Slik ble sekulære Janne fra en Ap-familie konservativ kristen politiker i USA

Fire hunder løper mot bilen idet den svinger inn på tunet til familien Myrdal. Ranchen deres ligger på den gedigne, pannekakeflate prærien i Nord-Dakota. Grensen til Canada ligger bare en halvtime unna. Ellers er det langt til det meste.

Bondekona Janne Myrdal, som egentlig kommer fra Telemark, er senator i delstatskongressen. Vennlig forsikrer hun at hundene ikke er farlige. I hånden har hun et krus fra Liberty University, en av USAs største kristne utdanningsinstitusjoner.

Fra en blå himmel med lette slør skinner høstsolen over de endeløse jordene rundt våniningshuset og de andre bygningene på gården. Fugler kvitrer i trærne og noen hester gresser i en innhegning.

Norsk dominans

Ektemannen Mark kommer trillende i en jordbrukstruck. Med norsk blod i årene, i tillegg til islandsk, er han typisk for dette området.

Med under 800.000 innbyggere er Nord-Dakota en av de tynnest befolkede delstatene i USA. Men ikke i noen stat har en høyere andel av befolkningen norske aner.

– Det blir kalt «flyover state», men dette er mer Amerika enn det du ser i New York og LA, forklarer Janne Myrdal.

Inne på kjøkkenet og i stuen har Myrdal rosemalte fat, skåler og og andre typisk norske gjenstander. I glass og ramme henger en oppfordring i snirklete skrift : «Kom Jesus Christus i hu».

– Jeg vokste opp i en flott og god familie på Rjukan og flyttet til Skien da jeg var fem år gammel. Det var absolutt en Ap-familie, sier hun.

– Jeg skulle rett til helvete

Selv om hun tror foreldrene var gudfryktige, var kirkegangen begrenset til julaften, bryllup og begravelser.

– Jeg var ikke opptatt av kristendom i det hele tatt. Jeg likte ikke kristne folk. Jeg gikk i debatt med dem på ungdomsskolen og prøvde å ta livet av argumentene deres, sier Myrdal.

Av en grunn hun ikke helt forstår, ble hun som tenåring likevel med på et møte med Nicky Cruz. Den tidligere gjenglederen var blitt kristen i kontakt med pastor David Wilkerson. Omvendelseshistorien er fortalt i boken «Korset og springkniven».

– Jeg skjønte den kvelden, etter at han fortalte historien sin, at jeg skulle rett til helvete. Det var ikke noen annen sjanse, sier hun.

Der og da ble hun kristen.

– Alle vennene mine var sjokket. Hvis man ble personlig kristen, mistet man venner.

Tolv år i misjon

Det fikk våge seg.

– Jeg fant andre venner og var med på team og gospelsang, forteller hun.

Etter videregående dro hun til England på bibelskole i regi av Ungdom i Oppdrag. Det ble starten på tolv års tjeneste i organisasjonen, i Europa, Mellom-Amerika og Nord-Amerika. Hun jobbet med alt fra barnehjemsbarn til prostituerte, mest i indre bydeler i USA med store sosiale problemer.

– Det førte til at jeg ble ganske sterkt imot abort. Det ble mye brukt som prevensjonsmiddel.

Selv om hun dermed gikk glipp av den planlagte universitetsutdannelsen.

– Men jeg ville ikke byttet med noe i verden, sier hun.

Banket på velgernes dører

Tidlig på 1990-tallet møtte hun farmeren Mark gjennom en venninne fra Nord-Dakota. Han var 40 år gammel, hun var 32. Ni måneder senere giftet de seg i Skien. Nå har de tre voksne barn.

Svigermoren hadde vært viseguvernør i Nord-Dakota. Etter hvert ble innflytteren fra Skien også politisk engasjert.

Da hun stilte som kandidat til delstatssenatet i 2016, var hun fast bestemt på å banke på alle dører i valgdistriktet. Det gjorde hun selv om republikanerne har et solid grep her.

