Slåss mot antisemittisme i sosiale medier
Sosiale medier har vært arnested for antisemittisme og fornektelse av Holocaust. Nå kommer en massiv motreaksjon.
I desember 2018 fikk museumet for Auschwitz-Birkenau i den polske byen Auschwitz mer enn 120.000 følgere på Twitter, på bare fem dager. Veksten kom ikke fra betalt markedsføring, men var motivert av brukere på den sosiale medieplattformen Twitter. De responderte massivt på en kraftig vekst i antisemittiske twitter-meldinger.
Nå, tre måneder senere nærmer kontoen seg 300.000 følgere. Stadig flere mobiliserer mot antisemittisme i sosiale medier.
Annonse
Ukorrekt informasjon
Antisemittisme er et økende problem i sosiale medier, og flere Holocaust-museer kaster seg nå inn i kampen.
– Det er mye problematisk informasjon der ute, sier Pavel Sawicki som har arbeidet i Auschwitz-museets informasjonsavdeling i 11 år.
– Noen ganger støter folk på nettsider som ikke er korrekte. Der kan de bli eksponert for Holocaust-fornektelse og andre former for manipulasjon.
Ta tilbake
Holocaust-fornektere var tidlig ute på internett og i sosiale medier. Etter at hele verden har kommet på nett har problemet bare blitt større. I januar 2018 fant Den jødiske verdenskongressen at bruken av antisemittisk symbolisme på Twitter og på blogger hadde økt med 30 prosent, sammenlignet med samme måned to år tidligere. Holocaust-fornektelse hadde doblet seg. I 2017 fant Anti-Defamation League 81.400 twitter-meldinger med antisemittisk innhold hver uke.
Det pågår en debatt om hvor stort ansvar selskapene bak de sosiale medieplattformene har for å slå ned på hatefulle ytringer. Nettstedet Reddit har stengt ute holocaust-fornektere på sitt forum for historie. De har også innført reguleringer på grupper som typisk tiltrekker seg antisemitter ved å sette opp en advarsel til alle nye brukere, om de støtende meldingene de kan finne der.
Men ifjor sommer havnet Facebook-grunnlegger Mark Zuckerberg på dypt vann da han tilsynelatende forsvarte holocaust-fornekteres rett til å skrive på Facebook.
Annonse
– Jeg tror ikke de tar feil med vilje, sa Zuckerberg til Recodes Kara Swisher.
– Det er vanskelig å stille spørsmålstegn ved deres intensjoner.
Holocaust-museum og minnesteder over hele verden sier at de ikke kan vente på at medieplattformene selv tar ansvar. De jobber primært for å skape et «virtuelt samfunn for å minnes», sier Sawicki.
Utrolig mulighet
Det amerikanske holocaustmuset i Washington D.C., har et eget team for sosiale medier. De driver museets mange Facebook- og Twitter-kontoer. Teamet har blant annet åpnet for at folk kan stille spørsmål til historikere og kuratorer via Facebook og Instagram. Da museet i 2018 hadde en kampanje kalt «Spør hvorfor», økte antallet følgere med mer enn 200 prosent på Facebook og mer enn 50 prosent på Instagram, sier Andrew Hollinger som er kommunikasjonsdirektør for museet.
Den teknologidrevne økningen i antisemittisme og Holocaust-fornektelse gjør det viktig for museet å tilby god og korrekt informasjon i sosiale medier, sier Hollinger.
– Sosiale medier har gitt museet en utrolig mulighet til å nå og engasjere stadig nye publikum på nye måter, sier Hollinger, men legger til:
– Dessverre har de som ytrer hat og fornekter Holocaust den samme muligheten.
Annonse
– Enormt ansvar
Auschwitz-museet begynte først å legge merke til negative meldinger på Facebook rundt 2009, forteller Sawicki. De opprettet sin Facebook-side i håp om å kunne være en motkraft gjennom å bidra med fakta. Oppstarten førte til bekymrede meldinger fra mennesker som mente at en Facebook-side ville trivialisere Holocaust. Staben var forberedt på å trekke prosjektet om det ikke gikk bra.
I dag driver Sawicki en Facebook-side med mer enn 270.000 følgere, en Twitter-konto med mer enn 296.000 og en Instagram-konto med mer enn 50.000. Alt dette mens museets øvrige oppgaver skal skjøttes.
– Det vi gjør er viktig for så mange mennesker. Ansvaret som følger med det er enormt.
