Slik ble de ekskludert fra Jehovas Vitner
Mandag fortalte flere om «seksuell umoral» og utstøtelse fra trossamfunnet.
I dag var det statens tur til å føre vitner i rettssaken Jehovas vitner har anlagt mot staten ved Barne- og familiedepartementet. Rettssaken behandles i Oslo tingrett.
Bakgrunnen for rettssaken er en rekke vedtak fra Barne- og familiedepartementet og Statsforvalteren.
I 2022 besluttet Statsforvalteren i Oslo og Viken å nekte utbetaling av statsstøtten til trossamfunnet fra og med 2021.
Det ble også vedtatt at Jehovas vitner mistet registreringen som trossamfunn. Jehovas vitner mener disse vedtakene er ugyldige. I overkant av 50 millioner kroner skal stå på spill.
Var utro
Flere personer vitnet mandag om hvordan de ble ekskludert fra Jehovas Vitner.
En av dem var Maria Magdalene Stenhaug fra Harstad. Hun ble utstøtt som 30-åring i 2005. Da hadde hun, i følge egen vitneforklaring, vært utro mot ektemannen. Hun forklarte at hun gjorde det for å komme seg unna ham.
Stenhaug begynte tidlig å utvikle følelser for kvinner. Dette valgte hun å holde for seg selv, og forsøkte å få seg mannlig kjæreste. I ungdomstiden fikk hun seg en kjæreste innenfor trossamfunnet. De ventet ikke med samleie til ekteskapet, slik Jehovas Vitner lærer at man skal.
De fikk derfor ikke gifte seg i Rikets sal, men giftet seg borgerlig i 1994.
Hun forteller om problemer i ekteskapet, som hun ikke fikk hjelp med fra trossamfunnet.
Fant ny mann
Det var i denne perioden at hun fant seg en ny mann utenfor trossamfunnet, hadde samleie med ham og meldte fra om dette til eldsterådet.
Hun ble deretter stilt overfor det såkalte «Dømmende råd». Dette utvalget har myndighet til å ekskludere folk fra Jehovas Vitner-menigheter.
Etter «to-tre» runder i det dømmende utvalget, ble hun ekskludert.
Stenhaug har i dag god kontakt med foreldrene, som fortsatt er medlemmer i trossamfunnet. Hun beskriver at hun ikke kjenner til noen andre som har et slikt forhold.
Hun beskriver også at hun er redd for at foreldrene skal bli sett ned på fordi de har kontakt med barna som er utenfor menigheten.
Ekskludert som 14-åring
Under Jehovas vitners innledningsforedrag forrige mandag, ble det argumentert for at eksklusjon av barn under 15 år nærmest aldri skjer.
Et annet vitne, som Dagen velger å anonymisere, fortalte i retten at det ble utstøtt som 14-åring etter «seksuell umoral». Personen fortalte om «umoralen» til en venn, som igjen informerte eldstebrødre i menigheten.
Det førte til at dette vitnet ble stilt foran det «Dømmende råd».
Her ble vitnet dømt ekskludert, men hun og foreldrene valgte å anke. Det førte til at tre nye eldstebrødre vurderte saken.
I begge rundene måtte 14-åringen svare på inngående spørsmål om den «seksuelle umoralen». Det gjaldt blant annet om den nøt det, hvor lenge det foregikk og hvor mange ganger det fant sted.
Den andre runden konkluderte på samme måte som den første, og 14-åringen ble utestengt fra trossamfunnet.
Men etter noen måneder omgjorde menigheten vedtaket, og ønsket vitnet velkommen tilbake.
I dag har personen og flere familiemedlemmer trukket seg ut av trossamfunnet.
Opp til foreldrene, mener Jehovas vitner
Flere ganger i løpet av rettssaken har Jehovas vitner understreket at det er opp til den enkelte familie i hvilken grad foreldre ønsker kontakt med ekskluderte barn.
Trossamfunnet gir bare veiledning. Det fungerer ikke som politi, forklarte styremedlem Kåre Sæterhaug i vitneboksen torsdag.
På spørsmål fra dommeren om en mor som fortsetter å ha kontakt med et ekskludert barn vil risikere sanksjoner, svarte Sæterhaug følgende:
– Hun vil ikke risikere å bli ekskludert.
Dette står stikk i strid med det staten mener er tilfellet.
Ble ekskludert for kontakt med barna
Et tredje vitne fra dagens rettssak, som også holdes anonymt, ble utstøtt etter å ha hatt kontakt med et av sine barn, som tidligere hadde blitt ekskludert.
Ektefellen ble ekskludert kort tid etter barnets eksklusjon, for å gjøre opprør mot vedtaket. Hendelsene førte også dette vitnet inn i en prosess, beskriver vitnet.
Barnet fortsatte å bo hos dem. Vitnet beskriver seg som indoktrinert, og i ettertid ser personen på eksklusjonen av barnet som et overgrep.
Ektefellen ble etterhvert gjenopptatt som medlem i Jehovas Vitner. Men de flyttet snart et stykke unna menigheten.
Vitnet opplevde at menigheten forsøkte å få personen til å «utstøte seg selv», men gjorde motstand.
Til slutt ble vitnet ekskludert for ikke å være enig i barnets eksklusjon, beskriver personen.