Slik ble norske Rune leder for Nordens største frikirke

Rune Borgsø er på vei til buffeen i Kristallen, et populært spisested like ved Livets Ord i Uppsala i Sverige.

På veien hilser han muntert på flere av lunsjgjestene.

Han er i toppledelsen i Nordens største frikirke – og er norsk.

Hvordan havnet han der? Og hvordan er det egentlig å være norsk i Sverige?

Å tråkke i salaten

– Man må være litt forsiktig, sier Borgsø, mens han gafler i seg salat og bønner fra dagens buffé.

Han fortsetter:

– Man bør ikke hevde sin mening for direkte og bardust, sier den norske pastoren.

– Hender det at du tråkker i salaten?

– Det hender at jeg ikke engang føler at jeg er i salaten, sier Borgsø og humrer.

Å være nordmann i Sverige er ikke nødvendigvis enkelt.

Men så har heller ikke den norske pastoren hatt en enkel vei til toppledelsen i Livets Ord.

Ble forsøkt rekruttert

Rune Borgsø vokste opp i Lillestrøm, i et hjem der religion ikke hadde noen plass.

I tenårene følte han på tomhet.

– Jeg opplevde at det var noe som manglet i livet, og jeg ble veldig søkende. Jeg søkte i alt mulig, nyåndelighet, meditasjon og New Age, forteller Borgsø.

I begynnelsen av 20-årene jobbet han på en bensinstasjon i Oslo. Her skulle han møte flere kunder, som benyttet anledningen til å forsøke å rekruttere den unge mannen inn i et fellesskap.

Først møtte han en som hadde blitt medlem i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

– Han hadde en historie som fascinerte meg, så jeg begynte å lese i Mormons bok, uten at det ga meg noe, forteller pastoren.

Fikk tilbud fra kult

Så møtte han folk fra sekten Children of God, senere kjent som The Family International.

– Det var en sexistisk sekt som sprang ut av Jesus-bevegelsen, forklarer han.

Et kontroversielt særtrekk ved denne gruppen var at lederen Moses David forkynte at kjærligheten mellom de kristne kunne uttrykkes seksuelt.

Kvinnelige medlemmer ble blant annet oppfordret til «flirty fishing», det vil si å sjekke opp menn som på denne måten skulle rekrutteres til fellesskapet.

Selv ble den unge Borgsø invitert hjem til en familie.

– Jeg fikk tilbud om kona hans. Det var ganske rare saker.

Men heller ikke dette fristet den unge nordmannen.

Tok steget

Da Borgsø var 21 år gammel kom det enda en fyr kom inn på bensinstasjonen.

– Han begynte å vitne for meg om Jesus og fortalte at han gikk i Oslo Kristne Senter. Jeg svarte at jeg hadde forsøkt alt, å be, meditere, alt sammen, men han ga seg ikke.

Det hele endte med at Borgsø ble med på et møte i Oslo Kristne Senter.

Der ble han en kristen.

– Et par dager senere hadde jeg en veldig kraftfull åndsdåp, som gjorde at jeg tok steget fullt inn det kristne livet, forteller pastoren.

Fant meningen

Året var 1988 og Oslo Kristne Senter opplevde en sterk vekst av nye mennesker som kom til tro. Borgsø hadde funnet selve meningen med livet og bestemte seg raskt for å gå på menighetens bibelskole.

Etter et halvt år dro en gjeng fra bibelskolen på nyttårskonferansen til Livets Ord i Uppsala. Dette var første møtet med menigheten, som han senere skulle lede.

– Jeg fikk et kraftfullt møte med Gud. Der og da følte jeg at dette kom til å bli mitt hjem.

Etter endt bibelskole i Oslo, dro så Borgsø til Livets Ord bibelskole.

På denne tiden var det nesten 1.000 elever ved bibelskolen. Flere hundre av dem var nordmenn.

Ble sendt til Sibir

På bibelskolens andre år, valgte Borgsø å gå misjonslinjen. Her kunne elevene velge mellom ulike land å reise til.

Borgsø valgte Malaysia.

– Jeg syntes det hørtes eksotisk ut.

