Slik jobber Den katolske kirke i Norge med å forebygge seksuelle overgrep

Den katolske kirken har måttet håndtere mange overgrepsskandaler de siste tiårene.

Tidligere i år ble det registrert at minst 4.815 barn ble misbrukt av kirkens medlemmer i Portugal.

Dette har ført til flere tiltak. I Norge har kirken blant annet opprettet en stilling som prosjektleder for forebyggingsarbeid over hele landet.

Dette prosjektet vil aldri blir avsluttet, mener sognepresten Egil Mogstad i St. Olav katolske domkirke i Trondheim.

Stilte med troverdighet

Ewa Bivand har siden 2021 reist rundt i hele landet og møtt de katolske menighetene.

Hun har ennå noen menigheter å besøke, men prosjektlederen skal nå gi oppgaven videre.

Til Dagen forteller hun om arbeidet sitt og om kirkens innsats for å forebygge overgrep.

I Den katolske kirke i Norge har avsløringene vært få, men de måtte håndtere ett tilfelle i Bergen og ett i Trondheim.

Bivand er bosatt i Bergen og har lenge vært aktiv i St. Paul menighet. Hun kjenner derfor personlig til det andre tilfellet.

– Jeg har troverdighet, fordi jeg opplevde dette i min egen menighet og kan si at dette er vanskelig.

Å kunne se og å si ifra

Den katolske kirken har fått mye kritikk for måten de har håndtert overgrepssaker. Bivand mener at å la være å si fra er en «forsømmelsessynd».

Hun har oppfordret frivillige og ansatte til å vare på vakt og alltid fortelle hvis de ser at noe ikke er riktig.

– Det skal være åpenhet og trygghet for at folk kan fortelle om det, legger hun til.

Katolikken påpeker at lekfolket kan ha tendenser til å la vare å stille spørsmål.

– Vi klarer ikke alltid å si direkte til presten når noe ikke stemmer.

Med kjærlighet til prestene

En prest i Den katolske kirken skal være en leder og hyrde for de troende. Han er også en medkristen, påpeker Bivand.

– Han kan være min kollega på jobb eller en medkristen som drikker kaffe med andre.

Den avtroppende prosjektlederen løfter fram pave Frans oppfordring til hjertets omvendelse.

Denne er fra pavens apostoliske skriv, som instruerer bekjempelsen av seksuelle overgrep innen den katolske kirke.

Gjentatte ganger har han oppfordret til å motarbeide usunn makt blant presteskapet, såkalt klerikalisme.

Bivand sier at også Norge har noe å jobbe med.

Klerikalisme, tenker hun, kan gjerne også komme fra lekfolket. Hvis de troende viser respekt på en måte som hindrer dem i å være ærlige mot sine prester, er ikke dette positivt.

– Kjærligheten til prestene våre krever at vi også er kritiske, mener hun.

Skape et samfunn der overgrep ikke kan skje

Hans Zollner er jesuittprest og direktør ved et institutt som ble opprettet for å beskytte mindreårige mot seksuelle overgrep i Den katolske kirke. Han kalles for kirkens ekspert i dette feltet.

– Zollners definisjon på forebygging er å skape et samfunn hvor overgrep ikke kan skje, sier Bivand.

I to år har hun observert og studert overgrepstilfeller begått over hele verden.

– Det er vanskelig å anslå hvem som har potensial til å være en overgriper. Det kan være noen man aldri ville sett for seg. Dermed er det umulig å forebygge med sikkerhet, sier hun.

– Siden det ikke er mulig å gjennomskue alt, må vi jobbe sånn at folk er i stand til å være oppmerksomme og se mer.

Diskuterer for å forebygge

Kursene legger opp til diskusjon av mulige scenarioer:

«Barna går ut av lokalet. Et barn sitter igjen alene og gråter.»

Bivand spør deltakere:

«Hva kunne du ha gjort? Hvor gammelt er barnet?

– Døren bør ikke være lukket og husk «minst-tre-prinsippet», fastslår hun.

Det skal være tre personer i et rom.

Et slik scenario starter en diskusjon. Deltakere deler erfaringer og tenker høyt sammen.

