DOMKIRKEN: En kvinne passerer Domkirken i Bergen en tidlig morgen i advent.

Slik møter bispekandidater bekymring for liberal kirke

De nominerte i Bjørgvin svarer på spørsmål om egen trosreise, samboende prester og vår tids største utfordringer mot kristen tro.

Publisert Sist oppdatert

Seks kandidater er aktuelle som ny biskop etter Halvor Nordhaug. Bispedømmerådet hadde nominert fem, men denne uken ble det kjent at listen blir supplert med Kjersti Gautestad Norheim. Det skjer etter at det er samlet inn 125 underskrifter til støtte for hennes kandidatur fra alle prostiene i bispedømmet.

Etter en rådgivende kirkelig avstemning med både lokale og nasjonale instanser, skal tre kandidater stå igjen 6. januar. Den nye biskopen i Bjørgvin bli tilsatt av Kirkerådet 10. februar 2023.

Dagen har stilt kandidatene ni likelydende spørsmål som de har fått anledning til å besvare skriftlig.

ANDRE GANG: Ragnhild Jepsen var også bispekandidat i Nidaros i 2017.

Ragnhild Jepsen (53), domprost i Nidaros

1. Kvifor kan du tenkje deg å bli biskop i Bjørgvin?

Eg er oppglødd av tanken på leie kyrkja i Bjørgvin inn i tida som ligg framfor oss. Kyrkja skal vitne om Kristus, gje menneske håp og vere ei tydeleg stemme i samfunnet. Eit mangfaldig bispedøme som Bjørgvin utfaldar dette på ulike måtar. Bjørgvin bispedøme sin visjon om å ære den treeinige Gud ved å forkynne Kristus, byggje kyrkjelydar og fremme rettferd svarer godt til det eg står for som prest.

2. Kva vil du svare dersom nokon spør kvifor du er kristen?

Dåpsdagen min er 11.januar 1970. Då fekk eg ei tru og vart innlema i Kristusfellesskapet. Den trua har vekse i meg til noko som eg kviler i og lever i.

3. Kva impulsar, miljø eller personar har prega deg mest som truande?

Eg ser ein veg gjennom livet mitt av ulike miljø og menneske som har vore viktige for meg: Eg vaks opp i ein kristen, kulturopen heim. Eg har fadrar som på ein særleg måte har bedt for meg og vist omsorg. I ungdomstida var det miljøet på bedehuset som var formande. Som student vart eg engasjert i økumenisk arbeid. Og som prest i Østerdalen og ved Nidarosdomen har eg fått vere med menneske i sorg og glede, i gudsteneste og kvardag. Kyrkjemusikken og liturgien finn eg óg stor glede i. Det er trusstyrkande for meg å sjå Guds leiing gjennom alt dette. Det er denne vegen som har gjort meg til den eg er som menneske og kristen.

4. Kva kristen bok, utanom Bibelen, vil du tilrå folk å lese?

I adventstida tek eg alltid fram att Edvard Hoems bok «Kristusfigurasjonar». I boka trer Kristus fram for oss på ulikt vis og nye måtar – med dei menneska han var saman med på jorda. Det er ei av dei vakraste bøkene eg veit. Edvard Hoems dikting kjem eg alltid attende til, både salmane og romanane.

5. Korleis tenkjer du om vigsel av likekjønna par i Den norske kyrkja?

Eg er glad for vigselsliturgien av 2017 og at vi kan be om Guds velsigning over samlivet mellom to menneske som vil leve trufast saman. Eg anerkjenner at vi har to ordningar for vigselsliturgi, og vil legge godt til rette for at folk skal bli respektert for det i kyrkja.

6. Er du open for å ordinere sambuande prestar?

Å bli vigsla til kyrkjeleg teneste handlar om å stille livet sitt til disposisjon for å formidle kyrkja sin bodskap. Det krev av den som ynskjer ordinasjon at ein lever ope og i tråd med det kyrkja står for. Vigsling vil skje etter samtale med biskopen, der livsførsel og teologisk standpunkt kjem fram. Ein samtale om samliv vil vere del av dette, og eg ser ikkje at sambuarskap naudsynleg skal vere til hinder for ordinasjon.

7. Kva bodskap har du til dei som er urolege for at Den norske kyrkja blir for liberal?

Evangeliet om Jesus Kristus må vere kjernen i forkynning og formidling. Kyrkja si historie viser oss at vi ikkje alltid har vore i stand til å forstå evangeliets frigjerande kraft. Evangeliet set menneske fri, - frå skam, frå urett og frå synd. Radikaliteten i Kristusforteljingane skal vi aldri slutte å ta inn over oss.

