Slik gikk det da Dagen ble med Rosa kompetanse på kurs

– Rosa kompetanse snakker ikke med barn.

Slik begynner presentasjonen når Dagen er i Foreningen FRI sine kontorer.

– Det handler ikke om at det er farlig eller uønskelig, men fordi vi tenker at de ansatte i barnehagen er de beste til å snakke med barna, sier Marthe Holmedal Øvrum avdelingsleder i Rosa kompetanse.

Sammen med kursholder Sunniva Jarmann, tiltaksleder for Rosa kompetanse barnehage, gir hun Dagens journalist en full gjennomgang av kurset FRI gir til barnehageansatte.

I en artikkel i Minerva i fjor høst fikk FRI kritikk for å ikke dele innholdet i Rosa kompetanses kurs med utenforstående.

Begrunnelsen er at «presentasjonene må forstås i lys av kursinnholdet for øvrig», svarte FRI til Minerva. I stedet ønsker de å vise fram kurset i sin helhet.

«Kjønnskreativ»

I kursrommet ruller bilder av blå guttebøker og rosa jentebøker over skjermen.

Blå gutte-lego, rosa jente-lego.

Biler til guttene, dukker til jentene.

En stor del av kurset vies til kjønnsnormer.

– Når et barn tulles inn i et blått eller rosa teppe, er det gjerne allerede en del valg som allerede er tatt for barnet. Det kan være alt fra leker, til hvilket yrke man ser for seg at barnet skal ha, og kanskje til og med hvilket kjønn en fremtidig kjæreste skal ha, sier kursholderen.

FRI mener at barna heller bør gis rom til å utforske kjønnsrollene. De bruker begrepet «kjønnskreativ» om barn som bryter med normer for kjønn.

Man skal få være barn på 100 forskjellige måter, ikke bare to, understrekes det.

En måte å fremheve mangfold og jobbe mot fordommer på kan være å arrangere Pride i barnehagen, kommer det fram i presentasjonen.

Vil motvirke mobbing

En viktig målsetting med kursene er å motvirke mobbing, opplyser Øvrum.

En undersøkelse fra 2009 viser at nesten halvparten av homofile gutter i Norge opplever mobbing. Også nyere forskning viser at særlig homofile gutter, bifile og transpersoner er mer utsatt for mobbing enn andre.

En av fem identifiserer seg som ikke-heterofile

– Forskning viser at skeive barn og unge blir mobbet mer enn andre barn, og at skeive har dårligere psykisk helse enn majoriteten. Vi vet også at mange av utfordringene skeive møter på, ikke nødvendigvis handler om hvem man er, men om hvordan man blir møtt av sine omgivelser, sier Øvrum.

Fire dimensjoner for kjønn

– Hva er kjønn?

Spørsmålet stilles retorisk. Men det skal vise seg at det ikke er et enkelt spørsmål å svare på.

I Rosa kompetanse sine kurs vises det ikke til en spesifikk definisjon av kjønn, men heller at kjønn kan handle om flere ulike ting. I kurset trekkes det frem fire dimensjoner av kjønn.

Den første er kroppen, som er knyttet til genitalier, hormoner og kromosomer.

Den andre er juridisk kjønn, som er kjønnet som er registrert i folkeregisteret.

Den tredje dimensjonen er kjønnsuttrykk, som handler om hvordan du velger å uttrykke kjønnet ditt.

Den fjerde dimensjonen er kjønnsidentiteten, som er hvilket kjønn man opplever seg som.

«Cis» og «trans»

Kjønnsidentiteten brytes så ned i to undergrupper: cis og trans.

Den latinske ord cis brukes om dem som opplever samsvar mellom opplevd kjønn og det kjønnet man ble registrert som ved fødsel.

Om opplevd kjønn er annerledes enn registrert kjønn brukes begrepet trans.

– Det er like naturlig å være transkjønnet som cis-kjønnet, det er bare langt flere av oss som er cis, sier kursholderen.

Om du er transperson kan du omtales som han, hun, hen eller noe annet. Man kan gjerne kan presentere seg med sine foretrukne pronomen når man introduserer seg til nye, tipses det om i kurset.

Rosafargens dystre bakteppe

Navnet Rosa kompetanse henspiller på den rosa trekanten som homofile måtte bære på brystet i de tyske konsentrasjonsleirene under krigen, på lik linje med den gule stjernen som jødene måtte bære.

Siden har den rosa trekanten blitt brukt som et stolthetssymbol innenfor lhbt-bevegelsen.

