Slik havnet Normisjon i økonomisk uføre
Kun én gang siden fusjonen i 2001 har driften i Normisjon gått i pluss.
Dagen skrev i går at Normisjon styrer mot et underskudd i 2018 på 23,5 millioner kroner. Dette minustallet kommer på toppen av et samlet underskudd på 67 millioner de siste fem årene.
Siden Santalmisjonen og Indremisjonsselskapet slo seg sammen i 2000, har den fusjonerte organisasjonen gått med underskudd i ni av 17 regnskapsår. Selve driften har gått med et lite overskudd kun ett eneste år i Normisjons levetid, i 2015. Til tross for dette ble det et samlet underskudd på over 15 millioner kroner på grunn av underskudd på finansposter.
Annonse
– Normisjon må drive annerledes fremover. Overskudd fra salg av eiendom er brukt til å dekke underskudd i driftsregnskapet, og det kan en jo gjøre en stund. Men legger en seg på et kostnads- og aktivitetsnivå som er høyere enn de årlige inntektene kan forsvare, er det kjempefarlig for en organisasjon, sier Hallgeir Solberg, ny styreleder i Normisjon.
Store oppstartskostnader
Målet om balanse i 2003 ble ikke nådd. Overfor Dagen forklarte daværende administrasjonssjef, Gunvor Taule Mjanger, at det meste av underskuddet på nesten 30 millioner det første året skyldtes fusjons- og oppstartkostnader. Store dataproblemer gjorde ikke situasjonen bedre. Resultatet ble et samlet underskudd på nesten 60 millioner de første tre årene.
Generalforsamlingen i 2003 ba om at Normisjon skulle presentere et årsregnskap i balanse til neste generalforsamling i 2006. I 2004 ga eiendomsdriften et særlig godt overskudd på grunn av salg av tre boliger på Nordstrand. Samlet ga treårsperioden et overskudd på 17,8 millioner til tross for at driften gikk med 26 millioner i minus.
Solgte Santalgården
Generalforsamlingen i 2006 vedtok et regnskap i balanse for året 2008. Det enorme årsresultatet på 107,5 millioner det året skyldtes i all hovedsak salg av misjonssenteret Santalgården i Bergen sentrum. Det ga organisasjonen mulighet til å nedbetale all langsiktig gjeld og forbedret likviditeten betydelig. Fra å ha store rentekostnader, gikk Normisjon over til å ha betydelige renteinntekter.
Det negative driftsresultatet i 2008 på 7,4 millioner viste imidlertid at organisasjonen hadde «en anstrengt drift som krever fortsatt stram økonomisk føring», for å sitere landsstyrets årsmelding.
Netto salgsinntekt for Santalgården var 100 millioner kroner. Noe av beløpet skal etter planen føres tilbake til region Hordaland:
Annonse
– Landsstyret vedtok da at det er aktuelt å bruke inntil 40 millioner kroner til etablering av et misjonssenter i Bergen. Etter lang tids leting og etter forslag fra Normisjon Region Hordaland har vi nå funnet eiendommen. Det er NRKs gamle bygg på Mindemyren, som Normisjon har kjøpt sammen med BOB og NLA, skriver kommunikasjonsrådgiver Sigrid Rege Gårdsvoll i en e-post til Dagen.
Hun informerer om at utbyggingsplanene er under arbeid og forslag til reguleringsplan er sendt til myndighetene.
– Normisjon sentralt arbeider nært sammen med Region Hordaland, for at både regionen og Norkirken Bergen skal få hensiktsmessige lokaler her, men det er et godt stykke frem, og vi vet ennå ikke hva bygget vil koste og hvor mye egenkapital Normisjon må investere, skriver Gårdsvoll.
Solgte aksjer
Varsellampene lyste også i 2009. Bibelskolen i Grimstad, Tomb jordbruksskole, Gå Ut Senteret og Høyskolen i Staffeldtsgate hadde alle negative resultater. Årsregnskapet viste dessuten negative tall for forlags- og bokhandlervirksomheten til Normisjon.
Det ble i løpet av 2010 gjort vedtak om å innkalle til samtaler om mulige fusjoner på høyskolesektoren. Disse førte frem, og felles oppstart for NLA Bergen, Kristiansand og Oslo ble en realitet fra 1.1.2013. Fusjonssamtaler mellom Bibelskolen i Grimstad og Gå Ut Senteret i Hurdal førte ikke frem.
Underskuddet i 2014 på 13,5 millioner resulterte i et grundig og omfattende arbeid med å tilpasse kostnadsnivået til inntektene. I praksis betydde det bemanningsreduksjoner, reduserte overføringer til samarbeidspartnere og reduksjon i driftskostnader.
Betydelig egenkapital
Annonse
Den dramatiske økonomien i forrige treårsperiode ble hovedsak i misjonsbladet Agenda 3:16 i august. Universitetslektor og statsautorisert revisor, Geir Haaland, var pessimistisk på vegne av organisasjonen:
– Hvis Normisjon fortsetter å drive med like store overskudd de kommende årene, vil organisasjonen være nær konkurs om to år. Da vil egenkapitalen, som utgjør i overkant av 60 millioner kroner, være oppbrukt, sa han.
Ikke alle ser like mørkt på det.
– De kan kjøre med underskudd i noen år til, slik jeg vurderer det. Dessuten kan ting snu, sier han. – Når du lever på gaver og ikke aner hva slags gaver du får, så kan alt skje.
De siste tre årene har egenkapitalen i morselskapet falt fra rundt 90 til 60 millioner kroner. Gjelden har økt fra 29 til 85 millioner kroner, og gjeldsfinansiering har økt fra 25 til 58 prosent.
Samtidig har organisasjonen store verdier i eiendom. Bokført verdi på eiendelene viser en utgående balanse i 2017 på 147 millioner.
– Vi har likevel mer å gå på siden eiendelene våre har betydelig høyere markedsverdi enn bokført verdi, sier generalsekretær i Normisjon, Anne Birgitta Langmoen Kvelland.
Revisoren påpeker at til tross for at Normisjons driftsregnskap nesten utelukkende har gått i minus siden starten, så er en stor del av organisasjonens økonomi knyttet til finansvirksomhet (inntekter og utgifter knyttet til renter og aksjer).
Annonse
– Det må en se i sammenheng, sier han.
– Ingen kortsiktig dramatikk
Styreleder Hallgeir Solberg sier at han er opptatt av å jobbe med risikovurderingen i organisasjonen.
– En stor del av underskuddet i 2015 - 2018 var knyttet til en konkurs i bokhandlerkjeden Vivo og en devaluering i Aserbajdsjan som vi ikke hadde mye kontroll på, sier han. – Når du ønsker å drive i null har du ikke robusthet til å tåle den type svingninger.
Revisoren som Dagen har snakket med peker på at Normisjon fortsatt har 36 prosent egenkapital.
– Det er det ikke mange virksomheter som har, sier han.
Han bemerker at det ser ut som om Normisjon vet om sine utfordringer.
– Tiden vil vise om de får nok gaver eller om de kan klare å redusere kostnadene sine. På kort sikt er det ingen dramatikk. Hvis regnskapet går i balanse i 2019 og 2020 og de ikke tapper mer av egenkapitalen sin, så klarer de seg, sier han.
