Slik endres synet på aktiv dødshjelp

I Norge ønsker nærmere åtte av ti nordmenn å innføre assistert selvmord. Et flertall av helsearbeidere er likevel imot. Dette fremgår i undersøkelsen NOBAS har gjort om nordmenns holdning til bioetiske og medisinsk-etiske spørsmål. Universitetet i Oslo står bak undersøkelsen.

– Fagpersoner er ofte negative til legalisering, og at det er dem politikerne lytter til, sier Randi Aspegren.

Hun er medarbeider i Skaperkraft og medforfatter av boken «Jeg vil dø» som kommer til høsten.

– Kommer på sikt

På 90-tallet brakte sakene mot legene Christian Sandsdalen og Stein Husebø eutanasi-spørsmålet på agendaen. Begge innrømmet å ha gjennomført eutanasi. Sandsdalen ble i 1996 kjent skyldig i overlagt drap på en dødssyk MS-pasient. Sandsdalen ble derimot ikke idømt noen straff for å ha utført aktiv dødshjelp.

Stein Husebø fikk påtaleunnlatelse etter å ha gitt en overdose morfin til en kreftpasient for å forkorte livet hennes i 1992.

Siden nittitallet har lite skjedd. Aspegren tror likevel eutanasi vil bli innført i Norge på sikt:

– Befolkningen har stor makt i Norge, og når det er så mange som ønsker legalisering, så legger det press på politikerne.

Olav Weyergang-Nielsen, styreleder i Foreningen Retten til en verdig død, opplever at få politikere ser eutanasi som en politisk vinnersak. Han tror helsesektoren vil endre holdning til spørsmålet på sikt:

– I Nederland var situasjonen omtrent som i Norge før loven trådte i kraft. Nå er det blitt endret helt. Det samme har skjedd i Canada. Når det åpnes for eutanasi, endres stemningen i helseprofesjonen, sier han.

Slik overbevises du

Årsakene til at stadig flere støtter eutanasi, har blitt undersøkt i en forskningsartikkel av den svenske forskeren Fabian Ståhle, ved Clapham Instituttet i Sverige.

Artikkelen tar for seg hvordan forkjempere av eutanasi argumenterer for lovendring, og har sondert den offentlige debatten rundt eutanasi i Nederland, Oregon og Canada.

Tre trekk går igjen i debatten: moralsk berettigelse, renvaskende sammenligninger og bruk av eufemismer.

Moral berettigelse

Ifølge forskningsartikkelen er det første steget til forkjempere av aktiv dødshjelp å forusette at den aktuelle pasienten har en tilværelse som er meningsløs og uten håp for fremtidig bedring.

Det andre steget er å sette aktiv dødshjelp som en kontrast til en død preget av smerte og fortvilelse. Et annet argument er at aktiv dødshjelp er et bedre alternativ for syke mennesker som ellers ville brukt mindre sikre metoder for å ta sitt eget liv.

Ønsker utredning

– Kritikere vil si at det vil være stor usikkerhet rundt fremtidig levetid for en pasient. For de som mener livet er meningsløst har man gode fagmiljø innenfor psykologi som kan ta vare på pasientene. Hva svarer du på slike argumenter?

– Vi går bort fra seks måneder slik at pasienter som har uutholdelige smerter også får hjelp, nettopp fordi det kan være vanskelig å gi eksakte prognoser. Statene i USA som praktiserer dette, har benyttet livsprognoser helt konsekvent i 20 år, og selvfølgelig ser man der at noen lever lenger. Man bruker en antatt tid, og det har fungert i Oregon, men det vil aldri fungere 100 prosent, sier Olav Weyergang-Nielsen.

Forandrer ord

Det tredje steget er ifølge forskningsartikkelen å avlede oppmerksomhet bort fra ord som «død» og «selvmord» til begrep som «smertelindring» og «verdig avslutning».

Aspegren er enig i at det er stor bruk av eufemismer, som er forskjønnende omskrivning, og tror det påvirker debatten.

– I Oregon har man eksplisitt sagt at det ikke er selvmord å ta pillene som tar livet ditt. Jeg synes det er direkte feil, man må kalle en spade for en spade. Velger du å drikke giftbegeret så tar du selvmord. Jeg tror de alternative begrepene brukes bevisst.

– Brukes av begge sider

Olav Weyergang-Nielsen mener derimot at eufemismene brukes av begge sider:

– Det vi beskyldes for er å pynte på eutanasi og gjøre det mer spiselig i folks øyne. Det er bare nyanseforskjeller. For eksempel er det noen som kaller det drap eller selvmord, mens vi av og til bruker selvbestemt livsavslutning.

Han sier at det er veldig stor forskjell mellom assistert livsavslutning på den ene siden og selvmord på den andre.

– Det fører leseren inn på tanken om de som henger seg, eller skyter seg selv. Assistert selvmord er noe som gjøres på en mer skånsom og betryggende måte for den som ønsker å avslutte livet, sier Weyergang-Nielsen.