Slik skal 
asylpraksisen granskes

Behandlingen av asylsøknader fra kristne iranere fikk knusende kritikk i en rapport som torsdag ble lagt frem av NOAS, Norsk organisasjon for asylsøkere.

Det betente spørsmålet om hvordan konvertitter behandles i Norge skal utredes og sammenlignes med FNs retningslinjer og EUs statusdirektiv. Det ligger i samarbeidsavtalen mellom KrF og Venstre og regjeringspartiene. Til nå har det ikke vært kjent hvordan dette i praksis skulle følges opp.

Ekspedisjonssjef Terje Sjeggestad i Justisdepartementet sendte i slutten av mai oppdraget over til Utlendingsdirektoratet (UDI). De skulle selv ta stilling til om de selv ville utføre oppdraget med nødvendig bistand fra Utlendingsnemnda, eller om det ville være mer hensiktsmessig at en ekstern institusjon får oppgaven.

Advarer

Opplysningen om bekymrer KrFs stortingsrepresentant Geir Bekkevold, som var med å fremforhandle asylavtalen med regjeringspartiene og som var til stede da Noas presenterte sin rapport i forrige uke. Han håper at UDI sendte oppdraget videre.

– De bør ikke sitte på begge sider av bordet, sier Bekkevold.

– Skal vi gjøre dette grundig, bør noen som ser på dette med helt nye øyne ta på seg oppdraget. Så jeg vil anbefale UDI å be eksterne om å gjøre akkurat den jobben, sier Bekkevold.

– Men har ikke UDI høy kompetanse nettopp på disse spørsmålene?

– UDI har høy kompetanse når det gjelder hele innvandringsfeltet. Akkurat denne saken, særlig sett i lys av NOAS-rapporten, så bør vi tillate oss at noen andre gjør vurderingene med friske øyne.

– Kunne ikke UDI fått et sterkere eierforhold til konklusjonene hvis de gjorde arbeidet selv?

– Dette kan ikke bare bli en gjennomgang i UDI av egen praksis. Når man har lagt seg på en praksis som er så kritikkverdig i forhold til FNs anbefalinger og EUs statusdirektiv, mener jeg at noen andre bør se på dette. Jeg betviler ikke kompetansen i UDI, men jeg er redd for at man får behov for å forsvare praksisen. Da kommer man ikke ett skritt videre, sier Bekkevold.

Setter det ut

Dagen fikk fredag bekreftet at UDI har besluttet å ikke gjøre utredningen selv, men sette den bort til andre.

– Det er mest hensiktsmessig at dette arbeidet blir gjort uavhengig av UDI. Vi er i ferd med å se på hva slags prosjekt dette vil bli og hvem som skal få oppdraget, opplyser kommunikasjonsdirektør Ingeborg Grimsmo til Dagen.

Opplysningen beroliger Bekkevold.

– Det er en klok avgjørelse av UDI, sier han.

Oppskriften

I brevet fra Justisdepartementet til Utlendingsdirektoratet gir Sjeggestad en detaljert beskrivelse av hvordan oppdraget skal løses:

Først skal det lages en oversikt over hvordan UDI og UNE har behandlet asylsøknader fra konvertitter og seksuelle minoriteter. Rapporten skal både kartlegge omfanget av saker, hvilke rettslige og andre kilder som legges til grunn når sakene behandles. Rapporten skal også gå gjennom hvordan hver enkelt sak vurderes trinn for trinn for å avgjøre om asylsøkeren har et beskyttelsesbehov eller ikke. Deretter skal den norske praksisen sammenlignes med relevante retningslinjer og anbefalinger fra FNs Høykommissær for flyktninger og bestemmelser i EUs statusdirektiv.

Frist for rapporten er 31. desember.

– Greit oppdrag

Bekkevold konstaterer at oppdraget ser greit ut i forhold til slik avtalen med regjeringspartiene.

– Dersom norsk praksis ikke er i samsvar med internasjonale retningslinjer, så må vi endre norsk praksis.

Internasjonal rett

FNs Høykommissær for flyktninger understreker at religiøs tro er så grunnleggende for et menneskes identitet at man ikke kan tvinges til å skjule, endre eller gi avkall på den for å unngå forfølgelse.

I en dom fra 2012 understreker EU-domstolen med henvisning til EUs statusdirektiv at myndigheter ikke kan forvente at en asylsøker skal avstå fra religionsutøvelse i sitt hjemland for å unngå forfølgelse.

Den rødgrønne regjeringen avviste å styrke konveritters rettigheter etter EU-dommen med henvisning til at den ikke er direkte bindende for norske myndigheten.

Daværende statssekretær i Justisdepartementet, Pål Lønseth (Ap), uttalte også at de norske asylvurderingene ikke var annerledes enn den praksisen EU-domstolen skisserer.