8. På kva område blir kristen tru og tenking særleg utfordra i dag?

Ved at menneska blir lete over til seg sjølv i så mange delar av livet: Vi skal finne vår eigen veg, vi skal vere spesielle og unike og blir målt av oss sjølve og dei rundt oss etter kva vi presterer. Eg vil så gjerne formidle fellesskapet i kyrkja, og bodskapen om at vi er verdifulle som Guds skapningar uansett kva for menneskelege mål av suksess vi set for kvarandre. Det har vi i kyrkja eit særleg ansvar for å formidle og forkynne inn i heile samfunnet.

9. Kvifor skal unge menneske bli prestar?

Fordi det er den finaste jobben eg kan tenke meg! Det er ei gåve å få leie kyrkjelyden, forkynne evangeliet for menneske i alle aldrar og vere ein truverdig medarbeidar i fellesskapet av tilsette og frivillige i kyrkja. Og vi treng mange unge som vil gå inn i presteyrket i åra som kjem.

TYSKFØDT: Stephanie Dietrich er født i Tyskland, men kom til Norge som teologistudent på 1980-tallet.

Stephanie Diethrich (56), professor ved VID - vitenskapelig høyskole

1. Hvorfor kan du tenke deg å bli biskop i Bjørgvin?

Å bli biskop er et kall fra kirken. Jeg stiller meg til disposisjon til å bli kalt, fordi jeg tror at min teologiske kompetanse, økumeniske dialogerfaring, min ledererfaring og mine evner til forkynnelse og formidling kan være et godt grunnlag for tjenesten som biskop i Bjørgvin. Kirken trengs i hverdag og fest, og ved livets milepæler. Den norske kirke som folkekirke har en unik mulighet til å favne mange, med lave terskler og gode rom for mennesker, både med stor ov liten tro. Jeg vil være med å forme en kirke som er tydelig i sitt budskap om evangeliet, i ord og handling.

2. Hva vil du svare dersom noen spør deg hvorfor du er kristen?

Jeg tror på at Gud, fordi jeg er trygg på at det finnes en større dimensjon over livene våre; den treenige Gud som har gjort seg tilgjengelig gjennom skaperverket, gjennom Jesu liv og død og oppstandelse, og gjennom åndens virke i kirken og i verden. Min tro er tillit til Gud, den søker tilflukt hos Gud som er blitt menneske i Jesus Kristus, og vender stadig tilbake til dåpen, som minner meg om at Gud har sagt ja til meg.

3. Hvilke impulser, miljø eller personer har preget deg mest som troende?

Jeg er vokst opp i sørtysk bedehusland, og ble samtidig tidlig med i den kirkelige, økumeniske fredsbevegelsen. Det har lært meg at tro og liv, innsats for verden, må henge sammen. Den som har preget min tro mest er nok min mormor, som med sin enkle Jesustro og forkynnelse gjennom levd liv har vært pregende for meg. Når det gjelder miljøer, så har det økumeniske fellesskapet vært viktig for meg: troen er mye større enn våre konfesjonelle grenser. Gjennom dialoger og menneskemøter har jeg blitt utfordret til å tenke nytt og prøve å forstå andre, samtidig som jeg har blitt tryggere på min egen lutherske identitet.

4. Hvilken kristen bok, utenom Bibelen, vil du anbefale folk å lese?

Jeg tenker at mange slags skjønnlitteratur kan fortelle meg noe om mennesker og Gud, og dermed lære meg noen om fylden av livet, og hele skaperverket.

Når det er sagt, så blir jeg stadig på ny overrasket over Luthers Lille katekisme. Den bør alle lese! Enkel, jordnær, om enn litt gammeldags, fortolkning av hva kristen tro er.

5. Hvordan tenker du om vigsel av likekjønnede par i Den norske kirke?

Jeg støtter Den norske kirkes vedtak i denne saken, som gjør klart at alle som søker vigsel i Dnk skal bli tatt i mot og ønsket velkommen, samtidig som prester med et annet teologisk syn fortsatt må kunne reservere seg. For meg er det viktig at dette ikke er en kirkesplittende sak, og at mennesker som søker kirkens vigsling, blir møtt på en god måte.