Men det var ikke bare destinasjonen som ble eksotisk for nordmannen. Her møtte han nemlig Kari, som var teamleder.

Hun skulle også bli hans kommende kone.

Kari var norsk og hadde vokst opp på misjonsfeltet, i Kongo, i regi av Pinsebevegelsen.

De ble kjærester og det unge paret vendte så blikket mot Russland, hvor Livets Ord hadde startet et hurtigvoksende misjonsarbeid.

På en misjonstur til Irkuts i Sibir fikk de oppleve å døpte mellom 50–60 personer, ifølge Borgsø.

Misjon og mafia

Da paret kom tilbake til Sverige i april, fikk de spørsmål om de kunne tenke seg å flytte til misjonsfeltet for å ta hånd om alle de nyfrelste russerne i Irkuts.

De svarte ja.

– Så da var det bare å gifte seg og dra ut, forteller Borgsø.

Paret giftet seg i august. To uker etter bryllupet pakket de koffertene og flyttet til Sibir.

De flyttet fra et trygt land med gode velferdsordninger til et land i krise.

– Inflasjonen eksploderte, folk hadde det fryktelig, det var mye kriminalitet, mafia og uro i samfunnet. Veldig mange samfunnsmessige strukturer kollapset og kriminaliteten tok over. Samtidig var mennesker veldig åpne for evangeliet, forteller Borgsø.

Isolert fra omverden

Men det var ikke bare russerne som opplevde en krevende tid. Det unge norske ekteparet bodde isolert fra omverden.

– Jeg var 25 år gammel, hadde vært kristen i fire år og gift i to uker. Vi ble kastet inn i ilden og rakk ikke å være romantiske. Det var ikke smart, sier Borgsø og legger til:

– Men det fungerte.

Etter ett år, fikk de besøk av at annet misjonærpar, så kom det flere.

Ekteparet ble boende i Sibir i fire år. Så fikk de spørsmål om å flytte til Moskva der Livets Ord drev både menighet og bibelskole.

Sendte 150 misjonærer

Ekteparet flyttet til Moskva og Rune Borgsø ble leder for en egen misjonsskole med over 150 elever.

– Vi sendte ut elevene til Kaukasus, Sentral-Asia og andre deler av Russland. Så plantet de nye menigheter.

Men ekteparet ble ikke i Russlands hovedstad.

– Vi kjente at vi skulle reise videre og dro så til Tadsjikistan i Sentral-Asia og bygget opp arbeidet der.

Men nå begynte misjonstilværelsen til ekteparet Borgsø å bli dramatisk.

Flyktet fra kuleregn

Det brøt ut borgerkrig i Tadsjikistan, og etter et år kom krigen til området der det norske paret bodde. Og nå var de ikke bare et ektepar, men en familie med egne barn.

– Vi havnet midt i kuleregnet og måtte flykte.

Ekteparet hadde vært på misjonsfeltet i seks og et halvt år.

– Da jeg kom hjem, skjønte jeg at jeg var traumatisert fra krigen, forteller Borgsø.

– Jeg fikk en reell krasj og ble utbrent.

– Dere kom hjem fra misjonsfeltet og ble syke. Hvor godt ble dere ivaretatt av Livets Ord?

– Jeg var ganske såret over at vi hadde blitt så utsatt for en sånn påkjenning uten å få den oppfølgingen vi behøvde, forteller Borgsø.

Ekteparet måtte snakke ut med misjonsledelsen i Livets Ord om traumene de hadde blitt påført.

– Det var viktig for at vi skulle kunne ha en god relasjon med Livets Ord fremover, sier pastoren.

Møtte veggen

Etter seks og et halvt år på misjonsfeltet, valgte familien å flytte hjem til Norge.

Først ble Rune sykmeldt, så ble kona Kari sykmeldt i halvannet år.

Familien ble boende i hjemlandet Norge i seks år.

Borgsø jobbet i et magasin og startet som journalist. Han jobbet så i Maritastiftelsen.

– Vi ønsket at barna våre skulle få bo i Norge, og at vi skulle få lande som familie. Det handlet også om å ta vare på relasjonen med våre egne foreldre.

Sjokkbølger

I 2005 kjente Borgsø at tiden var inne for å flytte tilbake til Uppsala.