– Jeg ville ikke ta stemmene for gitt, understreker hun.

Det mener hun er starten på at en politiker mister kontakten med velgerne sine.

«Keep America Great»

Slik tenker hun fortsatt. Denne dagen skal kontakten med folket pleies gjennom en parade i den knøttlille potetbyen Hoople.

– Vi er midt oppe i høstonna. Potetene er blitt plukket fra mange tusen mål. Da fester folk litt og er takknemlige for at høsten er ferdige og at vi har klart det en gang til. For å drive jordbruk tror jeg nesten man må ha mer tro enn for å være kristen. Da utsetter du deg for vær og priser, sier hun.

I den hvite pickupen sin kjører Myrdal fra gården, langs snorrette veier og tar av i noen rettvinklede kryss. Etter et kvarters tid parkerer hun på et sted der folk gjør seg klar for parade.

To partikolleger fra representanthuset i delstatskongressen hjelper til med å pynte bilen med navn på lokale kandidater. De fester også på et velkjent slagord: «Keep America Great».

Å føre valgkamp for Donald Trump i Nord-Dakota er strengt tatt unødvendig. Ingen er i tvil om at han vil vinne delstatens tre valgmenn. Men mange ønsker likevel å vise hvor de står.

For egen del fører ikke Myrdal valgkamp i år. For to år siden ble hun valgt inn for fire nye år.

Fargerikt opptog

Formidable traktorer, brannbiler og et utrykningskjøretøy pyntet med Spiderman-symbolikk er noe av det som ruller gjennom gatene.

En cowboy til hest, hunder og en mann som triller en skilpadde i et lite akvarium på hjul kommer gående.

Omsider dukker bilen med delstatssenatoren og partifellene opp. Fra forskjellige biler kastes det ut godteri som barna på fortauene sanker ivrig.

Etter paraden rusler Myrdal rundt og ser på folkelivet og barna som leker.

En mann kommer og vil snakke med henne om skatt. Det har de mye mindre av i Nord-Dakota enn i mange andre stater, men noen kan likevel oppleve at det blir for mye.

Uaktuelt å bli demokrat

– Når man ser det fra Norge, kunne man tenke at med din bakgrunn, må jo du bli demokrat?

–Nei, absolutt ikke, svarer Myrdal kontant.

For 50-60-70 år siden tror hun det kunne vært mulig. Men ikke nå.

– De har gått så langt ut til venstre at folk ikke føler seg hjemme der lenger. Det er mer storbyene i USA som stemmer inn Demokratene, sier hun.

Engasjert mot abort

For Myrdal er abortsake helt avgjørende. Det var den som førte til at hun gikk inn i politikken. Da hadde hun allerede i mange år vært engasjert i pro life-organisasjonen Concerned Women for America.

– Vi kan ikke forvente at Gud velsigner et samfunn eller et politisk styresystem som sier det er greit at et uskyldig ufødt barn blir drept. Det er noe av det verste vi som mennesker noensinne har gjort, sier hun.

Som kristen opplever hun at hun ikke har noe valg. Hun viser også til Demokratenes holdning til ekteskapet og spørsmål om kjønnsidentitet.

Kritiserer Trump-bibel

Samtidig ser hun heller ikke Republikanerne som et «kristent» parti. Og hun reagerer på en tendens hos noen kristne til å se USA som Guds utvalgte land.

– I Trump-bibelen som kom, er jo også den amerikanske grunnloven med?

– Ja, det er helt vanvittig. Det er noe av det dummeste jeg noensinne har sett. Det ville jeg sagt til fyren hvis han var her også. Bibelen står så langt over grunnloven, både her og i Norge og overalt.

Møtte Trump personlig

To ganger har Myrdal møtt Trump. Den første gangen var i 2016 da han var i Nord-Dakota.

– Jeg tok dobbelt håndtrykk med ham og sa: Sir, hvis du blir president, så må du få skikkelige konservative kristne til å jobbe for deg i Det hvite hus. Og så velsignet jeg ham, for jeg tror at vi som kristne skal velsigne, forteller hun.