6. Er du åpen for å ordinere samboende prester?

Jeg mener at kirken fortsatt bør holde fast ved ekteskapet som den beste ordningen for forpliktende samliv. Samtidig så må den enkelte biskopen ha frihet til individuelle vurderinger i samtalen med kandidatene.

7. Hvilket budskap har du til dem som er urolige for at Den norske kirke er blitt for liberal?

Den norske kirke har alltid rommet mange teologiske forskjeller. Dens styrke er dens mangfold. Jeg liker ikke båser som låser menneskene til kategorier som konservativ og liberal. Det viktige er at kirken holder fast ved det som gjør kirken til kirken, troen på den korsfestede og oppstandne Jesus, og enheten om ord og sakrament. Så får vi gå veien sammen, og lytte til hverandre, slik disiplene gikk på veien til Emmaus.

8. På hvilke områder blir kristen tro og tenkning særlig utfordret i dag?

Kirkens budskap må oppleves som relevant for menneskers liv og forståelig. Kirkens fellesskap må være åpne og gjestfrie, med lave terskler. En særlig utfordring for kristen tro er at stadig flere ikke opplever den som relevant. Vi som kirke må kunne fortolke troen på en livsnær og meningsfull måte for mennesker flest. Jeg har tro på at frivillighet og diakoni vil spille en stadig større rolle for å møte denne utfordringen.

9. Hvorfor skal unge mennesker bli prester?

Fordi det knapt finnes maken til meningsfull og variert jobb, det unge mennesker kan få brukt hele seg!

TV-PERSONLIGHET: Sunniva Gylver har medvirket i flere programserier på tv, vært styreleder i Norges KFUK-KFUM og skrevet flere bøker.

Sunniva Gylver (55), sokneprest i Fagerborg menighet i Oslo

1. Hvorfor kan du tenke deg å bli biskop i Bjørgvin?

Biskop er en spennende og annerledes rolle å utforske; inn mot ansatte og frivillige, og ut mot bredden av folkekirken og samfunnet som helhet. Jeg vil gjerne være med å inspirere og representere Den norske kirke framover, med enda større plattform og tyngde enn jeg hittil har hatt. Jeg har bodd i Bergen og elsker byen, og jeg har vært reiseleder i flere deler av bispedømmet. Jeg kjenner mange bra vestlendinger og tror vi kan være en bra match.

2. Hva vil du svare dersom noen spør hvorfor du er kristen?

Jeg kan ikke la være. Jeg vokste opp i et miljø preget av kristen tro, med slekt og venner som tenkte og trodde forskjellig. Nå er jeg kristen fordi jeg opplever meg sett, elsket, frelst og utfordret av den treenige Gud og næres av kirkens fellesskap. Evangeliet er den mest troverdige og livgivende beretningen jeg kjenner; om Gud, meg selv, verden og virkeligheten. Troen gir meg håp og kjærlighet – midt i alt som er.

3. Hvilke impulser, miljø eller personer har preget deg mest som troende?

Mitt åndelige hjem har alltid vært Den norske kirke, og den tverrkirkelige Korsvei-bevegelsen. Dessuten har årene ute (Venezuela, USA, Madagaskar) gitt meg stor inspirasjon fra andre tradisjoner og konfesjoner. Å ha nærmeste familie og flere venner med annen tro og livssyn enn meg selv, har også preget min tro.

4. Hvilken kristen bok, utenom Bibelen, vil du anbefale folk å lese?

Nadia Bolz-Weber: «Å finne Gud i feil folk». Jeg elsker at den er oversatt til et saftig nynorsk.

5. Hvordan tenker du om vigsel av likekjønnede par i Den norske kirke?

Jeg vier likekjønnete par, og har gjort det med glede siden kirken åpnet for dette. For meg er det en naturlig konsekvens av at jeg ikke forstår homofilt samliv som synd. Som eventuell biskop vil jeg ta utgangspunkt i at vi i Den norske kirke lever med to syn, og arbeide for gode løsninger som gjør at både kirkelig ansatte og mennesker som ønsker å gifte seg i kirkelig regi, opplever seg ivaretatt.

6. Er du åpen for å ordinere samboende prester?

Det er ønskelig at vi som prester og kirke tydelig løfter fram ekteskapet som den beste ramme for samlivet, og samtidig lytter godt og oppleves som gode samtalepartnere om samliv. Dette ville jeg også søke å praktisere i ordinasjonssamtalen.

