- Slik bør kristne forholde seg til mindfulness
Er mindfulness buddhistisk, sekulært eller kristent? Og hvem brakte filosofien til Vesten?
Mindfulness, eller oppmerksomt nærvær, kommer fra en buddhistisk meditasjonstradisjon.
I følge grunnleggeren av den vestlige varianten, Jon Kabat-Zinn, fins det ikke noe buddhisme igjen i hans egen versjon som blir omfavnet av alt fra terapeuter til piloter.
Men kan vi være sikker på at mindfulness er helt nøytralt? Og kan kristne lære noe fra øvelsene og filosofien?
Joachim Grün er grunnlegger av Peterstiftelsen som driver det kristne retreatsenteret Solåsen Pilegrimsgård. Han er dessuten luthersk teolog, åndelig veileder og redaktør for tidsskriftet «Over alt».
I møte med det meste fra New Age til mindfulness mener teologen at man bør følge Paulus´ord fra 1 Tessalonikerbrev 5, 21: Prøv alt, og hold fast på det gode.
- Vi skal være villige til å prøve, og vi må skjelne mellom ånder. Mindfulness kan lære oss noe om å bli stille og vare for det som skjer i vårt indre av tanker og følelser og bli friere fra det. Det kan lære oss noe om hvordan disse virker på kroppen vår. Og det er bra, sier Grün.
Han anerkjenner den effekten mindfulness har på mennesker som har behov for å komme i kontakt med seg selv og stoppe opp i et ellers stressende liv.
- Jeg ser jo at det brukes meningsfullt i terapi, sier teologen.
- Er det noe kristne som ikke har behov for terapi bør begynne med?
- Den kristne som ønsker å be vil kunne finne den samme hjelp på bønnens vei og samtidig komme nærmere Gud, og ikke bare seg selv, sier Grün.
Mindfulness krever tid, gjerne en halv time med øvelser hver dag.
- Sett i lys av hvor tidkrevende det er vil jeg heller anbefale kristne å ta seg tid til å gjenoppdage den kristne meditasjonen og den kristne Jesus-bønnen. Denne måten å be på har veldig mye av det som mindfulness formidler i seg, bare at den i tillegg bygger på vår innerste relasjon til Gud.
Grün mener kristne bør ønske velkommen et dypere bønneliv hvor både kristen meditasjon, fokus på pust, kropp og stillhet er en naturlig del.
- Vi har i all for lang tid glemt å formidle den dype bønnens vei i stillhet og meditasjon. Når vi leter i mindfulness, leter vi egentlig etter noe vi har i vår egen tradisjon. Derfor tror jeg at mange som har begynt med mindfulness vil søke dypere og finne tilbake til bønn, sier teologen.
Selv om den vestlige varianten av mindfulness har blitt gjort sekulær er den ikke helt fri sin buddhistiske mor, mener Grün.
- Mindfulness har fortsatt noen elementer av buddhismen i seg. Jeg tenker da særlig på dette som har med å bedømme hva som foregår i tankene våre. Innen buddhismen skal man ikke henge ved noen tanker, de skal bare flyte av gårde. Man skal møte dem med en ikke-dømmende holdning. I den kristne troen derimot lærer vi å bedømme og skille ut. Mitt spørsmål er om en grunnleggende ikke-dømmende indre meditativ holdning kan føre til likegyldighet. Det er i så fall en mental trussel for samfunnets etiske utfordringer, sier Grün.
- De som driver med mindfulness vil kanskje si at de får det bedre med seg selv, og vil derfor behandle andre bedre. Men du mener det kan føre til likegyldighet?
- Også i kristen tro er det riktig at vi ikke skal dømme vår neste og bli fri fra en fordømmende holdning til oss selv. Samtidig er den kristne spiritualitet preget av å la Den hellige Ånd bedømme oss og forandre oss. Her ligger en grunnleggende forskjell. En ikke-dømmende holdning kan skape en fredelighet, men den kan også skape en likegyldighet. Jesus kaller oss ikke til en likegyldig holdning, men til årvåkenhet og en villighet til konflikt, om nødvendig, sier Grün og påpeker at den buddhistiske historien inneholder like mye vold som mange andres historier.
- Men en likegyldig holdning passer jo i vårt moderne dogma der alt skal være like gyldig.
Teologen tror at vi i Vesten har et nostalgisk og romantisk forhold til buddhismen som ikke stemmer med virkeligheten.
