– Skulle gjerne sett at det var flere nyomvendte

Pinsebevegelsen bidrar sterkt til at nye menigheter kommer til her til lands. Siden 2005 har 68 pinseforsamlinger sett dagens lys. Baptistsamfunnet følger etter med 43, mens NLM har 38 og Normisjon 29. (se oversikt).

90 til 95 prosent av plantingene i Baptistsamfunnet og 20 til 25 prosent av plantingene i Pinsebevegelsen er migrantmenigheter. I NLM og Normisjon har mange forsamlinger kommet ut av bedehus.

Vekst

Mens det i forrige femårsperiode (2011-2015) var 89 såkalte «menighetsplantinger», var det 98 i siste periode (2016-2020), viser rapporten fra Sendt, en forening som stimulerer til menighetsplanting i Norge.

Rapporten dokumenterer at flesteparten av de 16 kirkesamfunnene jobber med å:

* Styrke kulturen for kirkeplanting

* Tilrettelegge for kirkeplanting ved å identifisere, lære opp, følge opp og gi ressurser til kirkeplantere

* Utvikle egnede modeller basert på egne erfaringer.

– Prestestilling

Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK) har etablert tre nye menigheter siden 2010. I tillegg jobbes det med to «planter» som de håper kan bli fullverdige menigheter. Et eksempel på sistnevnte er DELK Jæren som startet opp for to år siden.

– Der har det vært en god utvikling, og de er nå på vei til å velge sin første eldste. Fra høsten vil det med stor sannsynlighet bli opprettet en liten prestestilling for et år. Selv om forsamlingen ikke er tatt opp som fullverdig menighet ennå, ønsker vi å støtte opp om arbeidet med å ha en 20 prosent stilling der, sier tilsynsmann Bertil Andersson.

Han forteller at noen av medlemmene har bakgrunn fra andre sammenhenger og menigheter.

– Noen har også vært passive medlemmer i DELK og passive kirkegjengere generelt, men de har fått et fornyet kirkelig engasjement. Vi skulle gjerne sett at det var flere nyomvendte. De har vi dessverre for få av, sier han.

Aktiviserer passive

Jarleif Gaustad, daglig leder i Sendt Norge, sier til Dagen at det er viktig at kirkeplantingene aktiviserer de som er passive. Han viser til rapportens funn om at en av ti som blir med i de oppstartede menighetene ikke har en uttalt kristen tro.

Om deltagernes trosbakgrunn ved oppstart, viser rapporten forøvrig at 36 prosent har kristen bakgrunn, men har ikke deltatt i noen annen kirke det siste året, 34 prosent kommer fra andre kirker i samme område og 15 prosent kom fra kirker lokalisert andre steder i landet eller fra utlandet. Fem prosent har ikke oppgitt sin bakgrunn.

Gaustad er glad for at andelen som kommer fra eksisterende menigheter minker.

– Det er også positivt, sier han.

Samspill

Bare 16 prosent av plantingene representert i spørreundersøkelsen ble etablert på initiativ fra trossamfunn/organisasjon.

Gaustad sier at rapporten viser at lokalmenigheten er viktig for å utruste og utfordre, samtidig som den er et sted for kirkeplanteren til å hente hjelp og inspirasjon.

– Vi er avhengige av at lokale menigheter vil plante nye menigheter og at det er eierskap, slik at noen brenner for noe lokalt. Det er et samspill mellom den enkelte, som får en drøm og tar et initiativ til å plante, og sammenhengen vedkommende kommer fra, som støtter opp.

Vil sende studenter

DELK har utarbeidet en strategi for menighetsplanting innenfor to hovedområder: planting ved sendelse og planting ved mottagelse.

I det første tilfellet kan det handle om medlemmer i DELK som har flyttet til et annet sted og som henvender seg til ledelsen om det kan være aktuelt å sende noen dit for å starte opp en menighet.

I det andre tilfellet handler det ofte om grupper som ennå ikke er medlemmer i DELK, men som spør om det kan være aktuelt å starte menighet der om de melder seg inn.

Ifølge Andersson har lavkirkelige organisasjoner hatt suksess med å sende yngre studenter til nye steder.

Nytt driv og ny retning

De første 30 årene etter stiftelsen i 1872, var DELK en menighetsplantingsbevegelse som primært etablerte seg i Vestfold og Telemark.

Ifølge tilsynsmannen ble DELK etter hvert et lukket kirkesamfunn. Han tror imidlertid at kirkesamfunnet har fått nytt driv og ny retning de siste 40 årene.

– Fortsatt er det nok ikke like naturlig for alle medlemmer i DELK at vi skal plante menigheter i hele Norge, men vi jobber med saken, sier Andersson.

Han forteller at det har vært positivt for kirkesamfunnet å være en del av Sendt-bevegelsen.

– Det har vært fint for oss å se og lytte til andres erfaringer, ikke minst når det gjelder det å utruste mennesker som kan bli sendt til andre steder. Vi som er med representerer mange ulike kirkesamfunn, og det er stor bredde i den teologiske tilnærmingen. Men i dette spørsmålet har vi kunnet dele erfaringer og innsikt. Det har vært et sted der vi har oppmuntret hverandre til å plante nye menigheter.

Færre nye menigheter legges ned: – Vi har mer å gå påSENDT-RAPPORTEN

Målet er 400 nye menigheter innen 2025 – så mange har de plantet hittil