7. Hvilket budskap har du til dem som er urolige for at Den norske kirke er blitt for liberal?

Den norske kirke rommer et stort spenn. Jeg tror det gjør vår tro og teologi sunnere og sannere, selv om det kan være krevende. Som folkekirke må vi tilstrebe max åpenhet og tydelighet på samme tid. Vi må våge nye uttrykk og lytte til andre stemmer, og samtidig alltid bekjenne og peke på Jesus Kristus, korsfestet og oppstanden.

8. På hvilke områder blir kristen tro og tenkning særlig utfordret i dag?

I dag blir kristen tro og tenkning særlig utfordret av en sekulær naivitet: en oppfatning om at det ikke-religiøse er livssynsnøytralt, og så kan de religiøse legge til Gud som en slags «side order». Som folkekirke har vi en stor utfordring i å formulere og kommunisere et evangelisk trosforsvar som oppleves troverdig og forståelig for folk flest, og som evner å kombinere ydmykhet og frimodighet på kirkens og troens vegne.

9. Hvorfor skal unge mennesker bli prester?

Å være prest er verdens mest givende og meningsfulle jobb. Den holder oss nær troens kilder, og nær menneskers sorger og gleder.

FORSVARET: Nils Terje Lunde har hatt tenesta si i det som tidlegare heitte Feltprestkorpset, no Forsvarets trus- og livssynskorps.

Nils Terje Lunde (51), nestkommanderande i Forsvarets trus- og livssynskorps

1. Kvifor kan du tenkje deg å bli biskop i Bjørgvin?

Skal Den norske kyrkja halde fram som ei brei folkekyrkje som femner mangfaldet, må det og vere eit mangfald blant biskopane. Det gjeld i teologisk syn, men og i erfaring. Eg har mi erfaring frå den kyrkjelege tenesta i ei av dei store samfunnsinstitusjonane, Forsvaret. Den erfaringa eg har med omstilling av denne tenesta etter bortfallet av statskyrkjeordninga og korleis me klarte å sikre tenesta for framtida, er kompetanse som vil kome godt med i Den norske kyrkja.

2. Kva vil du svare dersom nokon spør kvifor du er kristen?

Eg er kristen fordi eg vart døypt som liten og fekk lære Jesus og den kristne trua å kjenne i familie og nærmiljøet. Eg opplever at trua på Jesus er eit fundament i livet mitt som gjer meining, tryggleik og von. Det er både eit ankerfeste og navigasjonsmerke.

3. Kva impulsar, miljø eller personar har prega deg mest som truande?

Eg har mi bakgrunn frå bedehusrørsla og er aktivt med der også no. Vektlegginga av Jesus, misjonen og lekfolks ansvar har eg med meg derifrå. Dette er perspektiv som er viktige å løfte fram i kyrkja.

4. Kva kristen bok, utanom Bibelen, vil du tilrå folk å lese?

Ein klassikar er «Steingrunnen» av Bo Giertz, som eg fyrst las som ung og sidan har lest fleire gonger.

5. Korleis tenkjer du om vigsel av likekjønna par i Den norske kyrkja?

Med det spennet som er i kyrkja meiner eg modellen med to likestilte syn er ei tenleg ordning. Den varetek integriteten til dei av oss som har det teologiske synet at ekteskapet er mellom mann og kvinne.

6. Er du open for å ordinere sambuande prestar?

Det er eg ikkje. Ei av oppgåvene til prestane er å utføre ekteskapsvigsle. Når Den norske kyrkja lærer at ekteskapet er Guds gode ordning for samlivet, kan ikkje ein prest velje å innrette seg i strid med dette i samlivet sitt. Det må vere samklang mellom liv og lære.

7. Kva bodskap har du til dei som er urolege for at Den norske kyrkja blir for liberal?

I ei folkekyrkje er det folk som engasjerer seg som pregar utviklinga. Om ein meiner kyrkja blir for liberal må ein engasjere seg.

8. På kva område blir kristen tru og tenking særleg utfordra i dag?

Overordna er det i synet på verda og røyndomen. Det er ei galopperande sekularisering. Meir spesifikk er det særleg utfordringar knyta til bioetiske spørsmål. Her er det viktig at kyrkja deltek i debatten i samfunnet.

9. Kvifor skal unge menneske bli prestar?

Evangeliet må forkynnast for nye generasjonar. I eit samfunn som blir meir og meir sekulært og mangfaldig har dette aldri vore meir maktpåliggande og utfordrande. Difor er det viktig at unge menneske blir prestar og vert med i denne store oppgåva.