Opplevelsen var at han var skarp og oppmerksom.

– Han er ikke den Trump du ser på tv, sier hun.

Da han gjenkjente henne under et møte i fjor, opplevde hun det som en bekreftelse på dette.

– Han er en artig skrue, det er ikke snakk om annet. Han er newyorker, til de grader. Har han et ego? Ja, det har alle som klarer å komme seg til Det hvite hus. Men han har den rette politikken for Amerika, sier hun.

Mer politikk, mindre kallenavn

Grensen mot Mexico, abort, utenriks og økonomien er eksempler hun nevner.

– Han er ikke så veldig lett å like, det skjønner jeg godt. Men jeg skal ikke gifte meg med ham. Jeg skal ikke på ferie eller cruise med ham, sier hun.

– Men noen har uttrykt bekymring for at Trump med hvordan han omtaler andre, kan skape en mobbekultur?

– Det er begge sider, da. Det er leit å se hvor splittet Amerika har blitt. Familien vår er blitt splittet her borte, begynner Myrdal.

Hun forteller at hun har oppfordret guvernøren Doug Burgum, som er tettere på Trump, om å be ham tone ned bruken av kallenavn og snakke mer om politikk.

Samtidig mener Myrdal at Kamala Harris ikke bare står for dårlig politikk, men også mangler personlige forutsetninger for å være president.

– Hun har ikke svart på ett spørsmål, hun har ikke ett prinsipp. Hun har ikke forklart hva hun skal gjøre og ikke gjøre.

– Sier ikke du skal kalle ham kristen

– Hvordan forklarer du at det er disse to som er blitt presidentkandidater?

– Det er nesten vanvittig, sier Myrdal.

– Men de første fire årene som Trump hadde, hva han gjorde for Amerika og verden, så finner jeg som kristen ikke noe negativt i det hele tatt, fortsetter hun.

Hun forteller at det ikke bare er i Norge folk reagerer på kandidatene. Senest i paraden i Hoople var det en som fortalte henne at vedkommende ikke kom til å stemme.

– Jeg sier ikke at du skal like Trump, jeg sier ikke at du skal gifte deg med ham, jeg sier ikke at du skal kalle ham en kristen eller at han er en gudelig mann. Det er det Gud som dømmer. Hans personlige liv har ikke vært så bra mange ganger, bedre nå. Men politikken: Gi meg en grunn til å ikke stemme på ham.

– Men du forstår ikke at folk er bekymret for Trump?

– Hva er de bekymret for, spør hun.

Myrdal synes ikke mennesker i Norge og andre europeiske land har grunn til å være bekymret for Trump, basert på hvordan han styrte sist. Derimot tror hun Russland, Iran og andre regimer ville hatt grunn til å være redde for ham.

– Jeg kan ikke sitte og høre på ham på tv. Jeg blir smårar. Men så kan jeg ikke høre på Harris heller, for hun sier ingenting i det hele tatt.

Kritiserer konservative venner

– Hva er det som står på spill i dette presidentvalget? Noen gir nesten uttrykk for at det nesten er et være eller ikke være for Amerika?

– Ja, det har de sagt nesten hver gang. Som kristne tror jeg vi må fokusere på at det amerikanske systemet ikke er evigheten. Det kritiserer jeg ofte noen av mine konservative venner for, sier hun.

Ut fra Bibelen mener hun det er mer grunn til å følge med på hva som skjer med Jerusalem og Israel.

– Amerika har vært en fantastisk innflytelse i verden, det er ikke snakk om annet. Men vi har synd, sier hun.

Abort, oppløsning av familien, hjemløshet, narkotika og sextrafficing av barn er noe av det hun mener politikere må jobbe imot.

– Men som kristne må vi være forsiktige med å tenke at hvis Amerika går under, så går kristendommen under. Det er bare tull.

Reportasjereisen til USA er gjennomført med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.