Den tidligere misjonæren fikk ansvar for Livets Ords misjonsmagasin og ble etter hvert en del av ledelsen.

Så kom nyheten som skulle sende sjokkbølger blant kristne over hele verden.

Ulf Ekman, grunnlegger og hovedpastor i Livets Ord, offentliggjorde at han kom til å forlate menigheten sammen med sin kone for å bli katolikk.

Måtte finne feil

Beslutningen kastet menigheten inn i en svært vanskelig periode, og Borgsø ble en av de som måtte jobbe for å lede menigheten ut av den.

– Vi måtte finne ut av hva vi hadde gjort feil, det gjaldt både kultur og lederskapsstruktur. Vi måtte også se på våre tros- og lærepunkter, for det hadde kommet inn en del annen innflytelse.

Ekmans farvel til Livets Ord åpnet opp for nye ledere og i 2018 ble Borgsø ordinert til pastor i Livets Ord.

I dag har han tilsyn med Livets Ords internasjonale arbeid i Europa og Israel, han underviser på bibelskolen, har ansvaret for Livets Ord family, som er et nettverk tilknyttet Livets Ord, og han forkynner i menigheten.

– Merker at jeg er norsk

Å være norsk i Sverige har også bydd på noen utfordringer. For svensker er ikke helt som nordmenn.

– Det er mange kulturforskjeller. Svenskene er veldig gode på diplomati. De er også gode på å bygge store ting internasjonalt, fordi de er mer fintfølende enn nordmenn. Nordmenn er mer direkte og barduse, mens svenskene er mer varsomme og reserverte.

– Det er en tydelig konsensuskultur i Sverige, hvilket betyr at man er forsiktig med å hevde sin mening for raskt og direkte. Man føler seg litt fram hvordan stemningen er i rommet og så søker man enighet, forklarer Borgsø.

– Jeg merker jo at jeg er norsk. Og så er jeg en åpen person. Det svenske kan jo bli litt formelt iblant, og da tråkker jeg ofte utenfor.

– Litt luksus

Men å være norsk på Livets Ord har også sine fordeler, mener Borgsø.

– Det er jo en lang kjærlighetshistorie mellom Livets Ord og Norge. Mange i menigheten beundrer det typisk norske og nordmenn generelt.

Borgsø peker på at det har vært flere nordmenn i ledende posisjoner i det svenske trossamfunnet: Nordmannen Mats Ola Ishoel leder den største Livets Ord-menigheten, som ligger i Moskva. Remi Høidal var en sentral leder på Livets Ord tidligere. Den norske kvinnen Eva Moberg har ansvar for det sosiale arbeidet på Livets Ord.

– Det er en god dynamikk mellom Livets Ord og Norge.

– Vi trives veldig godt i det store systemet og får plass og rom til å fungere her. Det er litt luksus også, for de tror for eksempel at nordmenn aldri kan være sure, for vi høres så glade ut hele tiden.

Sakte læring

Samtidig må han forstå kodene.

– Jeg kan ikke hevde mine argumenter på samme måte som man ville ha gjort i et norsk styrerom. Jeg må være med på konsenskulturen. Og da må jeg inngå noen kompromisser. Når jeg gjør det, fungerer det veldig bra.

– Hvor lang tid har det tatt for deg å lære dette?

– Antakelig rundt 25 år.

Latter.

– Jo, men det tok noen år, altså.

Ønsker flere misjonærer

Nordmannen kan se tilbake på noen utfordrende år for menigheten.

Først forlot grunnleggeren Ulf Ekman i 2015, så kom korona i 2020, så ble den nye hovedpastoren Janne Blom utsatt for en alvorlig ulykke i 2022 og havnet i rullestol.

Sammen med Christian Åkerhielm, Simon Ahlstrand og Sebastian Asklund, skal nå Borgsø lede menigheten inn i en ny tid.

– Hvilke forventninger har du til årene som kommer?

– Vi vil se Skandinavia nådd med evangeliet. Vi står også i en situasjon lokalt der vi ønsker å se en ny generasjon av evangelister, misjonærer og ledere tre fram. Vi tror at vi står innfor et generasjonsskifte som også er spennende.