Hvordan kan de skape en trygg ramme for barna, unngå spekulasjoner og samtidig vise omsorg?

– Våre kateketer er ofte mødre og fedre som vil hjelpe til og ikke har nok kompetanse eller kapasitet. De trenger skolering og hjelp, men de kan ikke pålegges å jobbe mot overgrep på toppen av alt annet.

– Denne diskusjonen er derfor veldig verdifull, og det er viktig at det i fortsettelse av kurset diskuteres konkrete tiltak og forankring i menighetene, legger Bivand til.

Hun sier at det ikke finnes et fasitsvar. Menighetene må reflektere sammen over hvilke løsninger egner seg best i en konkret situasjon.

Troende med ulike tradisjoner

Det katolske Norge er et flerkulturelt fellesskap med mennesker som har bakgrunn i ulike tradisjoner. Det finnes derfor forskjellige kommunikasjonsmønstre blant de troende.

Bivand minnes en dame som kysset prestens hånd.

– Dette må jeg respektere fordi det er hennes kultur og en måte hun viser respekt på.

– Vi må kjenne hverandres kultur for å forstå hva som er uskyldig og hva som ikke er det, legger hun til.

Prosjektlederen har vært opptatt av å skape sunne grenser i et kirkelig arbeid, med utgangspunkt i god kommunikasjon og gjensidig forståelse.

Et ansvar for de troende

Pater Egil Mogstad er sogneprest i St. Olav katolske domkirke i Trondheim.

Da overgrepsskandalen kom fram i 2010 hadde han kontakt med personen som meldte om saken. Mogstad har også tidligere jobbet i skolevesenet og verneombud.

Nå har sognepresten ansvar for troende fra 103 nasjonaliteter.

Han har erfart at kommunikasjon og forståelse er viktig i det forebyggende arbeidet.

– Det er utfordrende hvordan ting kan tas imot, ikke bare språklig, men også kulturelt, sier Mongstad.

– Selv om det er litt komplisert med ulikheter blant de troende, må vi ikke resignere, men alltid fortsette.

Arbeidet skal først og fremst forhindre at noe skjer, men også undervise i hvordan en skal håndtere overgrepssaker.

– Det er en bevisstgjøring. Plutselig så skjer det som ingen kunne forutsi, og da må man må ha gode rutiner, legger han til.

Forebyggende arbeid er et prosjekt som aldri blir avsluttet, mener sognepresten.

Fortsetter arbeidet

«I overensstemmelse med Bivands anbefaling har de to stiftene og bispedømmet nå besluttet å gjøre stillingen fast», skriver Den katolske kirken på sine nettsider.

– Vi er ute etter en nyansatt som er god på relasjoner og kan komme i kontakt med folk og jobbe sammen med prester, ansatte og frivillige i hele landet, sier Anne-Mette Ringdal.

Hun jobber som kansler og personalsjef i Oslo katolske bispedømme og er også kontaktpersonen i søknadsprosessen for den nye faste deltidsstillingen.

Det krever å ha innsikt

Søknadsannonsen opplyser om at den nyansatte skal ha god kunnskap om Den katolske kirke og fortrinnsvis være katolikk.

– Vi tror at denne personen har større mulighet for å lykkes hvis det er en katolikk, siden de har kontakt med menigheter og kjenner kirkens organisering, sier Ringdal.

Hun utelukker ikke at de kan få noen utenfra som har god innsikt i frivillige organisasjoner eller kirkeorganisasjoner, men kirken foretrekker en katolikk i dette arbeidet.

Kirken tar overgrep på alvor

Oslo bispedømmes kansler sier at kirkens ansvar for de troende gjør den forpliktende til å våke og forebygge.

– Vi har et ansvar. Vi må erkjenne at et skjer ting og gjøre hva vi kan for å hindre at det skal skje, sier Ringdal.

Ewa Bivand mener at arbeidet må ha en kontinuitet og fortsette. Kirken får nye frivillige og ansatte, som trenger skolering og retningslinjer.

Samtidig peker hun på at det er viktig å se at kirken allerede gjør et aktivt arbeid på dette området.

– Alle saker i Norge som ble meldt inn ble tatt på alvor, legger hun til.