeskade, som har vært synlig på røntgen. Det vil ta tid for kroppen å reparere disse lungeforandringene som kroppen har påført dem.

Overlegen vil ikke spekulere i hvor lang tid det tar før denne denne typen koronapasienter er i full vigør.

– Det er en ny sykdom, og vi har ikke nok kunnskap ennå. Men forskningen går fort, og hele verden har fokus også på dette. Men de som fortsatt føler seg redusert etter å ha blitt syke i vår, har godt håp om å bli mye bedre i løpet av året, sier Mohn.

Koronaspredning etter at regjeringen åpnet for utenlandsreiser

Høstens konfirmasjoner går som planlagt