Slik reagerer norske kristne ledere på Trump-seier

Leder Andreas Nordli i Ungdom i Oppdrag er glad for at resultatet er såpass klart.

– Det gjør det vanskeligere å komme med spekulasjoner om at valget var rigget, sier han.

Han mener det viktigste Donald Trump må klare, er å samle landet. Det tror resten av verden også trenger.

Omstridt skikkelse

Blant kristne venner og samarbeidspartnere i USA merker han at Trump er en omstridt skikkelse. Inntrykket hans er likevel at spenningene var større i 2020.

– Når jeg snakker med mine amerikanske venner, har jeg inntrykk av at de ikke liker Trump og måten han uttaler seg på, men abortsynet trumfer dette. Like mye som å stemme for Trump, så stemmer de mot Harris.

Nordli har likevel ingen tro på at Trump-seieren innleder en ny æra.

– Da tror jeg du skal være ganske optimistisk, sier Nordli.

– Jeg er nok litt engstelig for «America first»-retorikken til Trump. Legger jeg godviljen til, handler det om å arbeide for sitt eget lands interesser, og det skal jo alle politikere gjøre. Men det bekymrer meg litt om det blir oppfattet som om det ligger en etnosentrisme i det, sier Nordli.

I verste fall frykter han det kan gi grobunn for rasisme.

Sjokkert over kandidatur

Sokneprest Hans Aage Gravaas i Voksen menighet i Oslo har tatt doktorgrad i USA.

– Etter å ha fulgt amerikansk politikk tett i over tredve år, skjønner jeg hvor lite jeg forstår av amerikaneres tankegang. De politiske skillelinjene og «fanesakene» har alltid vært markante, så det burde ikke overraske, men denne gangen ville jeg trodd at andre faktorer slo enda sterkere inn, sier Gravaas.

Tidligere har han vært blant annet generalsekretær i Stefanusalliansen og rektor ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole.

– Det er en stor gåte at den ene kandidaten i det hele tatt stiller til valg. Han har en rekke alvorlige rettssaker hengende over seg. Seksuelle overgrep, rasisme, økonomisk korrupsjon, politisering av rettssystemet, nepotisme, løgner, vulgær prat, trakassering av meningsmotstandere, oppfordring til angrep på nasjonalforsamlingen og koseprat med diktatorer, burde skremt ethvert partiapparat og enhver oppegående velger, sier han.

Hva Trump faktisk mener om enkeltspørsmål, som for eksempel abort, synes han heller ikke er godt å vite.

– Han ser ut til å skifte mening om enkeltspørsmål på impuls der han finner det opportunt. Hans virksomhet er ikke rammet inn av et demokratisk utformet partiprogram.

Giftig ordskifte

Gravaas mener det politiske ordskiftet er pill råttent og giftigere enn noensinne.

– Folk snakker ikke til hverandre lenger, men om hverandre i sine ekkokamre. De velger mediekanaler som utelukkende støtter deres eget syn. Kritisk journalistikk er mangelvare. Etisk refleksjon like så

Han mener det er usikkert hva valgutfallet vil bety for folk flest i USA.

– Hva dette betyr for verdensfreden, er minst like spennende. En president som truer med å svekke NATO-alliansen og som har vist at han tenker mer på seg selv enn på egne borgere og nasjonens allierte, er i alle fall lite betryggende, sier han.

Skremt av kampanje

Amerikanske evangeliske kristne har også ved dette valget vært en viktig velgergruppe.

– Ordet «evangelical» er nok blitt mer belastet enn noensinne. Det bekymrer meg, sier Gravaas.

Han mener det rammer den kristne kirkes omdømme, vitnesbyrd, misjon og samarbeidsrelasjoner.

– Trumps misbruk av religion i sin politiske kampanje skremmer meg, men åpenbart ikke amerikanske evangeliske kristne. At han nå ser ut til å slippe rettssakene mot seg, og dermed ikke blir stilt til ansvar for det han er anklaget for, skremmer dem tydeligvis heller ikke.

