Slik jobber Normisjon for å gå i pluss

På et lyst kontor et steinkast fra slottet i Oslo sitter to kvinner i hver sin lenestol og snakker sammen. Generalsekretær Anne Birgitta Langmoen Kvelland og økonomi- og administrasjonsleder Trude Andersen har lagt bak seg et år med mye hard jobbing. Nå har de grunn til å senke skuldrene. I alle fall litt.

«Misjon på forskudd»

Sommeren og høsten 2018 skrev Dagen om de store, økonomiske utfordringene i Normisjon. Mellom 2013 og 2017 gikk organisasjonen med 67 millioner i underskudd. Året etter ble underskuddet på 19 millioner. Totalt gikk de med 86 millioner i minus på seks år. Tallene innbefatter hovedkontoret, internasjonal misjon og eiendom, de tre områdene som landsstyret råder over.

Kvelland har vært generalsekretær i Normisjon siden 2014. Andersen ble ansatt bare et par måneder før den skjebnesvangre generalforsamlingen i 2018 da ledelsen i organisasjonen la det store, økonomiske alvoret inn over misjonsfolket.

I et brev som ble sendt ut en uke før generalforsamlingen forberedte ledelsen delegatene på at økonomien var utfordrende og at det var «et stort samlet underskudd» for perioden:

«Vi har i for stor grad drevet misjon på forskudd, og har manglet nødvendig økonomisk kompetanse», stod det.

– Vi startet med omstillingsprosessen rett etter generalforsamlingen, forteller Kvelland.

– Kjempefarlig

Utfordringene har vært enorme. Siden Santalmisjonen og Indremisjonsselskapet slo seg sammen i år 2001, har den fusjonerte organisasjonen gått med underskudd i ti av 18 regnskapsår. Selve driften har gått med et lite overskudd kun ett eneste år i Normisjons levetid. Det var i 2015.

Det nye landsstyret, med Hallgeir Solberg i spissen, ba administrasjonen legge frem et regnskap for 2019 med positivt resultat etter skatt.

– Normisjon må drive annerledes fremover. Overskudd fra salg av eiendom er brukt til å dekke underskudd i driftsregnskapet og det kan en jo gjøre en stund. Men legger en seg på et kostnads- og aktivitetsnivå som er høyere enn de årlige inntektene kan forsvare, er det kjempefarlig for en organisasjon, sa Solberg til Dagen et par måneder etter generalforsamlingen i 2018.

Hele organisasjonen

Generalsekretær Kvelland forteller at hele organisasjonen er blitt trukket med:

– Vi arrangerte rådsmøte og spurte: Hvordan kan vi i større grad jobbe sammen om økonomien selv om vi er ulike enheter?

I året som er gått har Normisjon kuttet over hele fjøla. Noe har vært planlagt.

I Mali er misjonærboliger blitt solgt. I Nepal er byggingen av Okhaldhunga sykehus fullført, i Bangladesh er Martin Luther college i ferd med å bli overført til lokale aktører som skal drive skolen videre. For å nevne noe.

I Norge har eiendommen på Nordstrand blitt solgt med en netto gevinst på 77 millioner kroner. Det var der ansatte i Oslo og hjemmeværende misjonærer pleide å bo.

– Den hadde negativ avkastning, og etterslepet på vedlikehold var så stort at vi ikke kunne beholde den, sier Andersen.

Fem stillinger

Det verste var likevel å nedbemanne, mener de to lederne. Landsstyret vedtok at fem stillinger skulle kuttes på felleskontoret i Oslo.

– Det er trist når kolleger må slutte. Det er en sorg og et savn som sitter i oss. Vi har dessuten vært redde for arbeidsbelastningen for dem som er igjen, sier Andersen.

– Vi må fremdeles se om det er ting vi må slutte med på grunn av oppgavemengden, skyter Kvelland inn.

Generalsekretæren er stolt av resultatet:

– Vi kommer til å få et positivt resultat i år og legger frem et budsjett med et positivt resultat også for 2020, sier hun.

Økonomisjefen holder litt igjen:

– Vi har et positivt resultat per slutten av oktober, men det kan skje ting.

Andersen klarer ikke helt å legge bånd på sin optimisme, hun heller:

– Jeg tror du kan si at vi innfrir ambisjonen som landsstyret har hatt på Normisjons vegne. Neste år trapper vi dem opp med en plan for å nedbetale gjeld, sier hun.

Brutal tilnærming

Landsstyreleder Hallgeir Solberg er i Oslo i anledning styremøte. Han sier at de valgte en brutal tilnærming til de økonomiske utfordringene.

– Vi kunne ha jobbet med en modell der vi brukte noen år på dette, men vi så ikke annen råd enn å komme i null i 2019.

Ønsket hans har hele tiden vært å komme i en situasjon der det er full kontroll på økonomien slik at en kan bruke mer tid på å få organisasjonen til å bli så god som mulig på andre felt.

Solberg nekter å ta gleden på forskudd og tillater ingen applaus før regnskapsresultatet er klart.

– Mye avklares på slutten av året. Signalene er positive, og det er vi glade for med det utgangspunktet vi hadde.