Nå har det en gang så dystre symbolet altså fått sin farge på hundrevis av kurs som Foreningen FRI holder for ansatte i skoler, barnehager, barnevernsinstitusjoner og andre deler av arbeidslivet.

– Den beste måten å unngå at noe lignende kan skje igjen er å spre kunnskap, sier kursholderen.

– Enorm pågang

Rosa kompetanse barnehagekurs drives med tilskudd fra Helsedirektoratet. I 2021 fikk de én million kroner.

Prosjektet begrunnes i Utdanningsdirektoratets rammeplan for barnehagene. Der heter det at «barnehagen skal fremme likeverd og likestilling uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk», og at «barnehagen skal synliggjøre et mangfold i familieformer og sørge for at alle barn får sin familie speilet i barnehagen.»

Rammeplanen er forpliktende for alle barnehager i Norge.

Pågangen fra barnehager og skoler som ønsker kurs med Rosa kompetanse er stor, opplyser Øvrum, og legger til at de i begrenset grad har behov for å markedsføre disse kursene i dag.

De siste årene har Rosa kompetanse holdt rundt 50 kurs i året for barnehageansatte- og studenter, og 70 i året for skoleansatte og lærerstudenter.

Ikke bekymret for forvirring

I et foreldreopprop fra januar kritiseres Rosa kompetanse for å skape unødig kjønnsforvirring hos barn.

Fedre med opprop mot «kjønnsforvirrende undervisning»

«Barn skal ikke undervises i uholdbare og forvirrende teorier om «kjønnsmangfold», du kan velge hvilket kjønn du vil ha og «født i feil kropp», heter det i oppropet, som også er publisert i Dagen.

– Kan man risikere at man skaper unødvendig forvirring blant barn?

– Ut fra de tilbakemeldingene vi får når vi har holdt kurs, er det i svært liten grad en bekymring vi opplever hos fagfolk rundt denne tematikken. Jeg tenker heller at det er viktig at man har trygge voksne som tør å stå i disse samtalene.

– På samme måte som at vi ikke har grunnlag for å si at barn blir homofile av å høre om at homofile finnes, har vi ikke grunnlag for å tro at barn blir trans av å høre om at det finnes et kjønnsmangfold blant oss, sier Øvrum.

«Ikke alle er jenter eller gutter»

– Hvordan kan man unngå at unge ledes til å gjennomgå irreversibel kjønnskorrigerende behandling for å så angre på et senere tidspunkt?

– Det viktigste er at man sørger for at barn og unge får uttrykke seg og være som man er, og at man blir møtt av støttende og anerkjennende omgivelser, sier Øvrum.

– Jeg opplever en misoppfatning om at Rosa kompetanse er mest opptatt av kjønnsbekreftende behandling. I Rosa kompetanse Barnehage snakker vi ikke om kjønnsbekreftende behandling med mindre det tematiseres av deltakerne, fordi det ikke er relevant for barnehagebarn.

I et undervisningshefte tilknyttet Rosa kompetanse kan man lese at «ikke alle er jenter eller gutter», og at «mange gutter har penis og mange jenter har klitoris, men ikke alle».

Øvrum påpeker at det er i samsvar med norsk lov etter at det i 2016 ble mulig å endre juridisk kjønn.

– Det burde ikke være kontroversielt. Når vi snakker om mangfold må vi kunne gjøre det i tråd med det som er norsk lov, sier hun.

– Bør man forholde seg til barn som om det ikke hadde et kjønn, eller er det positivt å anerkjenne kjønnet?

– Det er ikke vår oppgave å fortelle folk hvordan de skal forholde seg til sine egne barn. Men jeg kan si at jeg personlig har et lite menneske hjemme som jeg refererer til som min sønn, og som jeg antar er en person som har mannlig kjønnsidentitet. Men så har jeg en visshet om at det ikke er sikkert at det stemmer, sier Øvrum.

– Hvem bestemmer om du er gutt eller jente?

I kursrommet vises en video mot slutten av presentasjonen. En mor forteller om barnet sitt mens strektegninger beveger seg på skjermen.

«Han så meg i øynene og sa at noe hadde gått galt i magen. Han var kommet ut som en gutt, men har var jo en jente. Han tryglet meg om å komme tilbake i magen.»

Fortellerstemmen sier at nå var det var tid for å la gutten gå. Gutten fikk kvinnelige pronomen og jentenavn.

Moren uttrykker savn etter gutten sin, som nå har blitt en jente.

Mens barnet ser lykkelig ut. «Jeg er en jente med penis», sier strektegningen smilende.

«Hvem kan bestemme om du er en gutt eller jente?» spør fortellerstemmen.

«Jeg!» svarer barnet.