Folkemunne
Sawicki har ikke en strategisk plan for sosiale medier, og han har heller ikke en spesiell målgruppe i tankene. Han betaler aldri for annonser eller for å få flere følgere, noe han mener er respektløst. Den stadige økningen i besøk kommer i stedet fra folkemunne, ved at mer og mindre kjente mennesker anbefaler eller omtaler museets kontoer. Som da den amerikanske komikeren Kathy Griffin lenket sine mer enn to millioner følgere til Auschwitz Memorials konto.
– Vi er klar over at det er millioner av mennesker som aldri vil kunne komme til oss, sier Sawicki. – Derfor må vi finne andre måter å engasjere publikum Andre måter å nå ut til folk som aldri vil få opplevelsen vi tilbyr her.
Universell lærdom
Annonse
24. februar siterte museet den italiensk-jødiske kvinnen Anna Ventura på Twitter. Ventura skriver i et berømt postkort før hun ble sendt til Auschwitz: «Min moral er veldig høy. Vi kommer til å se hverandre snart. Mange kyss til alle sammen, mine tanker er med dere.» «To dager senere», fortsetter Twitter-meldingen, ble Ventura «drept i #Auschwitz sammen med 520 andre jøder fra hennes deportasjonstog.»
Sawicki har også fortalt historien til Stefan Reyman, Katarzyna Kwoka og mange andre som døde i konsentrasjonsleiren. En annen serie med Twitter-meldinger forteller hva som skjedde på en gitt dag i historien.
– Vi arbeider her for de overlevende, og vi arbeider her for å hedre ofrene, sier Sawicki.
– Men vi arbeider også for å tilby en slags universell lærdom og å undervise i denne delen av historien, sier han.
– Ikke et dyr
Sawicki har brukt kontoen til å navngi organisasjoner som begår faktafeil.
– Noen ganger sier folk at vi er for strenge og for opptatt av detaljer. Men det er meningen at vi som institusjon skal holde øye med fakta.
Sawicki går heller ikke med på det som de fleste lesere ville anse som fakta. Tidlig i februar twitret museet om Josef Mengele, «en doktor i en SS-leir som valgte ut og gjennomførte dødelige kvasi-medisinske eksperiment på Auschwitz-fanger.»
Annonse
En Twitter-bruker responderte med å si at «Han var et dyr».
«Nei, det var han ikke», var Auschwitz-kontoens svar.
«Det største problemet og den største utfordringen vi er stilt overfor er at Josef Mengele var et menneske og en doktor som til og med ble belønnet for tapperhet og mot under kamp,» fortsatte tweeten. «Og likevel kunne han tro på denne forferdelige ideologien og begå forferdelige kriminelle handlinger på vegne av den.»
Auschwitz-museet har til og med kritisert Holocaust-museet i Washington D.C. for faktafeil om en spesiell hendelse under Andre verdenskrig.
Blokkerer få
Heller ikke de såkalte internett-trollene går helt fri. Museet responderer på provoserende og kontroversielle poster «når vi føler at det er en pedagogisk mulighet,» forklarer han.
– Vi snakker ikke med alle internett-troll. Du lærer raskt at ikke alle er verdt å respondere til.
Noen få brukere er blokkert fra å bruke siden deres, men det gjelder ikke mange.
Annonse
– Det er noen få tilfeller der vi har fått respektløse kommentarer eller innhold som vi har måttet slette, sier han og forklarer at besøkende også passer på hverandre om noen oppfører seg upassende.
Ikke bare en vits
Sawick ønsker å få nettbrukere til å stoppe opp og tenke gjennom hva de gjør når de skriver om Holocaust i sosiale medier.
– Språket som brukes kan såre andre, særlig om de tror de bare slår en vits. En vits om Holocaust er aldri bare en vits, sier han.
I en artikkel i britiske The Guardian skriver Joe Mulhall, seniorforsker ved Hope not Hate, at det er blitt mer vanlig å spøke med Holocaust i stedet for å fornekte det.
– Der fornektere en gang gikk langt for å motbevise Holocaust «vitenskapelig», så er det blitt mer vanlig å spøke om det og til og med feire det.
Starter med ord
Selv om Holocaust-fornektelse har skiftet form, er det ikke blitt mindre farlig.
Annonse
– Vi ser på historien til Auschwitz og vi ser gasskamrene og lidelse for så mange mennesker. Men vi må huske på at det var en lang vei som ledet til denne tragedien. Og alt starter med ord, sier Sawicki.
Og i dag, sier han, blir mange av de ordene ytret gjennom sosiale medier.
– Folk bør se på språket i sine egne miljø og på sine nettsamfunn, og reagerer om språket blir til et redskap for hat. Auschwitz forsøker å stå som et symbol på hva hatefulle ideologier kan resultere i, og det hele starter med språket vi bruker.
