Slik blir du biskop i Den norske kirke

Det skjer hver gang en biskop i folkekirken går av: Bispedømmet ber fotfolket om tips på kandidater til etterfølgeren, og lista kan bli lang.

I Hamar teller den 92 navn. De fleste er med andre ord fullstendig uaktuelle som reelle kandidater.

Disse listene er først og fremst mat for lokalaviser og kristenpressen, som for en stakket stund kan lage «nyheter» på at en lokal prest eller en kristenkjendis er lansert.

«Farmen-Thor»: – Jeg er for ung og uerfaren

Det er kanskje kjedelig å minne om det, men oversiktene er basert på innsendte forslag fra, ja nettopp: Hvem som helst. Det holder at en venn, bekjent eller beundrer sender en mail til bispedømmekontoret.

Hva må til for å bli biskop i Den norske kirke? Svaret er selvsagt ikke entydig, men en rask faktasjekk av dagens bispekollegium kan gi en noen pekepinner:

1. Alder og erfaring

For det første må du være en erfaren teolog og prest.

De tolv som er biskoper i dag, var i snitt 55,4 år da de ble innsatt.

De fleste var faktisk eldre, fire av dem i 60-årsalderen.

– Dette må være ledergruppen i landet med høyest snittalder

Realistisk sett må altså en 28-åring som mye omtalte Thor Haavik vente i næmere 30 år før han kan ikle seg bispekåpen. Som han selv sier:

– Jeg er for ung og uerfaren.

Eller for å si det på en annen måte: Dersom kongen skal kaste glans over en eventuell innsettelse av Thor Haavik, vil dagens kronprins nærme seg 80 når han ankommer den aktuelle domkirken.

Det vakte oppsikt da Ingeborg Midttømme ble Møre-biskop i en alder av «bare» 46 år. Men det var i 2008.

Det nærmeste man kommer en mer ungdommelig utnevnelse i nyere tid, er hun som ble innsatt som Borg-biskop sist søndag. Kari Mangrud Alvsvåg er 51 år og den desidert yngste av dagens biskoper.

De siste årene er det godt voksne folk som er bispeutnevnt i Den norske kirke:

Anne Lise Ådnøy var 61 da hun i 2019 ble biskop i Stavanger, Jan Otto Myrseth 60 da han ble Tunsberg-bisp i 2019. Olav Fykse Tveit hadde fylt 59 da han i 2020 ble preses.

2. Yrkesbakgrunn

Den mest vanlige bakgrunnen for å bli bispeordinert er at man har vært prost, kanskje aller helst domprost.

I dagens bispekollegium er det sju tidligere proster.

Alvsvåg er tidligere domprost i Fredrikstad, Myrseth tidligere domprost i Bergen, Herborg Finnset var domprost i Tromsø, og Anne Lise Ådnøy tidligere domprost i Stavanger.

Fire andre har prosteerfaring, nemlig Olav Øygard, Ann-Helen Fjeldstad Jusnes og Stein Reinertsen.

3. Kjønn

Kjønnsfordelingen i kollegiet har endret seg dramatisk siden Rosemarie Køhn ble landets første kvinnelige biskop i 1993. Etter søndagens innsettelse av Kari Alsvåg Mangrud i Borg er det det flertall av kvinner i kollegiet.

Styrkeforholdet er 7-5 i kvinnenes favør.

Av de seks siste utnevnelsene er fire kvinner og to menn.

Kongen til stede når Alvsvåg vigsles til biskop i Borg

4. Geografi

Bare unntaksvis utnevnes biskoper som ikke har presteerfaring fra området som vedkommende skal virke i som hyrde.

Av sittende biskoper har åtte lang fartstid i bispedømmene hvor de i dag gjør tjeneste.

Fire ble utnevnt selv om de hadde sin kirkelige erfaring fra andre deler av landet - eller verden.

5. Teologi

Tidligere var det regjeringen som utnevnte biskoper. Etter løsrivelsen mellom stat og kirke er oppgaven overført til Kirkerådet. Dette er Den norske kirkes «regjering», der den liberale nomineringsgruppen Åpen folkekirke har stor innflytelse.

En utpreget konservativ teolog har liten sjanse til å bli biskop slik Den norske kirke styres i dag.