Mer forsonlig

Professor Jan Inge Jenssen forklarte i et intervju med Dagen tidligere i høst hvorfor han var mer bekymret for Harris enn for Trump. Med en komfortabel seier, ingen tanker om gjenvalg og mulighet for flertall i begge kamrene i Kongressen, tror han Trump vil konsentrere seg mer om politikk.

– Jeg tror vi vil få se en mindre aggressiv kommunikasjon og mer forsonlig type. Men sikker er jeg ikke, sier Jenssen.

Han jobber som avdelingsleder ved Hauge School of Management ved NLA Høgskolen.

– Valgresultatet er også et fundamentalt oppgjør med politikken til Biden og Harris. Befolkningen har ikke trodd at hun er annerledes enn Biden. Valgresultatet kan paradoksalt nok redde det Demokratiske partiet. Den ekstreme politikken de har ført, kommer trolig til å bli bremset opp. Flertallet mener dessuten at rettssystemet som har forsøkt å dømme Trump er politisert og at det som skjedde 6. januar er overdrevet.

Professoren mener de store, gamle mediene i liten grad blir trodd.

– Hvilken erstatning, for det som før var kritisk journalistikk, vi får, er et veldig interessant spørsmål, sier han.

Tror ikke på fascisme

Jenssen forventer at innsats mot illegal innvandring, skattekutt og mindre reguleringer kommer til å være Trumps viktigste prioriteringer.

– Nå får vi se om han er fascist, antidemokrat og vil ødelegge institusjoner, som mange har advart mot. Jeg har ingen tro på at det kommer til å slå til. Republikanerne er tro mot konstitusjonen, institusjonene og de demokratiske prosessene. Det vil de fortsette med.

Jenssen tror ikke at Trump kommer til å stoppe støtten til Ukraina.

– Han har aldri sagt at han vil gjøre det. Om det ikke blir en avtale ganske snart så vil støtten fortsette, men presset på Europa til å øke bidragene vil trolig forsterkes.

– Jeg er samtidig temmelig sikker på at Iran vil bli mer forsiktig og det forundrer meg ikke om krigføringen i Midtøsten stopper veldig snart.

Små forvetninger om abort

– Er det noe du er spent på i Trumps politikk?

– Jeg er litt spent på hvordan han kommer til å bruke toll, sier Jenssen.

Han forstår at det kan brukes som et sikkerhetspolitisk virkemiddel overfor Kina og Iran, men er mer skeptisk til å bruke toll proteksjonistisk.

– Jeg tror det tross alt er såpass mye tanker om frihandel blant republikanske politikere at det ikke kommer til å gjøres på en veldig gal måte.

I abortspørsmålet synes han Trump nå er mer forsiktig.

– Det synes jeg er synd, men jeg tror fortsatt at han vil være langt bedre enn alternativet. På det området er jeg ikke veldig optimistisk for at store positive endringer vil skje, men han vil bidra til å bremse utviklingen knyttet til kjønnsendringer og gutter i kvinnesport og liknende.

Vender blikket bort fra USA

Hovedpastor Torbjørg Oline Nyli i Ytre Randesund Misjonskirke tilstår at hun for fire år siden ikke hadde trodd at Trump kunne bli president igjen.

– Men jeg forstår nå at jeg ikke forstår USA. Glansen deres har definitivt falmet, landet fremstår splittet og jeg kan kjenne uro for fremtiden til den gamle storheten, uavhengig av hvem som nå vant, sier Nyli.

Hun synes det til det kjedsommelige er sagt at årets valg besto av to svake kandidater.

– Den gjengse amerikaner har forhåpentligvis stemt for politikk, ikke person, nå må vi håpe at det er det de får mest av; republikansk politikk. Som kristen leder, tenker jeg det er på høy tid å vende blikket til helt andre steder i verden for forbilder og gode eksempler på å være kirke i 2024, samtidig som vi ber for USA. Jeg tror de trenger det.

Venter store negative konsekvenser

Professor Knut Alfsvåg ved VID vitenskapelige høgskole understreker at man skal respektere valgresulatet.

– Men det er mange grunner til å beklage at en dømt forbryter og notorisk løgner med uttalt mål om å undergrave demokratiet nå får en ny periode i Det hvite hus, sier Alfsvåg.

