Slik gikk det med KrFs hjertesaker

Se liste over KrF og Venstres gjennomslag nederst i saken!

– Vi er svært fornøyd med det vi har fått til, ikke minst på skole - med innføring av lærernorm som gir alle elever like muligheter, sier Hans Fredrik Grøvan, KrFs utdanningstalsmann.

Han kaller lærernormen for en av de største skolereformene på 2000-tallet. Regjeringspartiene var ikke positivt innstilt til denne reformen, noe som førte til at forhandlingene dro ut i tid. Onsdag kveld ble imidlertid budsjettkameratene enige.

Grøvan er også stolt over at partiet retter opp regjeringens kutt i pleiepengeordningen for foreldre til alvorlig syke barn.

– Fleksibel kontantstøtte er også veldig viktig for oss. Det gir større valgfrihet, sier Grøvan.

Han peker også på at tvillingforeldre skal få fire ekstra måneders permisjon, at familievernet styrkes, og at engangsstønaden økes.

Mer til friskoler

Dessuten vil Grøvan løfte fram kapitaltilskuddet til friskoler, som dobles fra 30 til 60 millioner kroner. Tilskuddet bidrar til å betale for undervisningslokaler.

– Det har vært sterkt ønsket fra Kristne Friskolers Landsforbund å øke kapitaltilskuddet. KrF mener også at det må økes ytterligere, men vi har i alle fall doblet det nå, sier han.

Selv om det har vært lavere konfliktnivå i årets forhandlinger, betyr det ikke at det har vært enkelt å finne fram til løsninger, understreker KrF-politikeren.

– Det har vært konstruktive forhandlinger og et klima som har gitt gode resultater som vi er fornøyd med.

Liste over gjennomslag

Her følger en oversikt over de viktigste sakene KrF og Venstre har kjempet fram i forhold til regjeringens forslag. Tallene er i millioner kroner.

• Ny lærernorm i grunnskolen: 200 millioner kroner.

• Pleiepengeordningen for foreldre med syke barn: reversert kutt på 59 mill., fra 66 prosents dekning til 100 prosent.

• Momskompensasjon for frivillige organisasjoner: 75 millioner kroner.

• Øremerkede midler til Frelsesarmeen Gatehospitalet, Evangelisenteret, Stiftelsen P22, Kirkens Bymisjon etc.

• Opptrappingsplan for rus: 75 mill.

• Den norske kirkes kirkevalg 2019: 50 mill. Trossamfunn får 3 mill. ekstra. Mens 3 mill. går til private kirkebygg.

• Fleksibel kontantstøtte: 42 mill.

• Folkehøgskole-kutt blir rettet opp med totalt 35,8 mill.

• Familievernet og kirkens familievern får totalt 32,5 mill. ekstra.

• Friskoler får økt kapitaltilskudd: 30 mill. Et særskilt tilskudd på 2,5 mill. går til Vennesla musikkgymnas.

• Pressestøtten består: 25,7 mill.

• Tilskuddsordning mot barnefattigdom: 25 mill.

• Studieforbundet, inkludert Kristelig Studieforbund: Kuttet på 22,5 mill. rettes opp.

• Menneskehandel: 5 mill. til enhet for ofre. 21,1 mill. til Exit-menneskehandelteam. 10. mill til frivillige organisasjoner som bekjemper menneskehandel, som Lauras hus i regi av Nadheim/Kirkens Bymisjon.5 mill. til Kripos' arbeid mot menenskehandel.

• Engangsstønaden: Budsjettposten økes med 20 mill.

• KIAs språkopplæringsprogram: 8 mill.

• Ansgar Teologiske Høyskole: 1,6 mill. til rekruttering og studieplasser i psykologi.

• Kristen Idrettskontakt (KRIK): 1,3 mill. Skal gå til å reetablere en idrettsprest-tjeneste for norsk toppidrett.

• Kristent arbeid blant blinde og svaksynte (KABB): 0,8 mill.

• Kirkens SOS - rekrutteringsmidler: 0,8 mill.

• Barnevakten får 0,5 mill ekstra.

• Antall kvoteflyktninger økes med 1000 personer.

• Bistandsbudsjettet får 1 prosent av bruttonasjonalinntekt.

Andre saker

• Beløpsgrensen for rett til gratis kjernetid for 3-5-åringer heves til 535.500 kroner.

• Tiltak for bedre psykisk helse for studenter: 10 mill.

• Jernbane får 450 millioner kroner mer til drift og vedlikehold.

• Videreutdanning av lærere: 200 millioner kroner.

• De første skrittene tas for å fjerne eiendomsskatten ved at det strammes inn på kommuners mulighet til å kreve eiendomsskatt for boliger.

Nederlag

Skatteklasse 2 forsvinner.

– Det er beklagelig. Det går på familiers valgfrihet, sier KrF-leder Knut Arild Hareide til NTB. Pleiepengeordningen ble prioritert.

KrF måtte også gå med på å fase ut maskinskatten. Det skal skje over syv år og kommunene skal kompenseres for tap.

– Svært gledelig at de fire partiene har fjernet maskinskatten og dermed prioritert norske arbeidsplasser, skriver NHO-leder Kristin Skogen Lund på sin Facebook-profil.

1. november stilte hun og Marius Holm, leder for miljøstiftelsen Zero, sammen opp i Dagen for å presse KrF om maskinskatten og miljøprofil.