Slik endte Bondeviks klage på Hamas-kommentar hos Document i PFU

Simen Bondevik uttrykte i november sin frustrasjon over det han så som verdenslederes ensidige fordømmelse av Hamas' angrep på sivile i Israel.

«Det gir en merkelig vond bismak å se samtlige politikere og verdensledere ta avstand fra Hamas’ angrep på sivile. Hvor har de samme politikerne vært hver gang sivile palestinere har blitt angrepet og drept de siste årene?», skrev politikeren i et facebookinnlegg.

Til tross for at han også fordømte vold og angrep mot sivile, møtte han betydelig motstand, inkludert fra bestefaren tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik.

Document skrev en lengre kommentarartikkel om dette og dro også inn en rekke andre forhold. Avisen skrev blant annet at Simen Bondevik deltar «gladelig på valgmøter i lag med Islam Net, og Fahad Qureshi berømmet da også Partiet Sentrum for at de vil forby koranbrenning, noe Bondevik jr. går helhjertet inn for».

Avisen illustrerte kommentaren med et bilde av Bondevik på besøk i en av Oslos moskeer.

Klagen til PFU

Simen Bondevik klaget kommentaren inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Han mente at flere punkter i Vær varsom-plakaten (VVP) var brutt.

Han mente at kommentaren manglet både kildebredde, saklighet, skille mellom fakta og kommentar, dekning for tittel, bildebruk, samtidig imøtegåelse og tilsvarsrett.

Bondevik pekte på at artikkelen ikke klart indikerte om den var en kommentar eller nyhetsartikkel, og at den inneholdt subjektive kommentarer blandet med faktiske opplysninger uten klare henvisninger.

Han bemerket også at tittelen på artikkelen var misvisende da den antydet at han fikk en bismak av kritikk mot Hamas. Hans egentlige standpunkt var en fordømmelse av angrep på sivile fra alle parter, inkludert Hamas og Israels myndigheter, og dette framhevet han også under debatten som utspilte seg på Facebook.

Bondevik la videre fram at han ikke ble kontaktet før publiseringen for opplysningskontroll eller gitt en mulighet til å svare, og at Document ikke hadde rett til å bruke det aktuelle bildet uten tillatelse.

Document: Kunne bedt om å få svare

I tilsvarsrunden påpekte Document at publiseringen var en tydelig kommentarartikkel, og at subjektivitet og kritisk gjengivelse av Bondeviks uttalelser var fortjent gitt konteksten.

De hevdet videre at det ikke er vanlig med opplysningskontroll eller tilsvarsrett i kommentarartikler, men at Bondevik kunne ha bedt om å få skrive et tilsvar.

Når det gjaldt bildet, mente Document at det var hentet fra Facebook med nyhetsverdi og relevans for artikkelen.

PFU kritisk til Documents holdning

Da PFU behandlet saken onsdag var det flere som merket seg at Document argumenterte for at det ikke er vanlig praksis å ha kildebredde og opplysningskontroll i kommentarartikler.

Allerede innstillingen fra PFUs sekretariatet påpekte dette, og poengterte at «presseetikken gjelder også for kommentarartikler».

Utvalgsmedlemmene var glade for denne presiseringen, men ønsket et enda tydelige uttalelse om dette.

– Det er en god og pedagogisk uttalelse, og det er det jammen behov for, når redaktøren for Document skriver det ikke er vanlig med opplysningskontroll eller kildebredde i en kommentarartikkel. Det er litt forstemmende. Jeg tror ikke mange norske redaktører har samme oppfatning om kommentarstoffet, påpekte Aftenpostens Gunnar Kagge.

Han fikk støtte fra BI-professor Øyvind Kvalnes som ønsket at uttalelse fra PFU skulle presisere at det Document har sagt i tilsvarsrunden ikke stemmer.

– Det er en bra påpekning. Vi pleier ikke å polemisere mot det som kommer i tilsvarsrunden, men her er det jo satt opp som et premiss i hva saken handler om.

Rektor ved Humanistskolen, Nina Fjeldheim, påpekte for øvrig at kommentarartikkelen inneholdt en hel rekke kilder, slik at dette hensynet var ivaretatt på tross av at redaktøren ikke ville vektlegge det.

Frikjent på alle punkter

For øvrig var det ingenting kritikkverdig ved Documents kommentarartikler, mente utvalget. Medlemmene fant at artikkelen framsto mer som en kommentar enn som en nyhetsartikkel.

Noen forsto at eksponeringen kunne oppleves ubehagelig for Bondevik, men påpekte at offentlige personer, spesielt politikere, må tåle offentlig kritikk.

De viste videre til at Bondevik ikke ble utsatt for sterke beskyldninger som ville utløst samtidig imøtegåelse, og poengterte at han selv måtte ha bedt om å få komme med et tilsvar om han ønsket det. Det hadde Bondevik ikke gjort.

Når det gjaldt skjermbilder fra Facebook av Bondevik på besøk i moskeen understreket Ellen Ophaug at det opphavsrettslige spørsmålet ved bildebruken faller utenfor PFUs mandat. Men rent presseetisk var bildebruken akseptabel.