– Slagordet er ekstremt farlig, sier norsk jøde

Debatten etter 7. oktober har hatt høy temperatur, og den har vært båret av slagord.

Også på bannere i Norge er «From the river to the sea …» en gjenganger.

«Roper med all min kraft»

«Jeg roper ut dette slagordet med all min kraft og vil ikke gi meg før Palestina er fri fra kolonisering, okkupasjon og apartheid», skrev norsk-palestinske Nawar Sayyad i Bergens Tidende i fjor. Samfunnsdebattanten ønsker ikke å la seg intervjue av Dagen nå.

Budskapet fra de mange tusen demonstrantene blir lyttet til. Onsdag 22. mai kunngjorde statsminister Jonas Gahr Støre at Norge vil anerkjenne Palestina som egen stat.

Fra 1960-tallet

The Guardian skriver at «From the river to the sea … er blitt brukt siden 1960-tallet av en rekke mennesker til en rekke formål.»

Mens det er nokså åpenbart at slagordet refererer til området som ligger mellom Jordanelven i øst og Middelhavet i vest, er det mindre klart hva slagordet oppfordrer til.

Ifølge The Guardian kan det spenne fra folkemord til demokratiske rettigheter.

– Ekstremt farlig

Noen advarer sterkt mot slagordet, mens andre hevder det er helt på sin plass.

– Dette slagordet er ekstremt farlig og signaliserer kun én ting: massakre av alle jødene i Israel, sier On Elpeleg til Dagen. Han er jøde bosatt i Bergen.

– Hvis man ikke forstår hvilken elv eller sjø det refereres til, er det bare å se på logoen til Palestinakomitéen i Norge, Fatah og Hamas: Der er hele Israels kart avbildet, sier han.

Han advarer mot å tro at slagordet er en uskyldig barnesang.

– Holocaust begynte også med propaganda, ord og sanger som raskt ble til grusomme handlinger.

– Betyr frihet for alle

Line Khateeb, leder i Palestinakomittéen, avviser Elpelegs tolkning.

– For meg betyr slagordet at det skal være frihet for alle fra elven til havet. Frihet fra okkupasjon, apartheid og undertrykkelse, sier hun til Dagen.

– Er det mulig å forstå slagordet som et ønske om en fri og uavhengig palestinsk stat uten at det innebærer at Israel skal utslettes?

– Ja, det er det jo, svarer hun.

– Kartet over historiske Palestina

– Det står blant annet i arbeidsprogrammet deres at dere skal jobbe for å vinne den norske opinionen for et fritt Palestina. Samtidig har Palestinakomitéen hele Israel-kartet på logoen. Hva betyr dette?

– Dette er kartet over det historiske Palestina hvor det fremdeles bor palestinere. Vi ønsker at det skal være like rettigheter for palestinere og israelere, og ønsker ikke at noen skal fordrives.

– Rett til retur

Khateeb sier at det er det palestinske folket som gjennom valg og reell representasjon velger mellom en énstatsløsning eller tostatsløsning i Midtøsten.

– Hva staten skal hete er ikke så farlig. Det viktigste er at palestinske flyktninger får oppfylt sin internasjonale rett til retur og at alle har like rettigheter og kan leve i trygghet.

Ifølge det palestinske statistikkbyrået var det 14,3 millioner palestinere i verden (2022) hvorav 5,3 millioner i Gaza og på Vestbredden.

– Tar stilling mot sionisme

– Hvordan forholder dette seg til staten Israel og den jødiske opinion?

– Man må jo diskutere om det er legitimt at det skal være en jødisk stat. Når vi kritiserer Israel som en jødisk, sionistisk stat, så er det ikke fordi vi ønsker at israelere skal flyttes. Ideen om at det skal være en sionistisk stat hvor jødiske innbyggere har rettigheter på bekostning av palestinere er heller ikke en riktig løsning. Derfor tar vi stilling mot sionisme.

Føler seg som en del av landet

Knesset vedtok i 2018 en nasjonalstatslov som innebærer at arabisk ikke lenger har status som offisielt språk, og at «retten til å utøve nasjonal selvbestemmelse i staten Israel er unik for det jødiske folk».

– Palestinerne i Israel har ikke like rettigheter som israelske jøder. Det er over 56 lover i Israel som diskriminerer mellom de palestinske og jødiske innbyggerne, sier Khateeb.

Ifølge en undersøkelse fra Israel Democracy Institute sitert i Times of Israel 11. november i fjor sier 70 prosent av araberne og 94 prosent av jødene i Israel at de «føler seg som en del av landet og dets problemer».

Tostatsløsning får økt tilslutning

I mars i år fikk tostatsløsningen en oppslutning på 72,5 prosent blant palestinere mens 51,3 prosent israelere sa ja til det samme i januar.

– Det er tydelig at seriøse forhandlinger er nøkkelen, skriver forsker Colin John Irwin ved University of Liverpool som henviser til de to undersøkelsene.

Selv mener Line Khateeb at den mest rettferdige løsningen er én stat hvor alle har like rettigheter.

– Men Palestinakomitéen har ingen mening om dette. Det palestinske folket må bestemme, gjentar hun.

– Ingen sans for slagordet

Den spanske arbeidsministeren Yolanda Diaz la nylig ut en video der hun avsluttet med «From the river to the sea»-slagordet. I forrige uke meldte Spania samtidig med Norge og Irland at landet vil anerkjenne Palestina som egen stat.

Jonas Gahr Støre er ikke glad for denne bruken av slagordet, sier han til Dagbladet.