TILLITSVALGT: Kjersti Gautestad Norheim er prestenes representant i Bjørgvin bispedømmeråd og dermed også medlem av Kirkemøtet.

Kjersti Gautestad Norheim (49), sokneprest i Birkeland

1. Kvifor kan du tenkje deg å bli biskop i Bjørgvin?

Bjørgvin bispedøme sin visjon er at vi saman skal æra Den treeinige Gud ved å forkynna Kristus, byggja kyrkjelydar og fremja rettferd. Kyrkja må heile tida leita etter nye måtar å utføra dette oppdraget på, måtar som gjer at menneske i dag oppdagar evangeliet om Kristi ubetinga nåde. Kyrkje og samfunn er i ei brytningstid, der kyrkjas rolle og posisjon er i endring, og nettopp i ei slik tid ønskjer eg å bidra ved å ta leiaransvar.

2. Kva vil du svare dersom nokon spør kvifor du er kristen?

Eg er kristen fordi eg treng Gud. Verda vi lever i er sårbar på så mange vis. Som menneske ber vi i oss evna til å gjera både godt og vondt. Hos Jesus finnest det tilgjeving, og eg treng den nåden. Trua på ein Gud som skapte oss, elskar oss og går med oss gir meg håp både for dagen i dag og for framtida.

3. Kva impulsar, miljø eller personar har prega deg mest som truande?

Eg vaks opp på ein stad der kyrkja og organisasjonane samarbeida godt og tett. Saman med oppveksten i ein kristen heim var dette med på å forma trua mi. Slik lærte eg at trua kan ha ulike uttrykk. Det som likevel har prega meg mest, var åra som misjonær i Estland. Det å gjera teneste i ei kyrkje i eit så sekulært land, som hadde tolt så mykje motstand under sovjettida og likevel held fram med å samla seg om Ord og sakrament vart for meg eit sterkt vitnesbyrd om den krafta som ligg i evangeliet.

4. Kva kristen bok, utanom Bibelen, vil du tilrå folk å lese?

I boka Contemplative Youth Ministry av retreat-leiaren Mark Yaconelli, minner han oss om å sjå på den faktiske røyndomen med eit langt, kjærleg blikk. For meg har det blitt ei viktig setning som utfordrar meg til å prøve å sjå menneske og hendingar med Gud sine auge.

5. Korleis tenkjer du om vigsel av likekjønna par i Den norske kyrkja?

Ekteskap har i den kristne tradisjonen blitt forstått som ei ordning for samlivet mellom éi kvinne og éin mann. Det finnest det gode grunnar for å halda fast ved. Samstundes er det også vektige argument for å opna for kyrkjeleg anerkjenning av forpliktande likekjønna samliv. I Den norske kyrkja er det rom for å bruka to ulike vigselsliturgiar. Om eg skulle bli biskop, vil eg sjølvsagt, saman med prostane, sørgja for at det er gode ordningar slik at alle likekjønna par som ønskjer vigsel i kyrkja skal få tilgang til dette. Eg vil også sikra at dei blant prestane som ikkje ønskjer å gjennomføra ein slik vigsel, skal få sleppa det.

6. Er du open for å ordinere sambuande prestar?

Den siste tida har det kome fram at praksis knytt til ordinasjon av sambuande prestar varierer frå bispedøme til bispedøme. Det er då naturleg at bispekollegiet snakkar saman om korleis ein handterar ulik praksis. Eg tenkjer samstundes at korleis vi organiserer dei næraste relasjonane i liva våre er eit spørsmål som det er naturleg ta opp i ein ordinasjonssamtale.

7. Kva bodskap har du til dei som er urolege for at Den norske kyrkja blir for liberal?

Kyrkja har til alle tider vore prega av usemje. Usemje er ikkje farleg i seg sjølv, men for at kyrkja skal halda saman, må kyrkja stendig finna saman i det som gjer kyrkja til kyrkje, nemleg trua på den treeinige Gud, Jesu frelseverk i Ordet og sakramenta. Der kan vi sjå at Gud er alltid større.

8. På kva område blir kristen tru og tenking særleg utfordra i dag?

Eg trur den største utfordringa for kristen tru og tenking i Noreg i dag er likesæle.