Landsstyrelederen legger ikke skjul på at det er vondt å kutte i misjonsarbeid.

– Vi er en misjonsorganisasjon og vil misjon. Nå gjør vi kutt som går utover misjonsarbeidet internasjonalt, og det liker vi ikke. Samtidig er det nedbemanningen innenlands som har vært tøffest. Den har konsekvenser på personnivå, sier han.

– Risiko

I disse dager er landsstyret aller mest opptatt av eiendomsforvaltning.

Et eiendomsselskap skal etableres som blir 100 prosent eid av Normisjon. Dette forvalter blant annet Staffeldtsgate i Oslo der Normisjon har sitt felleskontor og eiendommen i Hurdal som tidligere huset misjonsskolen Gå ut senteret. Det er nå utleid til et privat helseforetak.

I regnskapet for 2018 står fast eiendom oppført med 78 millioner kroner. Den virkelige verdien antas å være langt høyere.

– Normisjon sitter på store formuer som har vært plassert i eiendommer med de plusser og minuser som det innebærer. Vi har vedtatt å gjøre en dreining i verdiforvaltningen så vi ikke har alt i eiendom, orienterer Solberg.

Han forklarer:

– Det er risiko knyttet til vedlikehold som dukker opp og forstyrrer driftsøkonomien. Det tåler vi ikke.

Den nye tankegangen består i at alle gaver skal gå direkte til misjon, nasjonalt og internasjonalt. Forvaltning av verdier og ­eiendom skal gi midler til drift av felleskontoret i Oslo. Er det mer penger igjen, skal også det gå til misjon.

På styremøtet i Oslo sist torsdag vedtok landsstyret å selge Pilestredet 100 forutsatt en god nok pris. Salgsgevinsten skal plasseres i et aksje- og obligasjonsfond.

Santalgården i Bergen

En annen viktig beslutning knyttet til eiendom ble også tatt samme dag.

I 2007 ble Santalgården i Bergen solgt med en nettoinntekt på 100 millioner kroner. Den gang ga det organisasjonen mulighet til å nedbetale langsiktig gjeld og forbedre likviditeten betydelig, selv om det negative driftsresultatet i 2008 viste at organisasjonen hadde «en anstrengt drift som krever fortsatt stram økonomisk føring», for å sitere landsstyrets årsmelding.

Nå orienterer Hallgeir Solberg at landsstyret har besluttet å overføre 35 millioner tilbake til Hordaland krets for at det skal etableres et misjonssenter i vestlandsbyen.

– Vi vedkjenner oss forpliktelsen av 2007, sier Solberg.

– God kompetanse

I tillegg blir aksjeposten som Normisjon har i Kanalveien 90 i Bergen overført. Den har en bokført verdi på 4,5 millioner kroner.

Solberg tror det er felles forståelse for beløpet på begge sider av fjellet.

– Det er god kompetanse i Bergen for å forvalte pengene og ta beslutningene som trengs for å stable på bena et sånt senter, sier han.

Detaljene omkring kjøp og salg er ikke avgjort, og landsstyrelederen vil derfor ikke si mer om saken.

– Vi håper dette kan bli en gladsak for Hordaland, sier han.

Halvert egenkapital

De vanskelige årene har tært på Normisjons verdier. Egenkapitalen i organisasjonen var i 2014 på rundt 90 millioner. I 2018 var den halvert til 45 millioner. Gjelden har i samme periode blitt nesten tre ganger så stor, fra 29 til 85 millioner.

Solberg sier at det ikke er et mål i seg selv å ha en betydelig egenkapital. Han påpeker at de reelle verdiene som Normisjon har i eiendom uansett er betydelig større enn de bokførte.

– En reduksjon i egenkapitalen skyldes at det ble tatt opp et lån på 60 millioner for å dekke underskudd. Det skal nedbetales og vi har lagt en plan for det over 20 år.

Landsstyrelederen tror at viktige grep er blitt tatt som skal gi organisasjonen mulighet til å flytte blikket fremover.

– Å legge fasen med store kutt bak seg, er viktig. Normisjon vil alltid være i utvikling og må være forberedt på at det vil bli gjort endringer i virksomheten vår enten den øker eller minker. Vi vil ha et system som gjør at vi raskt kan justere kursen gjennom året så det matcher det som giverne gir oss.

– Energiboost

På generalsekretærens kontor, skryter Kvelland av økonomisjefens innsats i snuoperasjonen.

– Det er en energiboost å jobbe med Trude og gir motivasjon for arbeidsdagen. Hun har en god evne til å skaffe oversikt og sortere ting i overkommelige prosjekter som hun får tatt unna. Dessuten har hun høy faglig kompetanse og er veldig god på samarbeid med ulike typer mennesker.

Seniorkonsulent Svein Granerud, som sitter på nabokontoret, er enig. Han har lang fartstid både fra Indremisjonsselskapet og Normisjon.

– Trude har gitt oss en oversikt over total økonomisk flyt i organisasjonen som gir et helt annet utgangspunkt for økonomikontroll enn før. Nå er det opp til organisasjonen å styre ut fra den kunnskapen.