– Jeg har ingen sans for «From the river to the sea»-slagordet. Det brukes av begge sider. Jeg er for en tostatsløsning, det betyr at det begrepet ikke hører noe sted hjemme.

– Politisk ønske om at Israel ikke skal eksistere.

Midtøsten-ekspert Cecilie Hellestveit sier slagordet «From the river …» vanligvis betyr en oppfordring til at det skal være en énstatsløsning dominert av palestinerne, «som skal få lov til å vende tilbake til sine opprinnelige hjemsteder». Hun forklarer at det innebærer at palestinerne dermed kommer i flertall i befolkningen.

– Om det skal bo jøder der er ikke en sentral del av dette. Vanligvis er det underordnet, rett og slett.

Hun sier slagordet sjelden forstås som oppfordring til folkemord på jøder.

– Men det betyr normalt at man har et politisk ønske om at staten Israel ikke skal eksistere.

– Mellom de to breddene

Hellestveit er opptatt av sammenhengen dette foregår i.

– Du har en parallell diskurs på israelsk side om Israel mellom de to breddene, sier hun. Det kan være Jordan-elven og Middelhavet, eller ifølge enkelte endatil «mellom Nilen og Eufrat».

Hun peker på settlerbevegelsen. I 2023 bodde ifølge Times of Israel 517.000 israelske jøder i bosetninger på Vestbredden som FN sier er ulovlige i henhold til folkeretten. I tillegg bor rundt 200.000 bosettere i Øst-Jerusalem.

– Settlerne har en erklært målsetting om å befolke Judea og Samaria med jøder som en slags gjennomføring av Guds plan. Der er det ikke meningen at palestinerne skal bo. De kaller palestinerne for «arabere» og mener de skal dra tilbake til araberlandene.

– Trenger ikke være demokratisk

– Hvor realistisk er det med en fri og uavhengig palestinsk stat når en ser seg om i Midtøsten og ikke finner en eneste slik stat der i dag?

– I folkeretten er det ikke et vilkår for å bli stat at man er demokratisk på vestlig vis, selv om det er en fordel og selv om palestinerne er den befolkningen blant araberne som trolig har den lengste demokratiske tradisjonen i moderne tid.

– EU aksepterte ikke resultatet

– Men Hamas i Gaza og Fatah på Vestbredden har ingen demokratisk mandat i dag siden begge har gått ut på tid?

– Hamas vant valget, men det er lenge siden. Det var EU, som organiserte valget, som ikke aksepterte valgresultatet, sier Hellestveit og viser til at hun var EU-observatør under dette valget.

– Det var ikke Europas «finest moment». Å hevde at Hamas er udemokratisk fordi EU ikke aksepterte at de vant valget, er jeg ikke med på. Dette var det mest demokratisk gjennomførte valget som EU-observatører noensinne har dekket. Hamas på Gaza har etter maktovertakelsen i 2006 virket under helt spesielle omstendigheter.

Mangler territorium

Hun avviser at palestinerne er ute av stand til å få en stat til å fungere.

– Det argumentet er blitt brukt og misbrukt i en del år. Det palestinerne mangler er et klart territorium, en klar befolkning og en klar hovedstad. Dette må det forhandles om, og det er dette som er begrunnelsen for at en del europeiske stater og USA sier at forhandlingsprosessen må komme lenger før du vil erklære Palestina som egen stat.

– Hvordan forstår du at Hamas, Fatah og Palestinakomiteen i Norge har hele israelkartet på sin logo?

– Dette tar jeg ikke stilling til for jeg vet ikke om dette er ment som en statsløsning. Begge sider prøver å finne tegn til at motparten står for den mest ekspansive versjonen av dette. En legger ofte den onde siden til når en skal tolke hva fienden mener.

– Tilnærmet uærlig

Slagordets betydning blir også diskutert internasjonalt. Da det ble brukt i en demonstrasjon i Londons gater i oktober 2023, tvitret daværende innenriksminister, Suella Braverman, som i dag er medlem av parlamentet i Storbritannia:

«From the river to the sea, Palestine will be free» er et slagord som blir bredt forstått som et krav om ødeleggelse av Israel. Forsøk på å late som noe annet, er tilnærmet uærlig.»

«Forestilt fremtid med fred»

Maha Nassar, professor i Midtøsten-historie, er, ifølge The Washington Post, uenig.

Hun sier at for mange palestinere og deres støttespillere er slagordet et rop om et fredelig land, men ikke alltid med formålet om én sekulær stat.

– Slagordet maner ikke frem «en spesifikk politisk plattform». I stedet er det en oppfordring til en «forestilt fremtid med fred og frihet», sier professoren.

– Palestina er vårt

Hva mener så Hamas, som sto bak terroren 7. oktober?

Den militante, islamistiske bevegelsen, som ble stiftet i 1987 har styrt Gaza like siden de tok makten i 2007. Under 25-årsmarkeringen for etableringen av Hamas i 2012, sa Khaled Meshal, som ledet den politiske fløyen av bevegelsen:

– Palestina er vårt fra elven til havet og fra sør til nord.

Fem år senere bekreftet organisasjonen at denne linjen sto fast:

«Hamas avviser ethvert alternativ til fullstendig frigjøring av Palestina, fra elven til havet», heter det i organisasjonens charter fra 2017.

On Elpeleg i Bergen er sikker i sin sak.

– Det blir ingen frihet ved å la Hamas overta Israel. Det vil uten tvil føre til folkemord, slik vi allerede har sett 7. oktober.