9. Kvifor skal unge menneske bli prestar?

Mange menneske spør seg kva meininga med livet er. Som prest får eg kjenna meining i jobben kvar einaste dag. Prestekvardagen er variert, fagleg utfordrande, djupt meiningsfull og aldri kjedeleg.

BISPEVIKAR: Som domprost i Bergen har Gudmund Waaler vært stedfortreder for biskop Halvor Nordhaug.

Gudmund Waaler (59), domprost i Bergen

1. Kvifor kan du tenkje deg å bli biskop i Bjørgvin?

Eg vil gjerne vera med og bidra til at me byggjer livskraftige kyrkjelydar i Bjørgvin. I dette arbeidet er tilsette og frivillige vår viktigaste ressurs. Kyrkja blir bygd innanfrå! Det er i kyrkjelydane evangeliet blir forkynt og sakramenta blir forvalta. Eg vil bidra til at me framleis satsar på barn og unge. Eg ønskjer å vera ein leiar som viser omsorg, motiverer og inspirerer medarbeidarane til samarbeid og innsats. Eg har leiarerfaring og underviser i leiing og dogmatikk på NLA. Samtidig ønskjer eg å bidra til at kyrkja kan vera tydeleg og aktuell.

2. Kva vil du svare dersom nokon spør kvifor du er kristen?

Gud har møtt meg på ein konkret måte og eg har fått erfare Jesu vennskap heilt frå eg var liten. Gud kan ikkje forklarast, men han kan erfarast. Han har møtt meg både når eg har hatt det vanskeleg og når livet har vore godt, i bønn, i det kristne fellesskapet og i nattverden der eg får ta imot Jesu lekam og blod i brød og vin.

3. Kva impulsar, miljø eller personar har prega deg mest som truande?

Mor las Bibelen og bad med oss kvar einaste kveld i oppveksten. Jesus vart ein naturleg del av livet mitt. I ungdomstida var eg med i Laget (NKSS) og Fana KFUK/KFUM. Søndagens gudsteneste er viktig for meg. Ketil Nødtvedt, en god ven, betydde mykje i ein fase med motgang. I det siste har eg tatt initiativ til i eit kurs i åndeleg vegleiing, noko som har gitt meg mykje.

4. Kva kristen bok, utanom Bibelen, vil du tilrå folk å lese?

«Min eigen veg - frå Mao til Gud» av Tania Michelet.

5. Korleis tenkjer du om vigsel av likekjønna par i Den norske kyrkja?

Eg er for at kyrkja tilbyr vigsel for likekjønna. Eg trur ikkje det er godt for mennesket å bli tvinga til å leve åleine. Samtidig veit me at Bibelen og kyrkjehistoria framhevar det heterofile ekteskapet. Det er derfor avgjerande at me anerkjenner at det finst to syn i denne saka. Utfordringa vår er å halda kyrkja samla og sørgja for at me byggjer sterke fellesskap prega av toleranse.

6. Er du open for å ordinere sambuande prestar?

Ekteskapet er Guds gode ordning for samliv. Derfor bør dei som skal vigslast vera gifte og ikkje sambuarar. Samtidig har eg sjølv erfart at det kan vera situasjonar der me må gi unntak i ein periode av omsorg for den enkelte.

7. Kva bodskap har du til dei som er urolege for at Den norske kyrkja blir for liberal?

I møte med enkeltmenneske har kyrkja vorte utfordra til å endre sitt syn på ekteskapet, men av dette standpunktet følger ikkje at kyrkja i alle spørsmål har vorte liberal. I læra om den treeinige Gud, Kristi to naturar, sakramenta, evangeliet og forsoninga, står kyrkja fjellstøtt på vedkjenningsskriftene sine og Guds ord.

8. På kva område blir kristen tru og tenking særleg utfordra i dag?

For det første blir me utfordra som kyrkjelydar til diakonal innsats i møte med ei aukande fattigdomskrise. For det andre blir min generasjon kyrkjeleiarar utfordra av ungdommen til å ta klimakrisa på alvor. For det tredje blir me utfordra til å kjempa for menneskeverdet ved byrjinga og i slutten av livet. Kyrkja har ein viktig bodskap om håp, i ei uroleg tid!

9. Kvifor skal unge menneske bli prestar?

Prestetenesta gir ei fantastisk kontaktflate. Gjennom kyrkjelege handlingar får me høve til å formidla Jesu tilgivande kraft til menneskje i ulike livssituasjonar, undervise og inspirere til tru og etterfølging.

Powered by Labrador CMS