Slik knekker du julemytene

I en serie på fire artikler utforsker Dagen vanlige myter om julen og Jesus. Du kan lese artikkel nummer to her:

------

Juleskepsis: De fire fredagene frem mot jul publiserer artikler om fire vanlige påstander om Jesus og jul, som er så utbredte og ubekreftede at de litt populistisk kan kalles myter. Før jul i fjor publiserte organisasjonen Damaris Norge en rekke filmer med tittelen «Skeptikerens guide til julen», der Bjørn Hinderaker knekket myter som julenøtter.

Vi kontakter NLA-høgskolelektoren for å innlede vår egen serie om julemyter.

– Hvorfor laget dere en slik guide?

– Julen er fylt av hyggelige eventyr, om julenisser, «Blåfjell», Askepott, og Disney. I tillegg har vi alle de kristne julespillene om Betlehemsstjernen, de hellige tre konger osv. I en slik brygg av hygge og eventyr er det veldig lett å glemme at evangeliene nettopp ikke er eventyr. Hensikten med serien var å åpne øynene for at evangeliene faktisk dreier seg om virkelig historie og vår virkelige verden. Tekstene har en klar, historisk forankring og en brutal realisme, forteller Hinderaker som er ansatt på NLA Høgskolen Gimlekollen, men befinner seg i Mombasa på Kenyas kyst når vi får tak i ham.

Legendepreget

Skepsis kan være så mangt, forteller Hinderaker. Den kan være åpen og kritisk undersøkende, eller den kan være lukket og forutinntatt.

– På nettet kan du finne de hardbarkede som hevder Jesus ikke har eksistert. Ikke minst en del unge er påvirket av denne diskusjonen etter å ha møtt det på nettet. Mange av disse er ivrige etter å diskutere, og kristne har ofte ikke kunnskap til å svare, sier Hinderaker.

Han tror den vanlige nordmann antar at Jesus har eksistert, men at evangeliene er legendepreget og til dels uhistoriske. Da Vinci-kodens påstand om at evangeliene ble til på 300-tallet under keiser Konstantin lever fortsatt, sier han.

– Og så har du de som tenker at historisiteten er helt likegyldig; Det eneste som betyr noe er hva fortellingene gjør med oss. Det er kanskje den siste type skepsis som er vanskeligst å forholde seg til, mener Hinderaker.

– Det virker som om mange ikke er vant med å stille spørsmål ved sin egen skepsis, om den er velbegrunnet.

Useriøs myte

Men hva så med ukens myte: At Jesus Kristus er en person vi ikke kan vite noe som helst om?

– Du finner slike ideer på nettet, men ikke blant seriøse historikere. Det er meget pinlig at ateisten Richard Dawkins i sin «Gud - en vrangforestilling» hevder det er grunnlag for å stille spørsmål ved Jesu eksistens. Fagpersonen han henviser til er ikke historiker, men professor i tysk språk. Til og med den sterkt kritiske ateisten Bart Ehrman konkluderer klart med at Jesus har eksistert og at en total Jesus-skepsis ikke kan tas seriøst av historikere, slår Hinderaker fast.

– Hvor kommer oppfatningen fra?

– Vi har jo filmer som Zeitgeist, som var populær på nett. Så henger nok ideene fra gamle store teologer som Rudolf Bultmann fortsatt igjen: Han hevdet evangeliene var menighets-teologi og at vi kunne vite lite fra disse om den historiske Jesus. Og det er her Jesusforskningen har endret seg totalt.

Tvert imot

Bjørn Hinderaker hevder altså at Jesusforskningen ikke har gått mot en avvisning av Jesu historisitet, men snarere tvert imot.

– En av grunnene er at man har gått bort fra å spesialbehandle evangeliene, som en egen type dokumenter, og til å se dem som andre kilder fra antikken. Da ser man at disse kildene faktisk ligger godt an ut fra historiske kriterier. Gjennom de siste 50 års Jesusforskning har man gjenoppdaget en rekke viktige forhold, sier Hinderaker og ramser opp:

Jesu jødiskhet; han passer inn i det jødiske miljøet i sin tid og må forstås ut fra det.

Evangeliene som biografier: Mens man tidligere så evangeliene som en egen sjanger, er det nå bred enighet om at de ligger nærmest antikkens gresk-romerske biografier.

Arkeologi: Arkeologien har bekreftet mange av opplysningene i evangeliene. Faktisk ansees Lukas å være en veldig nøyaktig historieskriver: I Apostlenes Gjerninger gir Lukas mange detaljer om geografi, kultur, politikk, administrasjon og andre forhold.

