Slik presser Russland religiøse ledere til å støtte krigen

Dette kommer frem i en artikkel på Forum 18 News Service, en nyhetstjeneste med særlig fokus på brudd på trosfriheten i tidligere Østblokk-land.

Enkelte av lederne har opplevd situasjonen som så truende at de har forlatt landet. Blant disse er sjefsrabbineren i Moskva, Pinchas Goldschmidt, som er kritisk til krigen.

Umulig å tie

– Etter hvert som den forferdelige krigen mot Ukraina skred frem, ble vi vitne til så mye menneskelig lidelse at det ble umulig å tie, skrev han på Twitter 7. juli.

Han tilføyde:

– Det ble klart at det jødiske samfunnet i Moskva kunne bli satt i fare hvis jeg fortsatte i stillingen min.

Luthersk biskop

Også den lutherske biskopen Dietrich Brauer har forlatt Russland. Han er nå i Tyskland.

Brauer sier ifølge Forum 18 at det var et klart krav i begynnelsen av krigen at religiøse ledere skulle støtte invasjonen.

I et intervju med det tyske kirkemagasiet Die Kirche sa han at «vi er vitne til utpressing av religionen. Men vi bør ikke forlate evangeliets sannhet, for da har vi ingen fremtid.»

18. mai fjernet Putin biskop Brauer fra presidentens råd for samarbeid mellom trossamfunn, skriver Forum 18.

Gunnar M. Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær i Helsingforskomiteen, beskriver situasjonen som alvorlig:

– Å legge press på religiøse samfunn er et brudd på trosfriheten. De skal ha frihet til å operere uten at staten presser dem til å støtte en viss politikk. At presset handler om å støtte en aggressiv krig mot en suveren stat, gjør det hele enda mer alvorlig, sier han til Dagen.

– Skremmende overtramp

Også Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd, reagerer sterkt:

– Det er helt forferdelig å høre at man krever at kirken støtter krigen og nekter dem å be for fred. Når et regime viser så tydelige totalitære trekk som å overstyre kirker og trossamfunn, snakker vi om skremmende overtramp mot trosfriheten og ytringsfriheten, skriver han i en e-post.

Hermansen besøkte i sommer Ukraina, sammen med bibelmisjonsleder Bernt Greger Olsen fra Det norske bibelselskap.

– Vi vet at religiøse ledere har vært under stort press helt siden krigen brøt ut, og at flere ledere har blitt nødt til å forlate landet i vår etter å ha vist motstand mot Russlands krig mot Ukraina, uttaler Hermansen.

– Samtidig er det i situasjoner som dette at kirkene virkelig vil kunne lene seg på hverandre – yte motstand – vise samlet styrke. Det gjelder å stå sammen, hente kraft i hverandre, til å stå mot presset ovenfra, tilføyer han.

Patriark Kirill

Mest kjent av dem som støtter Putin, er russisk-ortodokse patriark Kirill.

«Patriarken har gått fra å be om fred i Ukraina til å omtale motstanderne av krigen som onde krefter og be om samling bak Putin», oppsummerer NTB.

De internasjonale reaksjonene mot patriarken har vært kraftige.

Storbritannia har satt patriarken på sanksjonsliste, fordi han støtter krigen. Da EU ville gjøre det samme, ble de imidlertid stoppet av Ungarn.

Pave Frans har bedt ham passe seg for ikke å bli Putins altergutt.

– Klarere kan en ikke si at patriarken har gjort seg til en tjener for den politiske makten, sier Gunnar M. Ekeløve-Slydal.

– Hva er din kommentar til at patriark Kirill støtter krigen i Ukraina?

– Patriarken har i lang tid støttet et politisk prosjekt som handler om å styrke den russiske sivilisasjonen. I denne sivilisasjonen inngår den ortodokse troen som en viktig komponent. Dette er blitt en av premissene for den russiske politikken for russere som bor utenfor landet, sier Ekeløve-Slydal.

– Slik har Kirill på en måte bidratt til den ideologien som ligger i bunnen for den aggressive russiske politikken, særlig i Ukraina, men også i andre stater der det bor russere, tilføyer han.

Skuffet over pinseleder

Det er likevel ikke bare patriark Kirill som støtter Putin.

Metropolitt Kornily i den gammeltroende ortodokse kirken i Russland og mufti Talgat Tadzhuddin, leder for det muslimske råd i Russland, gjør det samme.

En av Russlands mest kjente protestantiske kristenledere, biskop Sergey Ryakhovsky som er leder av pinseunionen, forsvarer også invasjonen i Ukraina, ifølge Forum 18.

– Hardt press

At fremstående religiøse ledere bøyer seg for press, viser hvor massivt presset er, mener Ekeløve-Slydal.

– Det sier meg at presset må være svært hardt, selv om jeg ikke kjenner detaljene. Det kan tenkes at presset går ut på at hvis de ikke støtter krigen, kan de miste retten til å fungere i Russland, sier han og minner om at en rekke sivile organisasjoner allerede er blitt avregistrert og derfor ikke kan fungere.

– Uansett hvor sterkt presset er, er det absolutt grunn til å kritisere kirkelederne. Det er feil av kirkesamfunn å støtte en krig på denne måten.

Fortsetter å protestere

Til tross for myndighetenes press finnes det lekfolk og religiøse ledere som fortsetter å protestere.

De blir hyppig arrestert, stilt for retten og bøtelagt, slik tilfellet også er for tusener av andre russere som daglig protesterer offentlig mot krigen, skriver Forum 18.

I april skrev flere hundre russiske prester under på et åpent brev som fordømmer krigen, ifølge NTB. De gjorde dette selv om de visste at de risikerte straffeforfølgelse under Russlands nye og strenge sensurlover.

Ortodokse

Blant dem som protesterer er det mange russisk-ortodokse. Noen av disse skal ha vært nødt til å forlate landet, melder Forum 18.

Presten Ioann Kurmoyarov publiserte tidligere i sommer en video der han kritiserte Russlands invasjon i Ukraina fra et kristent perspektiv. 7. juni ble han arrestert.

Han er siktet etter det nye forbudet mot «bevisst å spre falsk informasjon» om militæret og har sittet fengslet i St. Petersburg mens han venter på rettssak.

28. juli ble fengslingen utvidet med en måned. Da Forum 18 bad om en begrunnelse for utvidelsen, svarte Darya Lebedeva, pressesjef for domsstolen i St Petersburg følgende:

«Hvis han er fri og ikke holdes isolert, kan han fortsette sin kriminelle virksomhet, skjule seg for etterforskere, ødelegge bevis og blande seg inn i saksgangen.»

Risiko

Gunnar M. Ekeløve-Slydal sier at de som ytrer seg mot krigen, risikerer å havne i fengsel i lang tid. Han har selv en nær venn, Vladimir Kara-Murza, som nå risikerer en lang fengselsstraff.

– Han er blitt forsøkt forgiftet to ganger og risikerer nå 15 års fengsel for å ha uttalt seg kritisk til krigen.

– Det er mange andre som også er i fengsel nå fordi de har protestert mot det russiske angrepet mot Ukraina. Det viser at det er betydelige omkostninger knyttet til å gå mot regimet. Antall politiske fanger har steget enormt etter at krigen startet, sier Ekeløve-Slydal.

– Fikk kjenne krigen på egen kropp. Det var kjempeheftig