– Det representerer en seier for et maktorientert og individ-sentrert menneskesyn som antagelig vil få store negative konsekvenser både for USA og verdenssamfunnet. Både samfunnets svakeste og miljøet vil lide under et Trump-regime, sier han.

– Sikrer kristne verdier

Faglig leder Marianne Brattgjerd i Kristent ressurssenter sier at hun som konservativ kristen ser valget som et viktig øyeblikk for USA.

– Valgkampen har synliggjort dype verdimessige skillelinjer, spesielt rundt spørsmål som religionsfrihet, abort, familieverdier og forståelse av kjønn. For meg representerer dette valget en mulighet til å bevare en politisk retning som ivaretar disse verdiene i samfunnet, sier hun.

Med republikansk flertall i Kongressen håper hun konservative prinsipper vil få større gjennomslag.

– Fra et kristent perspektiv er dette valget derfor svært viktig. Det handler om å sikre at kristne verdier fortsatt får plass i samfunnet, noe jeg ser som avgjørende for nasjonens moralske retning og fremtid, sier hun.

Rettferdighet i Midtøsten

Nestleder Tomas Moltu i Konservativt har vært en aktiv talsmann for Trump i en årrekke.

– Det er en gledens dag! Republikanerene ligger an til å gjøre rent bord etter valget i USA. Trump blir president og det får stor betydning for hele verden, også Norge. Det har vært et valg hvor økonomien for vanlige folk har vært avgjørende. Vanlige arbeidere har har ønsket seg bedre økonomi enn de fikk under Biden, sier Moltu.

– For mange kristne har naturligvis Ja til livet vært avgjørende. Harris ønsket å omgjøre Trump sin innstramming av abortloven fra sist han var president. Det blir det nå ikke noe av. Det viktigste landet i verden vil vise vei på viktigheten av barnet i mors liv

Moltu mener man kan forvente rettferdighet i Midtøsten.

– Trump har stått med Israel, og vi håper han vil fortsatt vil gjøre det. Vi gleder oss over at Republikanernene har vunnet valget og kan se frem til fire år hvor frihet og trygghet blir viktig. Vi kan glede oss over at partiet som tar styringen i USA verdsetter kristne verdier og at bølgen av woke nå er over.

– Ikke nødvenddigvis åndelig oppsving

Hovedpastor Sten Sørensen i Ålgård baptistmenighet forteller at hans magefølelse var at Trump ville gå av med seieren.

– Mine evangelikale venner puster lettet ut og takker Gud, da alternativet var en langt større liberalisering og sekularisering, ikke minst i forhold til abort, sier Sørensen.

– Det blåser en konservativ vind i mange land, men den trenger ikke nødvendigvis å gi et åndelig oppsving. Guds Rike vokser uavhengig av politiske systemer. Det ser vi tydelig hos forfulgte kristne i totalitære land. Heldigvis står evangeliet og Guds kirke på egne bein. På sannhetens støtte og grunnvoll. Det fyller meg med håp.

Leder Joakim Magnus i tankesmien Skaperkraft konstaterer det enkle faktum at flertallet av amerikanske velgere heller vil ha politikken Trump førte fra 2016 til 2020 enn den Biden har ført fra 2020 til 2024.

– Fra et kristent perspektiv tenker jeg uansett vi skal være varsomme med å legge for mye håp i politiske ledere. Det tror jeg det også er bibelsk grunnlag for. Som kristne er vi kalt til å be for lederne våre, enten vi liker dem eller ikke. Det viktigste er at vi ber den bønnen Jesus lærte oss, at Guds vilje må skje på jorden som i himmelen, sier Magnus.

– Hva mener du med at kristne kan legge for stort håp i politiske ledere?

– Det er fort gjort å tenke at Trump eller Harris skal være en redning for USA, men vi må se på underliggende utfordringer. Jeg tror ikke disse så lett løses av dem som sitter på toppen, selv om politikken de fører selvfølgelig får konsekvenser. Det er synden som er vårt største utfordring. Uansett valgresultat er det en tid for at kirken reiser seg og forkynner evangeliet.