Navn: I de siste årene har det blitt argumentert med at navnebruken i evangeliene viser at de må være knyttet til øyenvitneskildringer, basert på statistikken av navnebruk blant jøder i antikken.

Liturgi: En annen interessant oppdagelse er at de eldste elementene vi har i NT, formlene, bekjennelsene, hymnene i Paulus’ brev, og som han har fra andre, må være veldig gamle. Og det er i akkurat disse vi finner tilbedelsen av Jesus som guddommelig.

– Hvilke forskere står i front for disse funnene?

– Blant fagfolk er ikke båser og merkelapper viktig: det viktige er hvordan man arbeider og om argumentene man fremfører er overbevisende. Noen forskere som har vært særlig viktig her er N.T.Wright, Richard Burridge, Larry Hurtado, Mike Licona og Richard Bauckham.

Kort fortalt

Det hevdes altså at evangeliene bærer preg av å være biografier i en gresk-romersk sjanger. Men det betyr ikke at vi bør sammenligne dem med moderne biografier, understreker Hinderaker.

– Biografier i dag er ofte langdryge saker som gjenforteller livet i kronologisk orden. De dveler ofte ved oppvekst og formingsfaktorer. Gresk-romerske biografier fra antikken samsvarer med evangeliene både i at de var mye kortere, har lite vekt på oppvekst, og i at de vektlegger utsagn og handlinger som gjenspeiler personens karakter. Et sant bilde av personen er viktigere enn kronologiske detaljer.

Dette betyr ifølge Hinderaker at vi skal lese dem som skildringer av virkelige personer og hendelser, og at vi kan forstå hvorfor mye som ville vært interessant er utelatt.

– Det betyr også at vi kan forvente forskjeller mellom evangeliene for eksempel når det gjelder kronologi, og at vi kan forvente at de forsøker å tydeliggjøre Jesu karakter og budskap gjennom det de forteller.

Stole på?

Men kan det sies at vi i dag har en nokså unison omfavnelse av evangeliene som biografiske fremstillinger av Jesu liv, basert på øyevitneskildringer og skrevet ned i rimelig kort tid etter Jesu død? Hinderaker mener man ikke skal forvente noe unisont bilde.

– I spørsmålet om hvorvidt evangeliene bør ansees som biografier i gresk romersk forstand, er det bred enighet. På spørsmålet om de ble skrevet kort tid etter begivenhetene, må vi egentlig spørre hva vi skal sammenligne med. Hvis vi sammenligner med antikke biografier, som kunne skrive om hendelser som lå over 100 år tilbake i tid, så vil evangeliene kunne sies å være skrevet etter kort tid. Spørsmålet, enten tidsrommet er langt eller kort, er om vi kan stole på kildene, sier høgskolelektoren.

Når det gjelder tidspunkt for forfattelse forteller han at det er en ganske bred konsensus om at Matteus, Markus og Lukas er forfattet mellom 60 og 80-tallet, og Johannes på 90 tallet. Noen vil helle mot å sendatere til 70-80 tallet, mens andre vil argumentere for tidligere forfattelse. Han peker på den engelske biskopen og teologen J.A.T. Robinson, som argumenterte for at alle evangeliene måtte være forfattet før år 70, da Jerusalem falt og endret jødedommen for all tid.

– Når det gjelder dette med evangeliene som øyenvitneskildringer, er det ganske nye argument. Så det gjenstår å se om det overbeviser i fagmiljøene. Ikke alle er så opptatt av de første øyenvitnene, men mer av utviklingen av tradisjonen siden.

Ett unntak

Evangeliene står seg altså godt som historiske dokumenter. Men hva om en zoomer inn på historien om Jesu fødsel?

– Moderne mennesker har problem med undre og engler, noe som ikke er fremmed for andre kulturer og tider. Men masse opplysninger både i Lukasevangeliet og Apostelgjerningene er gitt for å kunne plassere historien presist. Vi kjenner figurene, det er med ett unntak rett sted og tid og hendelsene samsvarer med det vi ellers vet. Det er imponerende for et så stort materiale.

– Hva er unntaket?

– Kvirinius. Vi vet at han fantes, og at han var en syrisk stattholder som hadde folketellinger. Men vi har problemer med plasseringen, år 7-5 f. Kr. Det ser ut til å være i konflikt med den jødiske historikeren Josefus’ opplysninger. Men så mye annet er bekreftet hos Lukas, og han er en så nøyaktig historiker at det uansett er grunn til å feste lit til hans beretninger.