Slik kan kirken få mer penger fra kommunen
Unngå klaging og syting og synliggjør frivilligheten. Dette er to av rådene til lokale ledere i Den norske kirke når de denne uken kurses i lobbyisme.
Øystein Dahle er avdelingsdirektør i KA og en av kursholderne når kirkeverger og fellesrådsledere torsdag setter seg på skolebenken i et webinar om hvordan lokalkirken kan jobbe politisk overfor kommunen.
Kommunene er i dag den største bidragsyteren til økonomien i Den norske kirke, og tradisjonelt har det kanskje vært nok for lokalkirken å sende inn et budsjettforslag en gang i året og satse på at pengene kommer omtrent som de gjorde i fjor. Den tiden er over, ifølge KA-direktøren.
Annonse
– I en tid med økende kamp budsjettmidler, er det ikke lenger selvsagt at kirken får sin del. Man er i dag mer utsett for kutt dersom en ikke er tydelig på hva pengene går til og hva man kan få til i lokalsamfunnet, sier Dahle.
Synliggjøre frivillighet
Han tror ikke behovet for påvirkning blir mindre i framtiden.
– Hva er god kirkelig lobbyisme, Dahle?
– Det handler om å synliggjøre områder der kirken gjør en viktig innsats. Når det gjelder diakoni, handler det mye om å vise hva kirken kan mobilisere av frivillighet og at menighetene har en bred kontaktfate med de som faller utenfor i andre sammenhenger. Svekket økonomi rammer ofte også frivillighet. På kulturfeltet handler det om å løfte fram hva kirken betyr for det lokale kulturlivet både som arena og for de som driver med kor og annen musikk- og kulturvirksomhet. Synliggjøring er stikkord. Et annet anliggende er forståelse for og kunnskap om hva som er satsingsområder i egen kommune og at kirken vil spille på lag med dette.
Orden i eget hus
I invitasjonen til kurset er dialog med kommunen et sentralt tema.
– Hva er god dialog i denne sammenhengen?
Annonse
– For det første med det være orden i eget hus. Gjennom god økonomistyring viser man at penger bruktes på en god måte. Tuller du med dette, blir det mindre tillit. For det andre må du spille på lang med kommunens budsjettprosess og vite litt om hvordan kommunen jobber. Da kreves det at man har godt kontakt med den kommunale administrasjonen.
KA er i sine lobbykurs, som holdes et par ganger i året, opptatt av å utfordre de valgte medlemmene i fellesrådene til å stå fram som tydelige ambassadører for kirken, målbære kirkens interesser og ha kontakt med politikere. Lobbyisme skal ikke bare for de ansatte i kirken, framholder Dahle.
Aktive menigheter
De kirkelige fellesrådene er organ for alle sokn i en kommune. Dahle er opptatt av at lobbyvirksomhet overfor kommunene skjer på fellesrådsnivå og at det ikke er noe hver enkelt menighet skal drive med.
- På den annen side ser vi at når menighetene er flinke til å vise bredden i sitt arbeid, går lobbyismen mye lettere: «Se hva vi får til av de kronene vi får. Får vi mer, skapes det enda mer.» Menighetsrådene må dras aktivt inn i prosessene.
Fra årsskiftet er kirkeloven erstattet med trossamfunnsloven. Den fastslår at norske kommuner fortsatt spiller en nøkkelrolle i finansieringen av Den norske kirke. Tros- og livssynspolitikken sorterer under Barne- og familiedepartementet, som i et brev av 3. desember 2020 tar til orde for regelmessige møter mellom lokalkirken og kommunen.
Tåle dagslys
Lobbyvirksomhet kan være så mangt: Skjulte prosesser, hemmelige møter og nettverksbygging bak lukkede dører er absolutt ikke det den kirkelige arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen KA oppmuntrer til.
Annonse
– Kirken lever av tillit. Alt det vi driver med på dette feltet må tåle dagslys og ha en høy etisk standard. Det betyr ikke at man ikke kan ha uformell kontakt med kommunepolitikere. Det er en naturlig del av lokaldemokratiet at man inviterer politikere til en kopp kaffe, til en festlig begivenhet eller til en hverdag med mye aktivitet slik at det blir synliggjort hva kirken betyr i et lokalsamfunn, sier Dahle.
Det dummeste
Han tror det er klokt å forberede seg på en framtid der kampen om budsjettkronene blir sterkere. Ikke minst er en han spent på hvordan bevilgningene til kirken blir når kommunene skal lage budsjett for 2022. Koronaen har som kjent tæret på kommuneøkonomien i form av inntektssvikt og utgiftsøkning.
– Hva er det dummeste man kan gjøre i den kirkelige lobbyvirksomhet?
– Vi gir som hovedråd at man ikke syter og klager over for lite penger, men heller viser hva man får til og vil satse på hvis bevilgningene økes. Politikere er lei av syting. Det svekker relasjonen og motivasjonen til å opprettholde eller øke bevilgningene. Noen ganger er det grunn til å klage, men i utgangspunktet er det en dårlig strategi.
– Er det andre grøfter lobbyistene kan falle i?
– Selv om statskirkeordningen er avviklet, har Den norske kirkes fortsatt en spesiell plass på tros- og livssynsfeltet. Denne posisjonen må brukes med klokskap og ikke på en måte som setter andre tros- og livssynssamfunn i skyggen.
Representant for flere
Annonse
Etter den nye loven får ikke tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke lenger kommunale tilskudd. Disse tilskuddene beregnes og utbetales av staten.
KA er likevel opptatt av at Den norske kirke lokalt kan framstå som «en slags representant for alle tros- og livssynssamfunn» i kontakten med kommunen og kan på løfte fram betydningen ulike menigheter har i et lokalsamfunn.
– Mange steder er kirkebyggene i bruk av langt flere enn Den norske kirkes medlemmer. De leies for eksempel ut til migrantmenigheter med tilknytning til andre trossamfunn. Kirkebyggene har langt bredere rolle enn bare å være til for sine medlemmer, sier han.