Mindfulness er vestliggjort av amerikaneren Jon Kabat-Zinn. Men hvem inspirerte Kabat-Zinn?
I 1972 kom den koreanske buddhistmunken Seung Sahn til USA. Født av kristne foreldre valgte likevel Sahn å gå over til buddhismen i studietiden. Han gikk hele veien og ble zen-mester. I USA etablerte han den internasjonale «Kwan Um School of Zen» som er den største vestlig baserte Zen-institusjonen. Her møtte også Sahn på Jon Kabat-Zinn og inspirerte ham til å begynne med meditasjon. Noen år senere ble Kabat-Zinn medlem av Canbridge Zen Center, etablert av Sahn. Dette senteret ligger like i nærheten av Unviersity of Massachusetts Medical School hvor Kabat-Zinn i dag har sitt senter for mindfulness.
Kabat-Zinn tok prinsippene fra den buddhistiske meditasjonen mindfulness og prøvde dem ut på pasienter med kroniske smerter. Det ga effekt. Noen pasienter opplevde mindre smerter, andre opplevde samme grad av smerte men håndterte den bedre fordi de lærte seg å fokusere på andre ting. Terapien resulterte i det åtte ukers lange kurset MBSR (Mind Based Stress Reduction).
Amerikaneren har også latt seg inspirere av buddhistmunken Thich Nhat Hanh. I Sør-Frankrike ligger retreatsenteret Plum Village, etablert av den vietnamesiske buddhistmunken.
Hanh er en av verdens mest profilerte buddhistmunker. Han har vært i FN og snakket om fred, og han har besøkt en rekke statsledere.
Hanh kom til USA for å studere religion på Princeton University i 1960. Noen år senere dro han tilbake til Vietnam, men returnerte til USA i 1966. Her møtte han Martin Luther King Jr. Den buddhistiske munken ba Luther King Jr. om å adressere USAs krigføring i Vietnam. Dette gjort Luther King Jr. I tillegg nominerte han Hanh til Nobels fredspris etter å ha blitt mektig imponert over buddhistens arbeid for fred. På samme tid begynte Hanh å undervise amerikanere om mindfulness. Han etablerte «Unified Buddhist Church» i Frankrike i 1969, og senere Plum village-klosteret i Sør-Frankrike (1982).
Dette senteret har lokket til seg tusenvis av europeere til å prøve ut buddhistisk meditasjon under spesielle sommer-retreater.
Det skal være rundt 600.000 buddhister i Frankrike, 10.000 av dem skal være konverterte franskmenn, ifølge sosiologen Frédéric Lenoir. Sosiologen anslår samtidig at rundt 5 millioner franskmenn sympatiserer med buddhismen, men anslagene er omstridte.
Plum Village er en slags buddhistisk landsby. Her kan vanlige lekfolk komme og tilbringe tid, lære om buddhismen og praktisere mindfulness i buddhistisk form hele dagen.
Thich Nhat Hanh forkynner om mindfulness som noe mer enn bare øvelser som kan hjelpe mot stress. Han lærer at mindfulness er noe man kan øve seg i, og som åpner erfaringen av at alt er ett, at alt er hellig og at mindfulness frelser oss ut av død og ikke-væren.
Dette skriver teologen Michael Grün i en artikkel om mindfulness.
Grün mener Hanh bruker kristne begreper i sin undervisning.
- Hanh sammenligner mindfulness med Guds rike i oss, som bare er tilgjengelig for oss i nået. Buddhistmunken sier at mindfulness leder deg raskt inn i Guds rike, at det er det den kristne tradisjonen kaller for Den hellige ånd, og at spirituelle mennesker kaller mindfulness for Gud - men det er bare en idé, sier Hanh, ifølge Grün.
- Det er rystende at Hanh identifiserer mindfulness med Gud, Den hellige Ånd og Guds rike - uten Jesus Kristus, sier teologen, og kaller det for «terminologisk okkupasjon».
Begrepet mindfulness er fortsatt tungt religiøst og buddhistisk ladet, mener Grün, som tar til ordet for at man i Norge heller bør bruke begrepet «oppmerksomt nærvær».
- Jeg spør om de som bruker dette begrepet i Norge er klar over at det internasjonalt blir brukt som et religiøst begrep, sier Grün.
Sahn døde i 2004, 77 år gammel. Han er kjent for å være en karismatisk leder som evnet å formidle zen-buddhismen skreddersydd for et vestlig publikum.
Thich Nhat Hanh er i dag 87 år gammel og leder fortsatt Plum Village.